{"id":1861,"date":"2018-09-21T16:03:59","date_gmt":"2018-09-21T14:03:59","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=1861"},"modified":"2018-09-21T16:04:32","modified_gmt":"2018-09-21T14:04:32","slug":"fou-prisen-2018-siv-maseidvag-gamlems-takketale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2018\/09\/21\/fou-prisen-2018-siv-maseidvag-gamlems-takketale\/","title":{"rendered":"Fou-prisen 2018: Siv M\u00e5seidv\u00e5g Gamlems takketale"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Siv M\u00e5seidv\u00e5g Gamlem: Vinnar av FoU-prisen i 2018.<\/figcaption><\/figure>\n

Takketale for FoU-prisen 2018: av Siv M\u00e5seidv\u00e5g Gamlem<\/p>\n

Tusen takk! Eg er b\u00e5de glad og audmjuk over \u00e5 verte nominert og f\u00e5 tildelt denne gjeve prisen. Det er ei \u00e6re \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 her i dag.<\/p>\n

Dei som kjenner meg har nok h\u00f8yrt korleis eg snakkar om at det er viktig med \u00abdialog og st\u00f8ttestrukturar\u00bb i l\u00e6ringsarbeid. Ingen kan l\u00f8yse oppg\u00e5ver eller prestere noko som ligg utanfor v\u00e5r eiga forst\u00e5ing. S\u00e5leis vert teamsamarbeid, erfaringsdeling, dialog, sp\u00f8rsm\u00e5l og st\u00f8tte til utvida forst\u00e5ing viktig i l\u00e6rings- og utviklingsprosessar. Denne tiln\u00e6rminga til l\u00e6ring har nok prega mitt arbeid som l\u00e6rar, stipendiat og forskar ved H\u00f8gskulen i Volda.<\/p>\n

<\/p>\n

Etter at eg gjennomf\u00f8rte l\u00e6rarutdanninga her ved h\u00f8gskulen i 1991 har eg hatt eit stort hjarte for \u00e5 studere kvalitetar ved oppl\u00e6ring og for utviklingsarbeid i skulen. N\u00e5r eg tidleg p\u00e5 90-tallet starta i arbeid som l\u00e6rar opplevde eg at det alltid var meir \u00e5 l\u00e6re, og at eit kollegium fungerte best n\u00e5r ein arbeidde ilag mot felles m\u00e5l \u2013 og ikkje mot kvarandre. Dersom ein som kollegar opplever at ein ikkje dreg i same retning, eller arbeider for felles m\u00e5l, kan det vere ulike utgangspunkt for dette. Eit dilemma kan vere at forst\u00e5inga den enkelte har om ei sak er basert p\u00e5 eigne erfaringar, kunnskap og ferdigheiter \u2013 og at ein s\u00e5leis ikkje ser dei same perspektiva eller opplever dei same utfordringane eller moglegheitene. Forst\u00e5ing om m\u00e5l for arbeidet er sentralt for det ein gjer. Dette ser eg b\u00e5de hos studentar i h\u00f8gare utdanning, i eige arbeid, og gjennom \u00e5 studere elevane si l\u00e6ring i grunnskulen.<\/p>\n

Fr\u00e5 eg starta \u00e5 arbeide ved h\u00f8gskulen i 2005 har eg f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt ei rekkje utviklings- og forskingsprosjekt som har f\u00f8rt til publikasjonar og samarbeid b\u00e5de her ved h\u00f8gskulen i Volda, nasjonalt og internasjonalt. Dei f\u00f8rste \u00e5ra arbeide eg med ny skulereform. Reforma Kunnskapsl\u00f8ftet vart innf\u00f8rt i grunnskulen og nokon m\u00e5tte arbeide med l\u00e6replananalyse saman med grunnskulane. Det fekk eg gjere \u2013 noko som var b\u00e5de krevjande og l\u00e6rerikt. Forst\u00e5ing om Kunnskapsl\u00f8ftet; ein l\u00e6replan som gjekk fr\u00e5 kunnskapsm\u00e5l til kompetansem\u00e5l m\u00e5tte ogs\u00e5 arbeidast med her p\u00e5 h\u00f8gskulen, noko som mellom anna f\u00f8rte til at den tverrfaglege utviklingsgruppa \u00abVurderingsgruppa\u00bb, som eg var leiar for vart etablert i 2007. Arbeidet i denne perioden vart ogs\u00e5 starten p\u00e5 den retninga som mi eiga forsking har tatt inn mot tema som; vurdering, l\u00e6ringsprosessar, sj\u00f8lvregulering, meistringsforventningar, og l\u00e6rar-elev interaksjonar. Fr\u00e5 2009-2013 fekk eg ei stipendiatstilling, noko som gav meg moglegheit til \u00e5 bygge forskarkompetanse og ein spisskompetanse innanfor tema \u00abtilbakemelding for l\u00e6ring\u00bb.<\/p>\n

N\u00e5r eg ser tilbake p\u00e5 dei \u00e5ra eg har vore tilsett ved H\u00f8gskulen er eg takksam for det eg har f\u00e5tt gjere, oppleve og l\u00e6re. Det kan nemnast at eg har delteke i den nasjonale skulesatsinga \u00abvurdering for l\u00e6ring\u00bb, eg har vert ressursperson i Ludvigsen-utvalet p\u00e5 tema \u00abvurderingskompetanse\u00bb, og no deltek eg i ei internasjonal ressursgruppe med representantar fr\u00e5 12 land som arbeider med vurdering. Nyleg er eg peika ut av Kunnskapsdepartementet til \u00e5 sitte i ei ekspertgruppe i fagfornyelsen. Kort kan eg seie at fagfornyelsen omhandlar nye l\u00e6replanar og vurdering som skal verte sett i system i grunnskulen fr\u00e5 2020. N\u00e5r det gjeld store forskingsprosjekt finansiert gjennom Norges forskingsr\u00e5d har H\u00f8gskulen i Volda f\u00e5tt tildeling p\u00e5 prosjektet; DigiHand. Dette er eit prosjekt som er leia av min gode kollega f\u00f8rsteamanuensis Wenke Mork Rogne, professor II ved h\u00f8gskulen Per Henning Uppstad, og meg. Dette er eit flott samarbeidsprosjekt mellom tilsette ved avdeling for humanistiske fag og l\u00e6rarutdanning, og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Prosjektet har med ei rekkje forskarar fr\u00e5 institutt for spr\u00e5k og litteratur, Nynorsksenteret, og institutt for pedagogikk. Til saman er vi 14 forskarar.<\/p>\n

Det \u00e5 f\u00e5 FoU-ressurs til \u00e5 kunne utf\u00f8re forskingsarbeid, f\u00e5 innsikt i andre si forsking, bygge nettverk og \u00e5 kunne f\u00e5 l\u00e6re av andre, har vore ei positiv drivkraft for meg. Eg vil takke dei som har gjort dette mogleg. S\u00e5leis h\u00e5per eg at den gleda eg sj\u00f8lv opplever i forskingsarbeid ogs\u00e5 kan opplevast for andre gjennom at eg gjer nasjonale- og internasjonale nettverk tilgjengelege \u2013 og dannar forskingsgrupper. Forsking og utviklingsarbeid kan opplevast som krevjande og einsamt arbeid, men det kan ogs\u00e5 gi ei oppleving av krevjande, sosialt og kjekt arbeid om ein har gode folk rundt seg. Ein annan ting er at forsking og undervisning st\u00e5r i tett relasjon til kvarandre. S\u00e5 det treng ikkje vere slik at vi som er tilsette i fagstillingar ved h\u00f8gskulen anten skal fokusere p\u00e5 forsking eller undervisning. Eg meiner vi b\u00f8r gjere begge deler. Den kunnskapen vi har, og utviklar inn mot til d\u00f8mes l\u00e6raryrket, m\u00e5 delast med v\u00e5re studentar. Slik kan dei best verte budd til \u00e5 m\u00f8te og forst\u00e5 den kompleksiteten som er i \u00e5 arbeide i skulen.<\/p>\n

Vidare m\u00e5 eg seie at det er f\u00e5 ting som gjer meg meir glad p\u00e5 jobben enn n\u00e5r mine kollegaer uttrykkjer glede ved eige arbeid, og n\u00e5r vi lukkast med v\u00e5re m\u00e5l for FoU-arbeidet. Her ved h\u00f8gskulen er vi heldige som har gode vilk\u00e5r til FoU-arbeid gjennom tildelt ressurs. Mykje og god forsking p\u00e5g\u00e5r, men det er ikkje alltid at vi veit om kvarandre sitt arbeid \u2013 eller dei kompetansane som den enkelte sit inne med. Dette ser eg p\u00e5 som ei utfordring for kompetansebygging innad p\u00e5 avdelingane og for h\u00f8gskulen. Dette vert ogs\u00e5 ei utfordring n\u00e5r det gjeld \u00e5 anerkjenne kvarandre for dei kompetansane som den enkelte har \u2013 og vi f\u00e5r kanskje ikkje nytta det potensialet som ligg i \u00e5 kople saman kunnskap og ferdigheiter innan eller p\u00e5 tvers av institutt, avdelingar og profesjonsutdanningar.<\/p>\n

Det \u00e5 samarbeide i forskingsgrupper eller prosjekt, gi st\u00f8tte og oppmuntring til kvarandre kan gi gode resultat i h\u00f8ve forskingsaktivitet og positiv energi, som vidare gir en vinn-vinn situasjon for oss alle. Det vi klarer saman som kollegaer er langt betre en det nokon av oss gjer \u00e5leine. Som avslutning vil eg atter ein gong takke for denne gjeve prisen \u2013 og kome med ei oppmoding om \u00e5 gjere kvarandre gode. Takk for meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Takketale for FoU-prisen 2018: av Siv M\u00e5seidv\u00e5g Gamlem Tusen takk! Eg er b\u00e5de glad og audmjuk over \u00e5 verte nominert og f\u00e5 tildelt denne gjeve prisen. Det er ei \u00e6re \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 her i dag. Dei som kjenner meg har nok h\u00f8yrt korleis eg snakkar om at det er viktig med \u00abdialog og st\u00f8ttestrukturar\u00bb … Fortsett \u00e5 lese Fou-prisen 2018: Siv M\u00e5seidv\u00e5g Gamlems takketale<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1861"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1861"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1861\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1864,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1861\/revisions\/1864"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1861"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1861"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1861"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}