{"id":1962,"date":"2018-11-08T22:07:22","date_gmt":"2018-11-08T21:07:22","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=1962"},"modified":"2018-11-09T08:55:13","modified_gmt":"2018-11-09T07:55:13","slug":"nifus-studieportefoljerapport-presentasjon-og-kommentarar-til-rapporten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2018\/11\/08\/nifus-studieportefoljerapport-presentasjon-og-kommentarar-til-rapporten\/","title":{"rendered":"NIFUs studieportef\u00f8ljerapport: Presentasjon og kommentarar til rapporten"},"content":{"rendered":"<p><em>P\u00e5 styreseminaret 22. oktober 2018 diskuterte h\u00f8gskulestyret, leiinga og representantar fr\u00e5 tilsettes organisasjonar og studentane NIFUs rapport om h\u00f8gskulens studieportef\u00f8lje. <\/em><\/p>\n<p><em>Nedanfor st\u00e5r mi innleiing til diskusjonen om rapporten generelt og om struktursaka spesielt. Teksten har vorte litt omarbeidd for \u00e5 passe til nettformatet, den har vorte utvida med lenkjer og illustrasjonar elles litt oppdatert ut fr\u00e5 ting som har skjedd og elles mindre justeringar i den endelege versjonen av NIFU-rapporten som vart lagt fram etter seminaret. <\/em><\/p>\n<p><em>NIFU-rapporten er tilgjengeleg b\u00e5de fr\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/hivolda\/nifu-rapport-om-hogskulens-studieportefolje\">H\u00f8gskulen i Voldas nettsider<\/a>, og p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.nifu.no\/news\/synlig-medieutdanning-i-volda\/\">NIFUs nettsider<\/a>. Rapporten har ogs\u00e5 vorte omtala av <a href=\"https:\/\/www.morenytt.no\/nyheiter\/2018\/11\/08\/%E2%80%93-S%C3%A5rbart-for-h%C3%B8gskulen-%C3%A5-st%C3%A5-%C3%A5leine-17836276.ece\">M\u00f8re-Nytt<\/a>\u00a0(krev innlogging) og artikkelen i M\u00f8re-Nytt har vorte vidareformidla av <a href=\"https:\/\/www.smp.no\/nyheter\/2018\/11\/08\/%E2%80%93-S%C3%A5rbart-for-h%C3%B8gskulen-%C3%A5-st%C3%A5-%C3%A5leine-17846394.ece\">Sunnm\u00f8rsposten<\/a>\u00a0(krev innlogging) og <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/mr\/hogskulen-har-utfordringar-1.14285752\">NRK M\u00f8re og Romsdal<\/a> 8.11.2018.<\/em><\/p>\n<p>I samband med styreseminaret i fjor la direkt\u00f8r Karen Lomeland Jacobsen fram ein plan for vidare strategisk arbeid med struktursaka. Vi har no kome til eit spennande punkt i dette arbeidet der vi skal dr\u00f8fte den eksterne utgreiinga, alts\u00e5 NIFU-rapporten. NIFU-rapporten er ogs\u00e5 innom sp\u00f8rsm\u00e5l som strategisk utvikling av studieportef\u00f8lja og naturlegvis ogs\u00e5 det s\u00e5kalla &laquo;nye institusjonslandskapet&raquo; &#8211; og det skal vi dr\u00f8fte i dag. S\u00e5 det er dei store tinga vi skal snakke i lag om.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1965\" aria-describedby=\"caption-attachment-1965\" style=\"width: 660px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Plan-struktursaka.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1965\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Plan-struktursaka-1024x576.jpg\" alt=\"\" width=\"660\" height=\"371\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Plan-struktursaka-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Plan-struktursaka-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Plan-struktursaka-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Plan-struktursaka.jpg 1280w\" sizes=\"(max-width: 660px) 100vw, 660px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1965\" class=\"wp-caption-text\">H\u00f8gskulestyrets plan for behandling av struktursaka 2018-2019.<\/figcaption><\/figure>\n<p>H\u00f8gskulen har fr\u00e5 tid til annan drege inn eksterne forskingsmilj\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 styre verksemda. Som student ved Distriktsh\u00f8gskulen tilbake i 1989 var det Statskonsult som vart henta inn for \u00e5 vurdere og foresl\u00e5 samansl\u00e5ing av DH-skulen og Volda l\u00e6rarh\u00f8gskule. Rapporten fekk ublid omtale internt: \u00abDen var for d\u00e5rleg\u00bb. Men samansl\u00e5ing vart det.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1972\" aria-describedby=\"caption-attachment-1972\" style=\"width: 212px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/308_rapport_4_2012_homme_og_brekke_Page_01.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1972\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/308_rapport_4_2012_homme_og_brekke_Page_01-212x300.jpg\" alt=\"\" width=\"212\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/308_rapport_4_2012_homme_og_brekke_Page_01-212x300.jpg 212w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/308_rapport_4_2012_homme_og_brekke_Page_01-768x1086.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/308_rapport_4_2012_homme_og_brekke_Page_01-724x1024.jpg 724w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/308_rapport_4_2012_homme_og_brekke_Page_01.jpg 1654w\" sizes=\"(max-width: 212px) 100vw, 212px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1972\" class=\"wp-caption-text\">Rokkan-rapporten 2012<\/figcaption><\/figure>\n<p>Rokkan-senteret har tidlegare vurdert h\u00f8gskulens interne avdelings- og styringssstruktur.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/uni.no\/nb\/uni-rokkansenteret\/research-group-name-5\/evaluering-av-ny-organisasjonsmodell-ved-hgskolen-i-volda\/\">Rokkan-rapporten 2012:\u00a0<em>Evaluering av ny organisasjonsmodell ved H\u00f8gskolen i Volda<\/em>. (Rokkaninstituttet har seinare vorte ein del av forskingsselskapet Norce).<\/a><\/p>\n<p>No har alts\u00e5 NIFU p\u00e5 oppdrag fr\u00e5 oss kome med ei brei unders\u00f8king av oss ut fr\u00e5 tilgjengeleg data &#8211; b\u00e5de NIFUs eigne data &#8211; som vi sj\u00f8lve har bidratt til &#8211; og fr\u00e5 andre data som var levert fr\u00e5 oss for ymse andre f\u00f8rem\u00e5l.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Det er viktig \u00e5 f\u00e5 eksterne blikk p\u00e5 eigen aktivitet. I det minste for \u00e5 f\u00e5 ein sjekk p\u00e5 om ein er p\u00e5 same planet &#8211; anten det no gjeld tolking av data eller kva data ein skal legge vekt p\u00e5.<\/p>\n<p>No har vi f\u00e5tt ein rapport fr\u00e5 NIFU om oss &#8211; det er i grunnen stas &#8211; og kostar pengar. Men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 vil eg i grunnen utfordre s\u00e6rleg styremedlemmene og leiarane til \u00e5 vere tydelege p\u00e5 om dei har funne noko fakta i NIFU-rapporten som var heilt nytt og som ikkje var omtala nokon annan stad i den mengde av data og rapportar som b\u00e5de styre og leiing er borti i kvardagen.<\/p>\n<blockquote><p>S\u00e5 utfordringa til fleire: Kva er heilt nytt i NIFU-rapporten?<\/p><\/blockquote>\n<p>For min eigen del var det greitt \u00e5 f\u00e5 tal p\u00e5 kva kommunar v\u00e5re studentar kjem fr\u00e5. NIFUs data syner at i kommunane p\u00e5 S\u00f8re Sunnm\u00f8re s\u00e5 er det ca 40 prosent av alle studentar som g\u00e5r p\u00e5 sin n\u00e6raste h\u00f8gskule. Vi har h\u00f8ge marknadsdelar ogs\u00e5 i Nordfjord og p\u00e5 Sunnm\u00f8re samla sett. Men fr\u00e5 andre delar av landet &#8211; ogs\u00e5 andre delar av M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane har vi ikkje sv\u00e6rt mange studentar. Eg reknar med at \u00c5lesund, Molde og Sogndal har liknande tal. Desto viktigare blir det at det er utdanning der folk bur. Og \u00f8nskjer \u00e5 halde fram med \u00e5 bu.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1986\" aria-describedby=\"caption-attachment-1986\" style=\"width: 660px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/geografi.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1986\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/geografi-1024x789.jpg\" alt=\"\" width=\"660\" height=\"509\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/geografi-1024x789.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/geografi-300x231.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/geografi-768x592.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/geografi.jpg 1209w\" sizes=\"(max-width: 660px) 100vw, 660px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1986\" class=\"wp-caption-text\">NIFU-rapporten 2018, side 45.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Men om lite var heilt nytt i rapporten, s\u00e5 skal vi merke oss vektlegginga til NIFU. Kva fakta er det dei legg mest vekt p\u00e5? Det er ei rekkje punkt eg er usikker p\u00e5 kva NIFU eigentleg byggjer p\u00e5 og kor sikre vi kan vere p\u00e5 NIFUs data.\u00a0Generelt s\u00e5 kunne eg nok tenkje meg at NIFU kunne presentert det p\u00e5 ein tydelegare m\u00e5te.<\/p>\n<p>Eg skal kome tilbake til det, men f\u00f8rst kan det vere greitt \u00e5 g\u00e5 tilbake til kva oppdraget gjekk ut p\u00e5.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/brage.bibsys.no\/xmlui\/handle\/11250\/2570252\">Lenkje til NIFU-rapporten (2018).<\/a><\/p>\n<figure id=\"attachment_1963\" aria-describedby=\"caption-attachment-1963\" style=\"width: 212px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"https:\/\/brage.bibsys.no\/xmlui\/handle\/11250\/2570252\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1963 size-medium\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/NIFUrapport2018-24_Page_001-212x300.jpg\" alt=\"\" width=\"212\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/NIFUrapport2018-24_Page_001-212x300.jpg 212w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/NIFUrapport2018-24_Page_001-768x1086.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/NIFUrapport2018-24_Page_001-724x1024.jpg 724w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/NIFUrapport2018-24_Page_001.jpg 1820w\" sizes=\"(max-width: 212px) 100vw, 212px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1963\" class=\"wp-caption-text\">NIFU-rapporten 2018<\/figcaption><\/figure>\n<p>NIFU-rapporten skulle handle om fire sp\u00f8rsm\u00e5l &#8211; dei er i ulik grad aktuelle akkurat no &#8211; eller i komande budsjett\u00e5r &#8211; men alle sp\u00f8rsm\u00e5la vil vere aktuelle p\u00e5 lenger sikt:<\/p>\n<p>Dei fire sp\u00f8rsm\u00e5la var: Avdelingsstruktur, studieportef\u00f8lje, stortingsmeldinga Kultur for kvalitet og strukturdebatten.<\/p>\n<ol>\n<li style=\"list-style-type: none\">\n<ol>\n<li><strong>Avdelingsstruktur:<\/strong>\u00a0Avdelingsstrukturen har h\u00f8gskulestyret vedtatt for dei neste fire \u00e5ra &#8211; og vi er i ferd med \u00e5 lyse ut tre dekanstillingar. S\u00e5 det kan vi kanskje bruke minst tid p\u00e5 styreseminaret.\n<ul>\n<li><a href=\"https:\/\/www.jobbnorge.no\/ledige-stillinger\/stilling\/160129\/dekan-ved-avdeling-for-humanistiske-fag-og-laerarutdanning-st-nr-47-2018\">Dekan ved Avdeling for humanistiske fag og l\u00e6rarutdanning.<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.jobbnorge.no\/ledige-stillinger\/stilling\/160134\/dekan-ved-avdeling-for-samfunnsfag-og-historie-st-nr-48-2018\">Dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie<\/a>.<\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.jobbnorge.no\/ledige-stillinger\/stilling\/160127\/dekan-ved-avdeling-for-kulturfag-st-nr-46-2018\">Dekan ved Avdeling for kulturfag<\/a>.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ol>\n<p><strong>2. Studieportef\u00f8ljen:<\/strong>\u00a0 Vi er i ferd med \u00e5 vedta studieportef\u00f8ljen for 2019 &#8211; men dette er eit sp\u00f8rsm\u00e5l som vi m\u00e5 vurdere kvart \u00e5r: Kva studium skal vi tilby? NIFU-rapporten oppfordrar oss antakelig til \u00e5 tenkje meir strategisk p\u00e5 dette punktet. Eg er spent p\u00e5 kva dei vil seie i presentasjonen av rapporten, spesielt kva som ligg i spissing. For oss.<\/p>\n<p><strong>3. \u00abKultur for kvalitet\u00bb (st.mld.):<\/strong> Stikkord her er meritering av undervisning og utviklingsavtale som har sine eigne tidsforl\u00f8p og som ogs\u00e5 har vore oppe i styrem\u00f8te.<\/p>\n<p><strong>4. Strukturdebatten:<\/strong>\u00a0Det er jo det store sp\u00f8rsm\u00e5let, kanskje. Skal vi halde fram som sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule, inng\u00e5 tettare samarbeid med andre &#8211; eller be andre om \u00e5 ta over H\u00f8gskulen i Volda?<\/p>\n<p><em>Reservasjoner og sp\u00f8rsm\u00e5l\u00a0<\/em><\/p>\n<p>Sj\u00f8lv har eg ei rekkje sp\u00f8rsm\u00e5l og kanskje ogs\u00e5 reservasjonar til rapporten.<\/p>\n<p>For det f\u00f8rste har vi avdelingsstruktur. N\u00e5r det gjeld avdelingsstruktur s\u00e5 er det vanskeleg \u00e5 vurdere avdelingsstruktur n\u00e5r ei av avdelingane ikkje er s\u00e6rleg omtala i rapporten, og d\u00e5 er det Avdeling for kulturfag eg tenkjer p\u00e5. Det er vel noks\u00e5 klart i rapporten at det blir foresl\u00e5tt tre avdelingar med hovudsatsingsomr\u00e5de: L\u00e6rarutdanning, sosialfag og mediefag.\u00a0Men sidan Avdeling for kulturfag omtrent ikkje er omtalt i det heile s\u00e5 lurer eg veldig p\u00e5 kva som er grunnlaget for den vurderinga. Det er jo ei letthuska vurdering fr\u00e5 ein tidlegare rapport &#8211; Rokkan-rapporten &#8211; at det er dei to minste avdelingane var dei \u00ablukkelegaste\u00bb. Alts\u00e5 Avdeling for kulturfag og avdeling for mediefag. Og sj\u00f8lv om dei var lukkelege kvar for seg s\u00e5 virkar det vel ikkje akkurat som at dei hadde fryktelig lyst til \u00e5 bli lukkelege saman.<\/p>\n<p><em>(NIFU har omtala akkurat dette i ein eigen fotnote i den endelege versjonen av rapporten og skriv der at kulturfaga i dei mange statistiske samanhengar vert grupperte i lag med andre historisk-filosofiske (humanistiske) fag.)<\/em><\/p>\n<p>For det andre har vi studieportef\u00f8ljen. Den kan vurderast p\u00e5 sv\u00e6rt mange m\u00e5tar. Her vil eg s\u00e6rleg peike p\u00e5 at v\u00e5r studieportef\u00f8lje i stor grad spring ut av regionale behov, og det er ingen andre institusjonar i M\u00f8re og Romsdal som tilbyr dei same faga som vi gjer. Samtidig ser vi at M\u00f8re og Romsdal etter somme kriterier ligg sv\u00e6rt d\u00e5rleg an n\u00e5r det gjeld kompetanse i skulen og offentleg verksemd.\u00a0I NIFU-rapporten er dette ei side ved etterspurnad som kanskje ikkje kjem s\u00e5 godt fram &#8211; slik eg les rapporten er det f\u00f8rst og fremst studentanes etterspurnad som er brukt som m\u00e5l.<\/p>\n<p>Elles h\u00e5per eg alle p\u00e5 seminaret tek ein liten diskusjon med NIFU om funna K\u00e5re Heggen har presentert i mange samanhengar: Studentar som tek si utdanning i ein region finn seg i stor grad jobb i den same regionen etterp\u00e5 &#8211; og s\u00e6rleg dei som har vokse opp i den same regionen.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.smp.no\/nyheter\/article6956075.ece\">Sunnm\u00f8rsposten, 15. januar 2013: &#8211; Viktig med regionale h\u00f8gskular (referat fr\u00e5 innlegg av K\u00e5re Heggen).<\/a><\/p>\n<p>H\u00f8gskulen i Volda kan gi leveringsgaranti p\u00e5 etterspurt arbeidskraft til M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det er det ikkje s\u00e5 mange andre som kan. Dette handlar alts\u00e5 om det som skjer ETTER utdanning &#8211; NIFU har kanskje vore mest opptatt av s\u00f8king og status undervegs i studiet.<\/p>\n<p>Slik eg les NIFU-rapporten s\u00e5 er dei meir opptatt av at n\u00e6ringsstrukturen i M\u00f8re og Romsdal er dominert av industri, og at vi kanskje ikke treff s\u00e5 godt der. Men ein konsekvens av det var kanskje at vi heller burde tilby fleire \u00f8konomisk- administrative studietilbod eller juridiske fag? Sidan v\u00e5r region i f\u00f8lgje rapporten har underdekning p\u00e5 dette omr\u00e5det? Men samtidig meiner andre at det er for mange som tilbyr slike fag i Noreg, s\u00e5 det er kanskje vanskeleg \u00e5 foresl\u00e5 fleire slike tilbod? Sj\u00f8lv om vi kunne trengt det i M\u00f8re og Romsdal?\u00a0 Vi veit jo at studia i samfunnsplanlegging og leiing ved H\u00f8gskulen i Volda har hatt sterk auke i tal s\u00f8kjarar og studentar dei siste 5-6 \u00e5ra: Fr\u00e5 2013 til 2017 auka talet studentar fr\u00e5 55 til 115 p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/studietilbod\/planlegging-og-administrasjon\/haust\">bachelorutdanninga i samfunnsplanlegging og leiing<\/a>.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1974\" aria-describedby=\"caption-attachment-1974\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1974\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-300x212.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"212\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-300x212.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-768x542.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1.jpg 961w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1974\" class=\"wp-caption-text\">Bachelorstudentar p\u00e5 samfunnsplanlegging og leiing, H\u00f8gskulen i Volda 2013-2018. Kjelde: DBH<\/figcaption><\/figure>\n<p>Det tredje punktet var stortingsmeldinga Kultur for kvalitet. Her har\u00a0kanskje NIFU vore like mykje opptatt av den f\u00f8reg\u00e5ande stortingsmeldinga om struktur som av kvalitetsmeldinga?<\/p>\n<p>Det fjerde punktet var struktursp\u00f8rsm\u00e5let. Her har NIFU teke dei n\u00f8dvendige atterhald om at fusjonane framleis er i utvikling og at det er vanskeleg \u00e5 vite kva som blir ettertidas vurdering av b\u00e5de prosess og resultat. Men n\u00e5r det er sagt meiner eg NIFU i f\u00e5 setningar syner at dei ser p\u00e5 institusjonell kontinuitet som noko tvilsamt: \u00abfortsette alene\u00bb. Vi har jo sett mange stader i retorikken omkring fusjoner at omgrep som \u00abalenegang\u00bb, \u00abressursene er smurt tynt utover\u00bb, \u00abman er p\u00e5 frieri\u00bb og s\u00e5 vidare. S\u00e5 sj\u00f8lv er eg nok ekstra var for slike ladde begrep. Eller kanskje andre legg andre tydingar i dette? Vi har ei rekkje faglege samabeid b\u00e5de p\u00e5 individ-, avdelings- og meir overordna niv\u00e5. S\u00e5 aleine er vi uansett ikkje. Men vi bestemmer sj\u00f8lve.<\/p>\n<p>Motsett blir fusjonar omtala som \u00abtettere samarbeid\u00bb &#8211; men det er jo totalt misvisande. For institusjonar p\u00e5 storleik med H\u00f8gskulen i Volda er det jo ikkje fusjon mellom likeverdige partar som er mest aktuelt &#8211; men \u00e5 bli overtatt av ein st\u00f8rre institusjon.<\/p>\n<p>Dette er ordval som er viktige &#8211; s\u00e6rleg n\u00e5r dette er eit felt der det er forska lite og der forskinga ikkje er eintydig p\u00e5 kva resultat ein kan vente. Eg har jo lese NIFUs rapportar for institusjonar som har vurdert samansl\u00e5ing, og NIFU har vore balansert og peika p\u00e5 at det er positive og negative sider ved fusjonar. Men NIFU har tilr\u00e5dd fusjon &#8211; med kronargumentet at Kunnskapsdepartementet \u00f8nskjer det &#8211; og at det kan vere risikabelt \u00e5 utfordre departementet.\u00a0Ein politisk analyse ligg kanskje i grenselandet av det NIFU kan ha sikre data p\u00e5.\u00a0Vurderingane av politiske signal m\u00e5 vi uansett gjere sj\u00f8lve.<\/p>\n<p><em>\u00d8konomi &#8211; input og output<\/em><\/p>\n<p>Eitt tema som i praksis har vorte lukka dei siste \u00e5ra er for oss heilt sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som basisl\u00f8yving og effektiviseringskutt. V\u00e5r l\u00e5ge grunnl\u00f8yving blei ikkje endra d\u00e5 Stortinget diskuterte finansiering av h\u00f8gare utdanning. I staden opplever vi som ein effektivt driven institusjon at vi blir utsett for same kutt som alle andre.<\/p>\n<p>Men det er alts\u00e5 ikkje uviktig kva ressursar vi f\u00e5r til r\u00e5dvdelde for \u00e5 drive forsking og undervisning, og det er naturlegvis med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5verke v\u00e5re resultat no og mulegheiter i framtida. \u00d8konomi l\u00e5g ikkje direkte innanfor oppdraget til NIFU, men \u00f8konomiske resonnement finn ein indirekte ved at omgrep som spissing av forsking eller studieportef\u00f8lje ikkje er s\u00e5 lette \u00e5 fylle med innhald utan at ein tek omsyn til \u00f8konomi. Er det til d\u00f8mes slik at om vi flyttar 50 studieplassar fr\u00e5 eitt fagomr\u00e5de til eit anna &#8211; s\u00e5 f\u00e5r vi automatisk fleire studentar? Det er jo tvilsamt om vi f\u00e5r det p\u00e5 kort sikt. Vi har jo generelt f\u00e5 s\u00f8kjarar p\u00e5 v\u00e5re studietilbod og kanskje ikkje for mange s\u00f8kjarar p\u00e5 ledige stillingar heller. S\u00e5 det er risikabelt \u00e5 gjere store endringar p\u00e5 kort sikt.<\/p>\n<p>Derimot veit vi at det skal bli innf\u00f8rt s\u00e5kalla konkurransearenaer for studiekvalitet. Det er tiltak som Senter for framifr\u00e5 utdanning der einskilde milj\u00f8 skal f\u00e5 utvikle seg til \u00e5 bli nasjonale og internasjonale toppmilj\u00f8 p\u00e5 utdanning. Her burde vi i utgangspunktet kunne konkurrere godt, sidan vi alt har det utdanningsfokuset som er politisk \u00f8nskjeleg i dag. Men p\u00e5 alle slike konkurransearenaer s\u00e5 konkurrerer vi med universitet og h\u00f8gskular som har langt, langt betre finansiering enn oss og dermed ogs\u00e5 har st\u00f8rre sjanse til \u00e5 vinne fram i konkurransen.<\/p>\n<p>Det ironiske er \u00a0jo at vi f\u00e5r v\u00e5rt budsjett fr\u00e5 same departement som f\u00f8rst seier at vi som h\u00f8gskule skal ha l\u00e5gare l\u00f8yvingar enn universiteta. S\u00e5 seier dei at vi m\u00e5 konkurrere p\u00e5 like fot med dei same universiteta. Fram til no har det handla om forsking. Men no skal det alts\u00e5 i aukande grad ogs\u00e5 handle om utdanning. Dette er ikke konkurranse p\u00e5 like fot. Det er ein konkurranse der konkurrentane ikkje berre har f\u00e5tt meir tid og ressursar til \u00e5 trene, men i praksis ogs\u00e5 har f\u00e5tt eit forsprang. Og ogs\u00e5 har f\u00e5tt bestemme konkurransereglane. Og n\u00e5r det gjeld forskingsr\u00e5dsmidlar s\u00e5 sit dei ogs\u00e5 i dommarpanelet.<\/p>\n<p>Sagt p\u00e5 ein anna m\u00e5te: NIFU og KD har veldig fokusert p\u00e5 output &#8211; p\u00e5 resultat.\u00a0Men mindre p\u00e5 input. P\u00e5 ressursane som vert sett inn. Det m\u00e5 vi visst sj\u00f8lve legge vekt p\u00e5. D\u00e5 er det jo kjekt \u00e5 kunne melde om at vi har hatt sv\u00e6rt gode tal for gjennomf\u00f8ring p\u00e5 bachelorniv\u00e5 &#8211; noko ogs\u00e5 OECD seier er ei kjempeutfording i norsk utdanning. Stikkord er overbooking og enormt fr\u00e5fall p\u00e5 utdanningar i dei store byane. Her gir vi viktige positive bidrag b\u00e5de for regionen og for landet.<\/p>\n<p>NIFUs rapportar er tilgjengelege p\u00e5 instituttets nettsider &#8211; her er nokre av dei som omhandlar fusjonar i UH-sektoren:<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.nifu.no\/publications\/1308666\/\">NIFU rapport 2015:41 Fusjonsutredning for H\u00f8gskolen i Bergen, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane og H\u00f8gskolen Stord\/Haugesund. Statuskartlegging og mulighetsstudie.<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/brage.bibsys.no\/xmlui\/handle\/11250\/2391150\">NIFU rapport 2016:3 Muligheter ved en fusjon: Utredning av en mulig fusjon mellom H\u00f8gskolen i Hedmark og H\u00f8gskolen i Lillehammer.\u00a0<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.nifu.no\/publications\/1400664\/\">NIFU rapport 2016:34\u00a0H\u00f8gskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet. Fusjon eller fortsatt selvstendighet?<\/a><\/p>\n<figure id=\"attachment_1977\" aria-describedby=\"caption-attachment-1977\" style=\"width: 660px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/seminar-nifu-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1977 size-large\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/seminar-nifu-1-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"660\" height=\"495\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/seminar-nifu-1-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/seminar-nifu-1-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/seminar-nifu-1-768x576.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 660px) 100vw, 660px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1977\" class=\"wp-caption-text\">NIFU stilte med fire deltakarar p\u00e5 styreseminaret (st\u00e5ande): Fr\u00e5 venstre Trude R\u00f8sdal, Nicoline Fr\u00f8lich, Mari Elken og direkt\u00f8r Sveinung Skule.<\/figcaption><\/figure>\n<p><em><br \/>\nF\u00f8lgjeevalueringar:<\/em><\/p>\n<p>B\u00e5de <a href=\"https:\/\/www.nifu.no\/projects\/hvl-forskningsbasert-folgeevaluering-av-fusjonsprosessen\/\">H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet<\/a> og <a href=\"https:\/\/www.nifu.no\/publications\/1377359\/\">NTNU<\/a> har tinga NIFU til \u00e5 gjere f\u00f8lgjeevalueringar av sine fusjonar. Det vil om nokre \u00e5r ogs\u00e5 kome ei nasjonal evaluering av fusjonane.\u00a0Forskingsr\u00e5det har innanfor FINNUT-programmet lyst ut inntil 15 mill til ei forskingsbasert evaluering av strukturreformen i universitets- og h\u00f8gskulesektoren.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.forskningsradet.no\/no\/Utlysning\/FINNUT\/1254035741084&amp;WT.mc_id=prgfor-utl-FINNUT\">Sj\u00e5 utlysinga under FINNUT-programmet p\u00e5 Forskingsr\u00e5dets nettsider.<\/a><\/p>\n<p><strong>Innhaldet i NIFU-rapporten<\/strong><\/p>\n<p>Det var fire hovudpunkt i oppdraget til NIFU:<\/p>\n<p><em>1) Avdelingsstruktur\u00a0<\/em><\/p>\n<p>H\u00f8gskulestyret har vedtatt \u00e5 halde fram med dagens avdelingsstruktur med fire avdelingar og fire dekanar:<\/p>\n<ul>\n<li>Avdeling for humanistiske fag og l\u00e6rarutdanning.<\/li>\n<li>Avdeling for samfunnsfag og historie.<\/li>\n<li>Avdeling for mediefag.<\/li>\n<li>Avdeling for kulturfag.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Arbeidsgruppa som arbeidde med avdelingsstrukturen la fram fleire alternativ &#8211; men styret slutta seg samr\u00f8ystes til \u00e5 halde fram med dagens struktur.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/opengov.cloudapp.net\/Meetings\/HIVOLDA\/Meetings\/Details\/250727?agendaItemId=202748\">Styresak 56\/18 Vurdering av avdelingsstruktur.<\/a><\/p>\n<p>Vi har vedteke ein budsjettmodell &#8211; eller rettare sagt &#8211; vidaref\u00f8rt og vidareutvikla budsjettmodellen v\u00e5r.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/opengov.cloudapp.net\/Meetings\/HIVOLDA\/Meetings\/Details\/250727?agendaItemId=202746\">Styresak 54\/18 Evaluering av budsjettfordelingsmodellen<\/a><\/p>\n<p>D\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 invitere forskingsmilj\u00f8 til \u00e5 kome med ei vurdering av H\u00f8gskulen i Volda s\u00e5 tenkte vi nok at den ville bli klar f\u00f8r styret gjorde vedtak om utlysing av dekanstillingar &#8211; men det viste seg i praksis \u00e5 bli for lita tid. Diskusjonen om intern organisering b\u00f8r naturlegvis f\u00f8rast l\u00f8pande, men i praksis er det alts\u00e5 p\u00e5 bestemte tidsvindu det er muleg \u00e5 gjere vesentlege endringa eller justeringar. S\u00e5 det vindauget er no lukka for nokre \u00e5r framover.<\/p>\n<p>Etter mi meining m\u00e5 det skje dramatiske endringar n\u00e5r det gjeld struktur, rekruttering eller \u00f8konomi for at det skal bli aktuelt \u00e5 endre avdelingsstruktur i komande styreperiode.<\/p>\n<p>I sum betyr dette at avdelingane ogs\u00e5 i framtida har eit stort ansvar &#8211; men ogs\u00e5 vide fullmakter &#8211; for \u00e5 gjere sine prioriteringar. Det har styret valt \u00e5 vidaref\u00f8re.<\/p>\n<p><em>2) Studieportef\u00f8lje<\/em><\/p>\n<p>P\u00e5 dagsorden p\u00e5 styrem\u00f8tet 23. oktober stod ogs\u00e5 direkt\u00f8rens framlegg til studieportef\u00f8lje for 2019-2020, basert p\u00e5 vedtak i Strategisk studienemnd. Kva studietilbod vi skal tilby hausten 2019 og v\u00e5ren 2020 gjer vi alts\u00e5 vedtak om i haust. Vi m\u00e5 gjere vedtak om dette f\u00f8r jul blant anna for at framtidige studentar skal f\u00e5 godt oversyn over v\u00e5re tilbod &#8211; og andre h\u00f8gskular og universitet sine tilbod f\u00f8r nytt\u00e5r 2018\/2019. Utdanning er langsiktig arbeid. Endeleg vedtak om studieportef\u00f8lje for komande studie\u00e5r brukar h\u00f8gskulestyret \u00e5 vedta i same m\u00f8tet som budsjettet for komande \u00e5r, <a href=\"http:\/\/opengov.cloudapp.net\/Meetings\/HIVOLDA\/Boards\/Details\/207836\">som regel p\u00e5 siste styrem\u00f8te for \u00e5ret<\/a>.<\/p>\n<p>S\u00e5 kan ein sp\u00f8rje om denne avdelingsautonomien ogs\u00e5 betyr at det er avdelinganes studieportef\u00f8lje &#8211; eller h\u00f8gskulens studieportef\u00f8lje. Formelt sett er det styret som gjer vedtak om dei overordna sp\u00f8rsm\u00e5la i studieportef\u00f8ljen. Men i praksis har det synt seg at avdelinganes betalingsvilje og betalingsevne er viktig for kva studieportef\u00f8lje h\u00f8gskulen har.<\/p>\n<p>Dei siste fire-fem \u00e5ra har avdelinganes avsetningar auka med ca 50 millionar kroner. Det er bra \u00e5 ha ein buffer. Men bufferen er for stor, og avdelingane har f\u00e5tt b\u00e5de ansvar for \u00e5 sette avsetningane i arbeid &#8211; \u00e5 f\u00e5 til aktivitet for pengane. Det h\u00e5per eg dei f\u00e5r til.<\/p>\n<p>Men vi merkar oss at H\u00f8gskulen i Volda ikkje var blant dei 8 institusjonane som i oktober 2018 fekk brev fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet med beskjed om at dei m\u00e5 redusere avsetningane.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/khrono.no\/uia-ubrukte-midler-bevilgning\/kan-fa-budsjettkutt-hvis-de-ikke-far-fart-pa-pengebruken\/243052\">Khrono, 24. oktober 2018: Kan f\u00e5 budsjettkutt hvis de ikke f\u00e5r fart p\u00e5 pengebruken.<\/a><\/p>\n<p>S\u00e5 om vi p\u00e5 dette seminaret tenkjer i retning av at styret skal bli meir aktive i \u00e5 vurdere studieportef\u00f8ljen, s\u00e5 m\u00e5 vi kanskje ogs\u00e5 tenkje p\u00e5 korleis vi tek beslutningar internt. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som handlar om v\u00e5rt indre liv, men som har lege utanfor det NIFU kunne kartlegge i sin rapport.<\/p>\n<p>Vi har 500-600 einskildemne p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda. NIFU-rapporten syner at vi ikkje er s\u00e5 veldig ulik andre institusjonar.\u00a0OsloMet har ein kvalitetsprosess der dei driv &laquo;studieportef\u00f8ljekartlegging&raquo;. Det er eit interessant begrep. Er det reaktivt? Pr\u00f8ver leiinga \u00e5 finne ut kva som har skjedd? Om \u00a0terrenget forandra seg? M\u00e5 kartet teiknast p\u00e5 nytt? Det er kanskje ein fornuftig &#8211; eller realistisk strategi.<\/p>\n<p>Men ser vi p\u00e5 bachelor- og masterutdanninger ved H\u00f8gskulen i Volda s\u00e5 er vi eigentleg noks\u00e5 stabile &#8211; men har ei gradvis utvikling eller kanskje er det knoppskyting det er snakk om. Dei siste \u00e5ra har to bachelorutdanningar p\u00e5 dagens Avdeling for mediefag vorte splitta ut fr\u00e5 interne vurderingar: Journalistikk vart splitta til avis\/nett-journalistikk og radio\/TV-journalistikk. Bachelorgraden i Media, IKT og design vart splitta i ein produksjons- og ein designgrad. Og tidlegare har bachelor i friluftsliv og kropps\u00f8ving vorte splitta i ein bachelor i friluftsliv og ein idrett. Dette er ogs\u00e5 ei form for intern spissing. Kanskje.<\/p>\n<p>Eit stadig tilbakevendende sp\u00f8rsm\u00e5l i diskusjonen omkring studieportef\u00f8lje er om vi har for mange sv\u00e6rt sm\u00e5 bachelorgrader. Eg er samd i at eit fagmilj\u00f8 kan bli FOR lite. Men samtidig kan ein ikkje dra vidtg\u00e5ande konklusjonar om kor lite eller stort eit fagmilj\u00f8 eller ei studentgruppe faktisk er utan \u00e5 unders\u00f8ke terrenget. Mange av v\u00e5re emne og grader er alts\u00e5 knoppskytingar ut fr\u00e5 etablerte milj\u00f8. Men om ein kallar det meirsal s\u00e5 er det kanskje lettare \u00e5 forst\u00e5 korleis ein del studietilbod har oppst\u00e5tt.\u00a0Tilbyr ein fr\u00e5 f\u00f8r norsk eller engelsk i l\u00e6rarutdanninga &#8211; i grunnutdanning og som vidareutdanning &#8211; s\u00e5 har ein fagmilj\u00f8 p\u00e5 plass og det kan vere ein liten ekstrakostnad \u00e5 tilby nettstudium eller andre tilbod som baserer seg p\u00e5 det same fagmilj\u00f8et og der det ikkje er noko problem \u00e5 ta inn 5 eller 10 fleire studentar i eit klassrom.<\/p>\n<p>Slikt mangsysleri har vi alltid drive med og krev antakelig ein annan type analyse enn registerdata for \u00e5 kunne f\u00e5 overblikk over feltet og gjere vurderingar av kvalitet. Sj\u00f8lv \u00f8nskjer eg meg nokre meir n\u00e6rg\u00e5ande casebeskrivelsar som syner kva som faktisk skjer i klasseroma &#8211; kva studentar som faktisk utgjer ei undervisningsgruppe.<\/p>\n<p>Men vi skal heller ikkje stikke under stol at somme studentar nok sit i ei langt mindre studentgruppe og med mindre klassekjensle enn dei kanskje trudde d\u00e5 dei s\u00f8kte seg til oss. Vi m\u00e5 ikkje love meir enn vi kan halde.<\/p>\n<p><em>3 Kultur for kvalitet<\/em><\/p>\n<p>Eit noks\u00e5 konkret tiltak som spring ut av stortingsmeldinga Kultur for kvalitet er at universitet- og h\u00f8gskulane skal inng\u00e5 utviklingsavtalar med departementet.\u00a0Vi har kome ganske langt i eigne samtalar og med Kunnskapsdepartementet i \u00e5 lande utviklingsavtale for dei neste tre-fire \u00e5ra. Nye tema vil ikkje kunne kome inn i avtalen no. S\u00e5 ogs\u00e5 er det slik at vedtaka vi gjer no vil f\u00e5 verknad i fleire \u00e5r framover.<\/p>\n<p>Dei fire tema kan vere verdt \u00e5 repetere:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00c5 lukkast med den nye grunnskul\u00e6rarutdanninga<\/li>\n<li>\u00c5 beholde statusen som ein stad med framifr\u00e5 praktiske medieutdanningar<\/li>\n<li>\u00c5 utvikle dugleikar &#8211; ferdigheter for framtida &#8211; p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te<\/li>\n<li>\u00c5 rekruttere og bygge toppkompetanse<\/li>\n<\/ul>\n<p>Eit anna konkret tiltak som spring ut av Kultur for kvalitet er at vi skal ta grep om pedagogisk basiskompetanse og meritering av undervisning.<\/p>\n<p>Ei arbeidsgruppe som er leia av dekan Odd Ragnar Hunnes ved Avdeling for samfunnsfag og historie har i november 2018 klart eit utkast til korleis HVO skal handtere desse sp\u00f8rsm\u00e5la &#8211; kva krav vi skal stille til oss sj\u00f8lve. Dette vil bli sendt p\u00e5 h\u00f8yring p\u00e5 HVO.<\/p>\n<p><em>4 Strukturdebatten: Institusjonslandskapet fr\u00e5 HVO-perspektiv<\/em><\/p>\n<p>Universitets- og h\u00f8gskulesektoren har dei siste fire vore gjennom ein omfattande s\u00e5kalla strukturprosess der dei statlege universitets- og h\u00f8gskuleinstitusjonane har vorte redusert fr\u00e5 litt over 30 til litt over 20 institusjonar. Og vi har f\u00f8rebels f\u00e5tt to nye universitet: OsloMet og Universitetet i S\u00f8r\u00d8stNorge. Innlandet og Vestlandet siktar mot \u00e5 bli dei neste.<\/p>\n<p>Det skal bli interessant \u00e5 studere strukturprosessen i ettertid, i det som blir kalla for historisk avstand. For strukturprosessen var ikkje eksplisitt omtalt i den f\u00f8rre regjeringas politiske grunnlag fr\u00e5 2013. Der var det f\u00f8rst og fremst uttrykt skepsis til fleire universitet, og regjeringa ville blant anna:<\/p>\n<blockquote><p>\u00abFryse strukturen i h\u00f8yere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi f\u00e5r en struktur som gir milj\u00f8er med sterke fagprofiler.\u00bb (Regjeringserkl\u00e6ringa fr\u00e5 2013)<\/p><\/blockquote>\n<p><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/politisk-plattform\/id743014\/#kunnskap\">Heile Regjeringserkl\u00e6ringa fr\u00e5 2013.<\/a><\/p>\n<p>Men tidlegare kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen og Bj\u00f8rn Haugstad gjorde det i si tid departementet det noks\u00e5 raskt til gjeldande politikk \u00e5 f\u00e5 institusjonane til \u00e5 sl\u00e5 seg saman for \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre og st\u00f8rre institusjonar. Det har dei lukkast med. Om f\u00f8rem\u00e5let med reformen vil gje resultat vil vise seg: Om dei nye institusjonane blir betre for landet ogs\u00e5 p\u00e5 lang sikt.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.forskerforum.no\/politikken-vert-til-undervegs\/\">Johann Roppen: &#8211; Politikken vert til undervegs (kommentar i Forskarforum, 10. oktober 2016).<\/a><\/p>\n<p>F\u00f8r Isaksen og Haugstad gav seg i departementet erkl\u00e6rte dei at strukturreformen var over, og at det institusjonslandskapet vi har no m\u00e5 vi leve med.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1980\" aria-describedby=\"caption-attachment-1980\" style=\"width: 317px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/sitat-haugstad.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1980 size-full\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/sitat-haugstad.jpg\" alt=\"\" width=\"317\" height=\"301\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/sitat-haugstad.jpg 317w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/sitat-haugstad-300x285.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 317px) 100vw, 317px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1980\" class=\"wp-caption-text\">Bj\u00f8rn Haugstad i avskilsintervju i Khrono, 4. mars 2018.<\/figcaption><\/figure>\n<p>No har vi ei ny regjering og ein ny kunnskapsminister. Det er eit noks\u00e5 sterkt signal \u00e5 sende \u00e5 kutte over hundre millionar i midlane som var sett av til \u00e5 dekke ein del av ekstrakostnadene med strukturreformen. Fr\u00e5 125 millionar kroner til ca 15 millionar kroner. Strukturreformen er ikkje h\u00f8gt prioritert i 2019-budsjettet.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/khrono.no\/statsbudsjettet2019-universitet-hinn\/liten-drahjelp-pa-veien-mot-universitetsstatus\/241817\">&laquo;Liten drahjelp p\u00e5 vegen mot universitetsstatus&raquo;<\/a>, skreiv Khrono (12. oktober 2018)<\/p>\n<p>Men Isaksen og Haugstads avskjedsord til sektoren &#8211; eller i alle fall til H\u00f8gskulen i Volda &#8211; var at institusjonane som vel \u00e5 halde fram som sj\u00f8lvstendige\u00a0st\u00e5r framfor t\u00f8ffe val og prioriteringar.<\/p>\n<p>Eg trur nok at dei samansl\u00e5tte institusjonane vil merke det i end\u00e5 st\u00f8rre grad. Eg trur diverre vi ser konturene av ei framtid i sektoren som er lik det vi ser p\u00e5 helsef\u00f8retaka. Politikarane trekker seg tilbake og overlater styring av institusjonane i sektoren til dei einskilde styra.<\/p>\n<p>Om sm\u00e5 studiestader skal halde fram eller ikkje blir avgjort av styra &#8211; ikkje av departement eller Stortinget. Korleis ein skal prioritere mellom fleire parallelle utdanningar blir bestemt av eit felles h\u00f8gskulestyre for ein stor region &#8211; ikkje av departement eller av lokale politikarar.\u00a0D\u00e5 spelar det mindre rolle om det heiter foretaksmodell eller noko anna.<\/p>\n<p>H\u00f8gskulen i Volda er framleis ein regional institusjon i eit fylke som ogs\u00e5 har f\u00e5tt aksept for \u00e5 halde fram som sj\u00f8lvstendig eining &#8211; kan det sj\u00e5 ut til. Det gir oss nokre mulegheiter som vi m\u00e5 ta godt vare p\u00e5. Om fylket f\u00e5r ansvar for \u00e5 fordele meir forskingsmidlar og vi skulle klare \u00e5 f\u00e5 Statped til \u00e5 flytte fr\u00e5 Trondheim til S\u00f8re Sunnm\u00f8re s\u00e5 vil det kunne gje auka vitalitet og st\u00f8rre tilgrensande fagmilj\u00f8 for H\u00f8gskulen i Volda. Regionreformen veit ingen korleis den vil fungere i praksis &#8211; den f\u00e5r nok ogs\u00e5 meir problematiske sider.<\/p>\n<p>Men i dette bildet er dei attverande sm\u00e5 statlege h\u00f8gskulane interessante fordi vi byr p\u00e5 eit alternativ: \u00d8stfold, Volda og Molde er i alle fall pr i dag ikkje p\u00e5 veg inn fusjonsforhandlingar eller i ferd med \u00e5 bli tvangsnedlagt eller sett under administrasjon.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1984\" aria-describedby=\"caption-attachment-1984\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1984\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-1-300x201.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"201\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-1-300x201.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-1-768x516.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/Presentasjon1-1.jpg 1007w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1984\" class=\"wp-caption-text\">Studentar ved H\u00f8gskulen i Volda og H\u00f8gskolen i \u00d8stfold (2014-2018). Kjelde: DBH<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>N\u00e5r evalueringa av strukturreformen skal gjennomf\u00f8rast &#8211; kanskje av NIFU &#8211; s\u00e5 er det verdifullt \u00e5 ha alternative institusjonar \u00e5 samanlikne med.<\/p>\n<p><em>Eventuelle samarbeidende institusjonar<\/em><\/p>\n<p>NIFU er i sin rapport veldig vage p\u00e5 kven dei meiner vi b\u00f8r utforske samarbeid med. Det er det ingen grunn til. Det er som sagt noks\u00e5 f\u00e5 institusjonar igjen \u00e5 velge mellom, s\u00e5 vi kan berre seie kven det er og ikkje ta ein Harry Potter: \u00abHe whose namn should not be spoken\u00bb.<\/p>\n<p>Det er i grunnen berre ein regional institusjon \u00e5 velgje mellom: Men heile tre med nasjonalt perspektiv.<\/p>\n<ul>\n<li>Den lokale er Molde.<\/li>\n<li>Dei tre nasjonale er Universitetet i Bergen, H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet og NTNU.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det kan vere lurt \u00e5 ta ein liten titt p\u00e5 kven dei er &#8211; og ikkje minst kva status dei har i fusjonssamanheng.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1987\" aria-describedby=\"caption-attachment-1987\" style=\"width: 660px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1987\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade-1024x576.jpg\" alt=\"\" width=\"660\" height=\"371\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade.jpg 1280w\" sizes=\"(max-width: 660px) 100vw, 660px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1987\" class=\"wp-caption-text\">Tal bacehlorgrader p\u00e5 ulike utdanningsomr\u00e5de for utvalde UH-institusjonar.<\/figcaption><\/figure>\n<p><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2018\/11\/HVO-2018-utdanningsomrade.pptx\">PPT av same bildet<\/a><\/p>\n<p><em>Regional orientering:<\/em><\/p>\n<p><strong>H\u00f8gskolen i Molde (Ca 2.500 studentar).<\/strong>\u00a0Vi samarbeider med Molde om ph.d. i helse- og sosial. Vi har lite samarbeid p\u00e5 andre omr\u00e5de og f\u00e5 parallelle fagomr\u00e5de. Det n\u00e6raste er vel fag inn mot organisasjon og leiing.<\/p>\n<p>Molde er ikkje med i UH Nett Vest. Vi\u00a0er begge deleigar i M\u00f8rforsking AS, vi samarbeider om vidareutdanning p\u00e5 Leiing i helse- og sosialsektoren (LIHS), vi har felles utval for god forskningsskikk (Redelighetsutval) og om Fjordkonferansen. Og p\u00e5 andre omr\u00e5de.<\/p>\n<p>H\u00f8gskulen i Molde kan seiast \u00e5 ha ein uavklara fusjonsstatus. H\u00f8gskulen arbeider med ein samarbeidsavtale med NTNU ut fr\u00e5 tanken at samarbeid skal vekse fram nedanfr\u00e5. Det minner litt om tanken bak samarbeidsavtalen mellom H\u00f8gskulen i Volda og Universitetet i Bergen.<\/p>\n<p>H\u00f8gskolen i Molde har valgt rektor og Steinar Kristoffersen vart valt d\u00e5 Hallgeir Gammels\u00e6ter trekte seg, blant anna p\u00e5 grunn av fusjonssp\u00f8rsm\u00e5let. Sp\u00f8rsm\u00e5let om tilsett eller valt rektor ved H\u00f8gskolen i Molde var oppe i h\u00f8gskulestyret i oktober\u00a0 2018 og resultatet vart <a href=\"https:\/\/khrono.no\/valgt-eller-tilsatt-hogskolen-i-molde-ledelsesmodell\/fortsatt-valgt-rektor-i-molde\/243637\">fleirtal for \u00e5 halde fram med valt rektor<\/a>.<\/p>\n<p><em>Nasjonal orientering:\u00a0<\/em><\/p>\n<p><strong>Universitetet i Bergen (Ca 18.000 studentar):<\/strong>\u00a0UiB har klart h\u00f8gare kompetanse enn H\u00f8gskulen i Volda. Vi har godt kjennskap til kvarandre gjennom UH Nett Vest. Som eit stort breiddeuniversitet har UiB h\u00f8g kompetanse p\u00e5 dei fleste av v\u00e5re fagomr\u00e5de, men eit viktig omr\u00e5de der vi ikkje driv med det same er \u00a0grunnutdanning\/\u00a0bachelorutdanningar innanfor barnehagel\u00e6rar, grunnskulel\u00e6rarutdanning, sosionom og barnevern. UiB har mastergrader som er lett \u00e5 sj\u00e5 som faglege overbygningar. \u00a0Det same ser ein for ein del av kulturfaga (Grieg). Derimot har UiB fleire bachelorutdanningar innanfor mediefag &#8211; og naturlegvis ogs\u00e5 master- og phd-utdanning. S\u00e5 her har vi faglege parallellar &#8211; men antakelig ogs\u00e5\u00a0konkurranse om studentane.<\/p>\n<p>Rektor Dag Rune Olsen er valt og er eitt \u00e5r inne i sin andre rektorperiode, s\u00e5 her er det kontinuitet. Det var ogs\u00e5 Olsen som vi snakka med d\u00e5 vi fekk p\u00e5 plass samarbeidsavtalen med UiB.<\/p>\n<p><strong>H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet (Ca 16.000 studentar).<\/strong> HVL har dei siste \u00e5ra f\u00e5tt litt h\u00f8gare kompetanse enn H\u00f8gskulen i Volda, p\u00e5 overordna niv\u00e5. Vi har godt kjennskap til kvarandre gjennom UH Nett Vest. Fagleg sett er det godt samanfall p\u00e5 l\u00e6rarutdanning, sosialfag og kulturfag.\u00a0P\u00e5 mediefaga er det f\u00e5 parallelle fag &#8211; men heller ikkje konkurranse. Fusjonen mellom H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane, H\u00f8gskolen i Bergen og H\u00f8gskolen Stord\/Haugesund er inne i \u00e5ret der den reint organisatorisk skal bli fullf\u00f8rt. HVL trenge fleire doktorgrader for \u00e5 bli universitet.<\/p>\n<p>Rektor Berit Rokne er tilsett og er midt i sin f\u00f8rste periode. Ho har tidlegare vore styremedlem ved H\u00f8gskulen i Molde.<\/p>\n<p><strong>NTNU (CA 41.000 studentar, ca 2.500 i M\u00f8re og Romsdal &#8211; \u00c5lesund):<\/strong>\u00a0NTNU har klart h\u00f8gare kompetanse enn HVO. Vi har lite fagleg samarbeid anna enn p\u00e5 personniv\u00e5. Sidan NTNU er eit stort breiddeunivdersitet s\u00e5 finn vi samanfall med HVO p\u00e5 dei fleste fagomr\u00e5de, ogs\u00e5 p\u00e5\u00a0\u00a0mediefag.\u00a0NTNU fusjonerte med \u00c5lesund og Gj\u00f8vik hovudsakleg ut fr\u00e5 den teknologiske portef\u00f8ljen av utdanningar og prosjekt ved dei to mindre h\u00f8gskulane. Det var alts\u00e5 ein fagleg basert fusjonsstrategi og i mindre grad handla det om geografi. N\u00e5r H\u00f8gskolen i Molde har hatt samtalar med NTNU s\u00e5 har det ogs\u00e5 vorte formidla at for NTNU er det viktig \u00e5 vite at h\u00f8gskulen st\u00e5r samla bak ein eventuell f\u00f8respurnad.<\/p>\n<p>Fusjonane har vorte gjennomf\u00f8rt i rektor Gunnar Bovims f\u00f8rste rektorperiode. Han\u00a0er no inne i sin andre periode. Bovim er tilsett rektor.<\/p>\n<p><em>Volda som studiestad<\/em><\/p>\n<p>S\u00e5 kvar er vi? Vi er i Volda. Og her skal vi framleis vere, same kva skilt som st\u00e5r p\u00e5 veggen. Og det er vel eit perspektiv som kanskje kunne vore mykje meir vektlagt i fusjonsdiskusjonane. Kva for studiestader skal vi ha i Noreg i framtida?<\/p>\n<p>Det er i den samanhengen verd \u00e5 minnast at 20. juni i 1969 s\u00e5 vedtok Stortinget \u00e5 starte pr\u00f8vedrift med distriktsh\u00f8gskular &#8211; blant anna i M\u00f8re og Romsdal. Volda var ikkje nemnt i vedtaket &#8211; det var Molde &#8211; men i debatten var det heilt underforst\u00e5tt at det skulle kome DH-skule i Volda. Og det kom. Vi skal feire 50 \u00e5rs jubileum 20.juni 2019. DH-skulen trengdest i M\u00f8re og Romsdal &#8211; og alle dei andre stadiene i landet fordi politikarane s\u00e5g at utdanningsniv\u00e5et var klart l\u00e5gare fylke som M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane enn i sentrale str\u00f8k, og s\u00e6rleg Oslo. Og kompetansekrava til framtidige arbeidstakarar blir stadig h\u00f8gare &#8211; b\u00e5de dei som tek grunnutdanning og dei som tek vidareutdanning.\u00a0S\u00e5 b\u00e5de for \u00e5 utvikle regionane &#8211; og dermed heile landet &#8211; vart det etablert eit heilt nytt skuleslag.<\/p>\n<p>Er vi der i dag at vi kan seie at dette samfunnsoppdraget er oppfylt? Nei tvert i mot. Stadig vekk er utdanningsniv\u00e5et i det sentrale austlandsomr\u00e5det klart h\u00f8gare enn i resten av landet &#8211; stadig vekk er det flest h\u00f8gskular og studentar i Oslo. S\u00e5 eg trur det i mange \u00e5r framover er kritisk \u00e5 beholde flest muleg stader med h\u00f8gare utdanning. B\u00e5de i Volda og andre plassar.<\/p>\n<p><em>Strategiske spor &#8211; vidaref\u00f8ring<\/em><\/p>\n<p>NIFU-rapporten har som sagt basert seg p\u00e5 registerdata &#8211; med dei styrker og utfordringar som det gjev.<\/p>\n<p>Men strategiplanar er ein annan type data som ikkje s\u00e5 lett lar seg kvantifisere &#8211; og det manglar i NIFU-rapporten. Eg snakkar her om tidlegare strategiplanar og vurderingar. Men vi burde antakelig gjeve eit anna oppdrag til NIFU for \u00e5 dekke slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Og\u00a0det er vel ogs\u00e5 difor vi har styreseminar og diskuterer rapporten p\u00e5 styrem\u00f8te og i fagmilj\u00f8a. Data m\u00e5 tolkast og settast i ein samanheng.<\/p>\n<p>Kva betyr dette i praksis? Jo, vi har f\u00e5tt eit noks\u00e5 n\u00f8yaktig bilde av dagens situasjon, s\u00e5 NIFU har antakelig veldig rett i kvar vi er akkurat no. Men NIFU-data fortel ikkje korleis vi har kome hit.\u00a0Eller kvar vi er p\u00e5 veg. S\u00e5 det m\u00e5 vi finne ut sj\u00f8lve.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>P\u00e5 styreseminaret 22. oktober 2018 diskuterte h\u00f8gskulestyret, leiinga og representantar fr\u00e5 tilsettes organisasjonar og studentane NIFUs rapport om h\u00f8gskulens studieportef\u00f8lje. Nedanfor st\u00e5r mi innleiing til diskusjonen om rapporten generelt og om struktursaka spesielt. Teksten har vorte litt omarbeidd for \u00e5 passe til nettformatet, den har vorte utvida med lenkjer og illustrasjonar elles litt oppdatert ut &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2018\/11\/08\/nifus-studieportefoljerapport-presentasjon-og-kommentarar-til-rapporten\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">NIFUs studieportef\u00f8ljerapport: Presentasjon og kommentarar til rapporten<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1962"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1962"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1962\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1995,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1962\/revisions\/1995"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1962"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1962"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1962"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}