{"id":2028,"date":"2019-02-11T13:31:56","date_gmt":"2019-02-11T12:31:56","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=2028"},"modified":"2019-02-27T15:38:19","modified_gmt":"2019-02-27T14:38:19","slug":"strukturkonferanse-storre-sterkare-betre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2019\/02\/11\/strukturkonferanse-storre-sterkare-betre\/","title":{"rendered":"Strukturkonferanse: St\u00f8rre, sterkare, betre?"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"768\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/2658534E-CF19-46CF-829D-C316EBB761F1-1024x768.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2029\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/2658534E-CF19-46CF-829D-C316EBB761F1-1024x768.jpeg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/2658534E-CF19-46CF-829D-C316EBB761F1-300x225.jpeg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/2658534E-CF19-46CF-829D-C316EBB761F1-768x576.jpeg 768w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption>Ei lita g\u00e5te: Det blir f\u00e6rre institusjonar &#8211; men kvifor blir det d\u00e5 stadig fleire deltakar p\u00e5 seminar i sektoren? <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.ntnu.no\/strukturkonferanse-2019\">NTNU har invitert til seminar om fusjonar, 11.2.2019.<\/a> Her er den f\u00f8rste omfattande l\u00f8ypemeldinga fr\u00e5 strukturprosessen. Kva fekk vi vite? Korleis tenkjer dei store akt\u00f8rane? <\/p>\n\n\n\n<p><i>(Dette blogginnlegget er skrive&nbsp;fr\u00e5&nbsp;ein&nbsp;strategisk&nbsp;diskret posisjon&nbsp;p\u00e5&nbsp;bakerste&nbsp;benk&nbsp;&#8211;&nbsp;fusjonsprosessane&nbsp;sett&nbsp;utanfor.&nbsp;Og&nbsp;s\u00e5&nbsp;er dette&nbsp;nok meir av eit kommentert referat enn eit tradisjonelt siterende referat. S\u00e5 er det sagt.&nbsp;<\/i>)<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/tilsette\/institutt-sosialfag\/kare-heggen\">Nettavisa Khrono f\u00f8lgjer naturlegvis debatten.<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 veg inn til m\u00f8tet fekk eg sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 om <a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/tilsette\/institutt-sosialfag\/kare-heggen\">K\u00e5re Heggen<\/a> var med p\u00e5 m\u00f8tet? Bakgrunnen for sp\u00f8rsm\u00e5let er at K\u00e5re Heggen har skrive ein kronikk i Klassekampen, som ogs\u00e5 har blitt publisert i Forskerforum. K\u00e5re Heggen er no &#8211; som i 2015 <a href=\"https:\/\/www.ntnu.no\/strukturkonferanse-2019\">kritisk til tankegangen bak fusjonsiveren og ikkje minst kunnskapsgrunnlaget bak<\/a>.  <br \/><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.forskerforum.no\/eg-har-snakka-med-ganske-mange-siste-aret-og-svara-er-pafallande-eintydige-det-er-ikkje-mange-som-framstiller-fusjonane-med-entusiasme\/\">Fusjonskronikk av K\u00e5re Heggen.<\/a><br \/><\/p>\n\n\n\n<p><em>(Ordstyraren p\u00e5 seminaret sa det ville bli r\u00e5d \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 salen, og kanskje var det til og med rom for kommentarar.  <br \/><br \/>Undervegs tok han ein kjapp kommentar: \u00abVi har ein samstemt sektor\u00bb)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.ntnu.no\/ansatte\/gunnar.bovim\">Gunnar Bovim<\/a> opna m\u00f8tet: Det er for tidleg \u00e5 kome med ei endeleg vurdering av strukturreformen no. Det ville vere som \u00e5 gi stilkarakterer n\u00e5r hopperen forlot hoppkanten, sa Bovim. S\u00e5 dette er eit seminar for \u00e5 gjere institusjonane betre, var beskjed fr\u00e5 Bovim. <\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/no.m.wikipedia.org\/wiki\/Steinar_Stjern%C3%B8\">Steinar Stjern\u00f8<\/a> presenterte dei lange linjene i strukturprosessen. Sett p\u00e5 spissen sa han at <a href=\"https:\/\/no.m.wikipedia.org\/wiki\/Gudmund_Hernes\">Gudmund Hernes<\/a> hadde suksess med \u00e5 redusere talet p\u00e5 institusjonar. Men bomma ved at det blei fleire universitet og at det ikkje blei ei tydeleg arbeidsdeling mellom universitet og meir praktisk retta h\u00f8gskular. <br \/><\/p>\n\n\n\n<!--nextpage-->\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"768\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/69272B96-2685-4FD1-BE21-0309A3DEA9DA-1024x768.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2038\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/69272B96-2685-4FD1-BE21-0309A3DEA9DA-1024x768.jpeg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/69272B96-2685-4FD1-BE21-0309A3DEA9DA-300x225.jpeg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/69272B96-2685-4FD1-BE21-0309A3DEA9DA-768x576.jpeg 768w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption>Strategisk lunsjprat med Steinarar: Steinar Kristoffersen, rektor ved H\u00f8gskolen i Molde og Steinar Stjern\u00f8, Oslomet &#8211; og sentral premissleverand\u00f8r i strukturprosessane dei siste 20 \u00e5ra.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Stjern\u00f8s diagnose i 2008 var at det var for f\u00e5 studentar, for f\u00e5 fagfolk og dermed om ressursar. Stjern\u00f8 brukte omgrep som spinkle, sm\u00e5 og p\u00e5funn for \u00e5 beskrive status. Dermed var samansl\u00e5ingar n\u00f8dvendig, rett og viktig. <\/p>\n\n\n\n<p><i>(Ein kan jo lure p\u00e5 om ikkje milj\u00f8 under oppbygging, tette milj\u00f8 prega av kreativitet og nytenking kunne vere like passande begrep. <\/i><br \/><br \/><i>Under innlegget til Stjern\u00f8 oppfatta eg han slik at dei viktigaste grunnane til \u00e5 bli universitet var at studentane tykte det var gjevare \u00e5 f\u00e5 vitnem\u00e5l fr\u00e5 eit universitet og ein h\u00f8gskule. Og at det var vanskeleg \u00e5 forklare utlendingar kva eit University College var for noko. Men i lunsjen understreka Stjern\u00f8 ogs\u00e5 at det var klare \u00f8konomiske insentiv til \u00e5 bli universitet. Dei f\u00f8rste \u00abnye\u00bb universiteta fekk kraftig \u00f8konomisk drahjelp fr\u00e5 regionane direkte &#8211; og via regionalt orienterte politikarar p\u00e5 nasjonalt politisk niv\u00e5. S\u00e5 for alle andre framst\u00e5r det difor som risikabelt \u00e5 ikkje bli universitet &#8211; fordi ein kan tape i konkurransen om midlar. Men n\u00e5r nesten alle har blitt universitet &#8211; s\u00e5 blir dette kanskje eit nullpunkt-spel? Eller eit spel der regionale omsyn i end\u00e5 sterkare grad enn tidlegare konkurrerer med nasjonale prioriteringar?) <\/i><\/p>\n\n\n\n<p><i>(Gudmund Hernes er framleis h\u00f8gst oppeg\u00e5ande og vil i <a href=\"https:\/\/www.ntnu.no\/strukturkonferanse-2019\">juni 2019 halde festtale<\/a> n\u00e5r H\u00f8gskulen i Volda feirar sitt 25 \u00e5rs jubileum &#8211; og DH-skulen feirar 50 \u00e5r. Vel verd \u00e5 feire &#8211; vel verd \u00e5 h\u00f8yre p\u00e5. Og Steinar Stjern\u00f8 har ogs\u00e5 f\u00e5tt invitasjon.)<\/i> <\/p>\n\n\n\n<p>Gamle og nye utfordringar: <\/p>\n\n\n\n<ul><li>Meir heterogene universitet: Insentiva til \u00e5 bli universitet er store og sterke. Status og prestisje. Studentar meiner det er gjevare \u00e5 f\u00e5 papir fr\u00e5 universitet. I utlandet er det s\u00e5 besv\u00e6rleg \u00e5 forklare kva eit University College er for noko. Ogs\u00e5 dei gamle universiteta var og er hybridar. Store skilnader i forskingsintensitet. Slik vil det vere ogs\u00e5 framtida, og ikkje mindre etter fusjonane. <\/li><\/ul>\n\n\n\n<ul><li>Korleis heve kompetanse i profesjonsutdanningane &#8211; utan bivirkningar?  Korleis vektlegge b\u00e5de profesjonsn\u00e6rleik og h\u00f8g forskingskvalitet? <\/li><\/ul>\n\n\n\n<ul><li>Fortsatt sm\u00e5 PhD- og masterutdanningar? Det er framleis mange spinkle milj\u00f8.  <\/li><\/ul>\n\n\n\n<ul><li>Fleircampus: Korleis balansere regionale omsyn, intern arbeidsdeling og kvalitet? Det er \u00f8nskjeleg med regionalt og desentralisert utdanningstilbod, men det kan ikkje bety at absolutt alle utdanningsmilj\u00f8 skal oppretthaldast. <\/li><\/ul>\n\n\n\n<ul><li>Fare for byr\u00e5kratisering og st\u00f8rre avstand mellom tilsette og leiarar. <\/li><\/ul>\n\n\n\n<ul><li>Auka konfliktar og vanskar internt i sektoren. Gamle og nye universitet kjempar om ressursane. <\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Stjern\u00f8: Korleis g\u00e5r det? Mitt inntrykk er at det g\u00e5r seg til. Det er uansett problem i alle strukturar. Eg trur at det g\u00e5r an \u00e5 utvikle forskingskvalitet utan at det g\u00e5r ut over dei praksisn\u00e6re bachelorutdanningane. <\/p>\n\n\n\n<p><i>(S\u00e5 langt Steinar Stjern\u00f8. Han burde kanskje framst\u00e5tt meir som ein slags sigerherre? Men det er ikkje sikkert han kjenner seg slik? Strukturprosessen og fusjonsarbeidet har jo mange f\u00f8rem\u00e5l, men i kva grad m\u00e5la blir n\u00e5dd veit vi jo ikkje. Den alvorlege situasjonen for Nord universitet syner jo at fusjonar er tungt og vanskeleg arbeid.) <\/i> <\/p>\n\n\n\n<p>Rektordebatten: Dag Rune Olsen, Berit Rokne, Anne Husebekk, Gunnar Bovim. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"768\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/image-1024x768.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2033\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/image-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/image-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2019\/02\/image-768x576.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption>Rektordebatten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/uit.no\/om\/enhet\/ansatte\/person?p_document_id=41927&amp;p_dimension_id=88107\">Anne Husebekk<\/a>, Universitetet i Troms\u00f8 &#8211; Norges arktiske universitet. Var s\u00e5re n\u00f8gd med alt. Det var hardt arbeid, men resultatet har blitt godt, kvaliteten har auka og utan at det har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av profesjonsutdanningane. <\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.uib.no\/rektoratet\/74541\/rektor-dag-rune-olsen\">Dag Rune Olsen (UiB)<\/a> meinte det var heilt f\u00f8re\u00e5tseieleg at statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen konkluderte med at SAK-prosessen hadde stoppa opp. Samarbeid og arbeidsdeling utvikla seg ikkje og konsentrasjonen sektoren gjekk seint. UiB tok dermed grep for \u00e5 utforske n\u00e6rliggende institusjonar og utvikla klynger. <\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/uit.no\/om\/enhet\/ansatte\/person?p_document_id=41927&amp;p_dimension_id=88107\">J\u00f8rn Wroldsen<\/a> er i dag tilsett ved NTNU. Han var tidlegare rektor ved H\u00f8gskolen p\u00e5 Gj\u00f8vik og arbeidde i mange \u00e5r med prosjektet Universitetet p\u00e5 Innlandet. Dette arbeidet heldt p\u00e5 i ca 12 \u00e5r med oppbygging av doktorgradsmilj\u00f8 p\u00e5 fleire omr\u00e5de. Prosjektet var n\u00e6r ved \u00e5 gjennomf\u00f8re. Men s\u00e5 havarerte prosjektet av organisatoriske \u00e5rsaker &#8211; eller kanskje skal vi seie lokaliseringssp\u00f8rsm\u00e5let? Den faglege utviklinga mot universitet heldt fram og skulle \u00abm\u00f8te enhver strukturdebatten som m\u00e5tte komme\u00bb. S\u00e5 Gj\u00f8vik sto klar d\u00e5 Isaksen kom med dagens strukturreform. <\/p>\n\n\n\n<p>Gunnar Bovim gjorde greie for NTNUs fusjonsprosess. 1) Teknologiske grunnutdanningar, bachelorutdanningar, var ein mangel hos NTNU &#8211; og kom inn i NTNU gjennom 2) Helsefag: Tverrfagleg samarbeid er n\u00f8dvendig. Manglande perspektiv i helsevesenet. 3) L\u00e6rarutdanning. 4) \u00d8konomifaga. Har blitt samla i Trondheim. Fusjonane i seg sj\u00f8lv f\u00f8rer ikkje til samarbeid &#8211; men kan legge til rette for samarbeid. <\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r det gjeld Gj\u00f8vik og \u00c5lesund s\u00e5 hadde institusjonane s\u00e6rlege teknologiske fordelar i h\u00f8ve til omlandet. Det var betre \u00e5 sl\u00e5 saman og bidra til felles vekst enn \u00e5 konkurrere med kvarandre. Men det vil ta tid &#8211; og eg er sikker p\u00e5 at det var eit rett val. <\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.hvl.no\/person\/?user=3601963\">Berit Rokne<\/a>, H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet: F\u00f8r fusjonen laga NIFU ein rapport som synte at det var b\u00e5de fordelar og ulemper med \u00e5 fusjonere. Ut fr\u00e5 rapporten vart det laga ein fusjonsplattform &#8211; og med universitetsambisjoner som overordna m\u00e5l. I sum trur eg det er betre \u00e5 ha blitt H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet enn at institusjonane heldt fram kvar for seg. <a href=\"https:\/\/www.hvl.no\/aktuelt\/to-nye-phd-godkjent\/\">Dei to nye doktorgradene HVL nett har f\u00e5tt akkreditert<\/a> er eit viktig steg mot universitetsstatus. <\/p>\n\n\n\n<p><em>(Rektorkommentar til rektordebatten: Det&nbsp;hadde&nbsp;vore&nbsp;rart&nbsp;om&nbsp;nokon&nbsp;av&nbsp;rektorane&nbsp;ikkje&nbsp;hadde&nbsp;vore&nbsp;n\u00f8gd&nbsp;med&nbsp;status.&nbsp;D\u00e5&nbsp;hadde&nbsp;det&nbsp;nok&nbsp;ikkje&nbsp;vore&nbsp;r\u00e5d&nbsp;\u00e5&nbsp;halde&nbsp;fram&nbsp;som&nbsp;rektor.&nbsp;S\u00e5&nbsp;desse&nbsp;rektorane&nbsp;er&nbsp;rette&nbsp;rektorar&nbsp;p\u00e5&nbsp;rett&nbsp;plass&nbsp;i&nbsp;dagens&nbsp;fusjonslandskap.&nbsp;Men&nbsp;kva&nbsp;skjer&nbsp;i&nbsp;framtida?&nbsp;Med&nbsp;nye&nbsp;rektorar&nbsp;som&nbsp;ikkje&nbsp;har&nbsp;same&nbsp;eigarskap&nbsp;og&nbsp;foreldreskapskjensle&nbsp;til&nbsp;fusjonane? Med klar beskjed og forventning fr\u00e5 politisk niv\u00e5 om at no blir autonomien styrka, s\u00e5 kan det bli meir enn spennande korleis regionale omsyn vil bli tekne i vare. Her er det heilt klare parallellar til m\u00e5ten helsef\u00f8retaka blir styrte p\u00e5.) <\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Det verka som at ingen av rektorane trudde det ville bli fleire fusjonar &#8211; det var i alle fall ikkje der dei hadde fokus. No vert det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 intern kulturbygging og internt samarbeid. <\/p>\n\n\n\n<p><em>(Kva posisjon skal H\u00f8gskulen i Volda ha i dette bildet eller i denne debatten? I den heitaste fusjonsperioden var sjekking og friing og dansegolv mykje brukt. Til og med det svenske bidraget p\u00e5 konferansen snakka om at  <\/em><\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p><em>\u00abn\u00e4r den snyggaste killen i klassen bjuder opp, s\u00e5 skall man inte seja nej\u00bb<\/em><br \/><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p><br \/><em>Er vi i Volda attegl\u00f8yma og veggpryden? Eller er vi det vesle barnet som ved at vi faktisk er ein liten sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule minner alle andre om at keisaren er noko tynnkledd? Eller er vi kjerringa mot straumen? Den motkulturelle institusjonen som gjennom plassering i balansepunktet mellom Oslo, Bergen og Trondheim kan hente det beste fr\u00e5 dei st\u00f8rste? <\/em><br \/><em>Steinar Stjern\u00f8 brukte faktisk ikkje ordet \u00abrobust\u00bb &#8211; sikkert eit heldig retorisk val. Men han snakka i staden om \u00abspinkel\u00bb, \u00abspinkel\u00bb og \u00abspinkel\u00bb. Kanskje det er motstykket til robust &#8211; og like tomt for innhald utan n\u00e6rare definisjon?<\/em><br \/><em>Men eit anna perspektiv p\u00e5 denne spinkel-robust-kvalitetsdiskusjonen er at kvalitet m\u00e5 sj\u00e5ast p\u00e5 som ein prosess. M\u00e5ler ein akademisk kvalitet som talet p\u00e5 doktorgrader\/f\u00f8rstekompetente s\u00e5 har det skjedd  store og positive ting i v\u00e5r sektor dei siste 15 \u00e5ra. For H\u00f8gskulen i Volda har vi hatt jamn vekst og god utvikling i mange \u00e5r &#8211; s\u00e5 vonleg er vi mindre spinkle no enn i 2008. Og vi vil gjerne halde fram med det.)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dep\/kd\/org\/politisk-ledelse\/statssekretar-rebekka-borsch\/id2586793\/\">Statssekret\u00e6r Rebekka Borsch (V), Kunnskapsdepartementet.<\/a><br \/><br \/>Rebekka Borsch meinte det var heilt rett \u00e5 starte strukturreformen. Vi har f\u00e5tt f\u00e6rre, st\u00f8rre og sterkare universitet og h\u00f8gskular. Sett fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet er det mykje som er p\u00e5 rett veg. Men vi ventar dei f\u00f8rste resultata etter 5 &#8211; 10 \u00e5r. S\u00e5 vi har framleis eit stykke \u00e5 g\u00e5. Vi har ikkje alle svara enno. <br \/><br \/>Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen og Bj\u00f8rn Haugstad var strukturreformens fedre. Venstre var eit st\u00f8tteparti, og er glad for \u00e5 arbeide vidare med den. <\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>La oss g\u00e5 litt ned i detaljane:  Utgangpsunktet var at vi hadde sm\u00e5 institusjonar med f\u00e5 studentar, l\u00e5g rekruttering, f\u00e5 kandidatar og stor variasjon i karaktersetting. <br \/>Vi hadde ogs\u00e5 mange sm\u00e5 forskingsmilj\u00f8 med svake resultat og lite internasjonal orientering. <br \/>Utfordringar for dei fleste profesjonsutdanninger. <br \/>Alt var ikkje svart &#8211; men det var ei ganske felles forst\u00e5ing og situasjonsbeskrivelse. Og det hadde vore modning i sektoren f\u00f8r strukturrformen kom. <br \/>Strukturreformen m\u00e5 sj\u00e5ast i samanheng med regjeringas politikk: Strukturmeldingen, kvalitetsmelding og humaniorameldinga. Desse heng saman. Langtidsplanen for h\u00f8gare utdanning har vorte oppdatert. <br \/>Men n\u00e5r vi ser rundt oss er verda i rask endring. Kunnskap er eitt av svar vi m\u00e5 gi for \u00e5 henge med i dei store endringane. For \u00e5 skape eit berekraftig samfunn. <br \/>Endringane fr\u00e5 f\u00f8rste til andre langtidsplan vist kor raskt endringane g\u00e5r. <br \/>FNs klimapanel har vist kva som m\u00e5 gjerast.<br \/>FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l &#8211; som vi i v\u00e5r sektor er ei drivkraft for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt. <br \/>S\u00e5 vi m\u00e5 forske meir, utdanne fleire for \u00e5 kunne n\u00e5 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene. <br \/>Samtidig kjempar mange land i verda seg ut av fattigdom. Vi m\u00e5 hjelpe til her ogs\u00e5. <br \/>S\u00e5 for at vi ogs\u00e5 i framtida skal f\u00e5 til ei betre verd trengst det kunnskap og kompetanse, og her har UH-sektoren ei n\u00f8kkelrolle.<br \/>For\u00f8vrig har ogs\u00e5 Kunnskapsdepartementet gjennomf\u00f8rt ei strukturendring.<br \/>M\u00e5 huske at samansl\u00e5ingane er virkemiddel for betre kvalitet. <br \/>No f\u00e5r vi samansl\u00e5ingar i den private sektoren.<br \/><br \/>Alle er ber\u00f8rt &#8211; sj\u00f8lv dei ikkje har vore med p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 seg saman. <br \/><br \/>Vi m\u00e5 prioritere t\u00f8ffare. Prioriterer ein noko opp, m\u00e5 ein prioritere noko anna ned. <br \/>Men \u00e5 dyrke det ein er god p\u00e5 er bra. <br \/><br \/>No er det viktig at fusjonane f\u00e5r tid til \u00e5 virke. <br \/><br \/>Det kjem to stortingsmeldingar &#8211; begge handlar om relevans for studentar. <br \/><br \/><b>Arbeidssamhandlingsmeldinga &#8211; 2021: <\/b><br \/><br \/>Innretninga p\u00e5 meldinga er at studentane skal f\u00e5 betre h\u00f8ve til \u00e5 utdanne seg i takt med samfunnet og arbeidslivets behov. <br \/>1) For studentar skal det vere naturleg \u00e5 etablere bedrift etter at dei er ferdig \u00e5 studere. <br \/>2) Utvikle arbeidsmarknadstilknytinga for humanistar og samfunnsvitarar, <br \/>3) Invitere arbeidslivet inn i utforminga av studieprogram. <br \/>4) Gi betre informasjon til studentar om mulegheiter for samarbeid med arbeidslivet <br \/>5) Finne ut kva som hindrar tettare kontakt mellom institusjonar og arbeidsliv.  <br \/><br \/><b>Internasjonal studentmobilitet 2019-2020: <\/b><br \/><br \/>Sterk trend. Utenlandsopphold naturleg i alle grader. Internasjonal mobilitet for tilsette og studentar &#8211; innarbeidast i kvalitet. Studentar godt mottatt n\u00e5r dei reiser ut. Trengst det endringar i regelverk og finansieringssystem? ARbeids- og n\u00e6ringsliv m\u00e5 ettersp\u00f8rje internasjonal kompetanse. <br \/><br \/>KD vil evaluere strukturprosessane no i ettertid &#8211; i 3-5 \u00e5r. Oppdraget vil bli lyst ut om kort tid. Det er veldig bra at institusjonane ogs\u00e5 forskar p\u00e5 desse prosessane. <\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><i>(Borsch (V) sitt innlegg er vanskeleg \u00e5 ikkje sj\u00e5 i samanheng med den aktuelle politiske situasjonen i Venstre, der ei av dei klassiske konfliktlinjene i partiet er mellom \u00abOslo-venstre\u00bb og \u00abbygdevenstre\u00bb. I innlegget fokuserte Borsch i liten grad p\u00e5 regionale perspektiv med god tilgang til utdanning, alts\u00e5 desentralisering og studiestader i regionane. Fokuset l\u00e5g p\u00e5 globale utfordringar &#8211; ikkje p\u00e5 regionale behov. Vi f\u00e5r tru ho seier meir om slike sp\u00f8rsm\u00e5l i ein annan samanheng.)<\/i><\/p>\n\n\n\n<p><i>Sp\u00f8rsm\u00e5l til Borsch: <\/i><br \/><br \/>Forskarforbundet: Medverknad er under press. Korleis ser statssekret\u00e6ren p\u00e5 det? <br \/>Svar fr\u00e5 Borsch: Det er opp til kvar einskild institusjon. Men eg legg til grunn at alle er opptatt av medverknad. Vi instruerer ikkje. <br \/><br \/><i>(Kommentar: Jf merknader ovanfor om helsef\u00f8retaka. Kunnskapsdepartementet og dermed politikarane trekker seg tilbake fr\u00e5 nokre av beslutningane i UH-sektoren. Men korleis vil d\u00e5 dei styre i framtida?)<\/i><br \/><br \/>Berit Rokne: Borsch etterlyste fokus p\u00e5 studentane. Men studentane er mellombelse akt\u00f8rar i v\u00e5rt system. Dei opplever ikkje fusjonane sterkast, s\u00e5 lenge studietilboda g\u00e5r som vanleg.  <br \/>Svar fr\u00e5 Borsch: P\u00e5 fleircampus-institusjonar er det kanskje s\u00e6rleg viktig \u00e5 involvere studentane i korleis institusjonen fungerer. Dette m\u00e5 institusjonane vurdere sj\u00f8lve.  <br \/><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.nifu.no\/news\/storre-sterkere-og-bedre-utfordringer-for-a-na-malene-med-strukturreformen\/\">NIFUs f\u00f8lgjeevaluering av NTNU-fusjonen<\/a><br \/><br \/><a href=\"https:\/\/khrono.no\/emne\/struktur\">Meir om konferansen og andre artiklar om strukturreformen p\u00e5 Khronos samleside.<\/a><br \/><br \/><a href=\"https:\/\/www.universitetsavisa.no\/incoming\/2019\/02\/11\/Blir-det-bedre-forskning-og-utdanning-etter-reformen-18456549.ece\">Ronny Kjelsberg (NTNU): Blir det bedre forskning og utdanning etter reformen?<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><br \/><br \/><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>NTNU har invitert til seminar om fusjonar, 11.2.2019. Her er den f\u00f8rste omfattande l\u00f8ypemeldinga fr\u00e5 strukturprosessen. Kva fekk vi vite? Korleis tenkjer dei store akt\u00f8rane? (Dette blogginnlegget er skrive&nbsp;fr\u00e5&nbsp;ein&nbsp;strategisk&nbsp;diskret posisjon&nbsp;p\u00e5&nbsp;bakerste&nbsp;benk&nbsp;&#8211;&nbsp;fusjonsprosessane&nbsp;sett&nbsp;utanfor.&nbsp;Og&nbsp;s\u00e5&nbsp;er dette&nbsp;nok meir av eit kommentert referat enn eit tradisjonelt siterende referat. S\u00e5 er det sagt.&nbsp;) Nettavisa Khrono f\u00f8lgjer naturlegvis debatten. P\u00e5 veg inn til m\u00f8tet &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2019\/02\/11\/strukturkonferanse-storre-sterkare-betre\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Strukturkonferanse: St\u00f8rre, sterkare, betre?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2028"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2028"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2028\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2066,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2028\/revisions\/2066"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2028"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2028"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2028"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}