{"id":1625,"date":"2018-03-07T15:28:58","date_gmt":"2018-03-07T14:28:58","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=1625"},"modified":"2018-03-07T15:28:58","modified_gmt":"2018-03-07T14:28:58","slug":"kvar-skal-eg-ta-min-doktorgrad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2018\/03\/07\/kvar-skal-eg-ta-min-doktorgrad\/","title":{"rendered":"Kvar skal eg ta min doktorgrad? Slik vel h\u00f8gskuletilsette *)"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a>
Klar for disputas: HVO-tilsette Kjartan Leer-Salvesen disputerte ved UiA i 2016.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n
Stadig fleire fagleg tilsette ved statlege h\u00f8gskular f\u00e5r doktorgrad . I 2017 har ca 53 prosent av fagleg tilsette i statlege h\u00f8gskular f\u00f8rstekompetanse mot ca 23 prosent for 20 \u00e5r sidan. Denne utviklinga vil halde fram og ser ut til \u00e5 vere up\u00e5verka av strukturreformen. Ein stor del av dei f\u00f8rstekompetente er f\u00f8rstelektorar eller dosentar, men her er det doktorgradsutdanning som er tema.<\/div>\n
<\/div>\n
Framleis er det n\u00e6rare 2.000 tilsette i statlege h\u00f8gskular som ikkje har doktorgrad, men mange kjem til \u00e5 ta doktorgrad eller bli f\u00f8rstelektorar i \u00e5ra som kjem.\u00a0H\u00f8gskulelektorar som har ambisjonar om doktorgrad m\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 finansieringa i orden:\u00a0Anten gjennom stipendiatstilling eller ved \u00e5 f\u00e5 avtale om \u00e5 arbeide med doktorgradsprosjektet i arbeidstida. Vidare m\u00e5 ein f\u00e5\u00a0opptak p\u00e5 eit doktorgradsprogram.<\/div>\n
<\/div>\n
Det er framleis f\u00e5 studentar p\u00e5 h\u00f8gskulanes doktorgradsprogram. Talet aukar, men i 2017 var det under 50 som disputerte ved dei statlege h\u00f8gskulane. Til samanlikning var det ca 1.400 som disputerte ved universiteta. S\u00e5 i mange \u00e5r framover vil h\u00f8gskulane vere ein noks\u00e5 marginal tilbydar av ph.d-kompetanse.<\/div>\n
<\/div>\n
Dei fleste h\u00f8gskulelektorar vil alts\u00e5 s\u00f8kje opptak p\u00e5 ph.d-program p\u00e5 eitt eller anna universitet. Og her har vi ein s\u00e6rleg spesialisert utdanningsmarknad.\u00a0H\u00f8gskulen betalar l\u00f8na dei tre \u00e5rsverka som er tilgjengeleg for doktorgradsarbeid. Universitetet stiller med rettleiing og tilgang p\u00e5 ph.d.-kurs. Etter vellukka disputas f\u00e5r universitetet ein bonus som i 2018 er p\u00e5 kr 377.000. Og h\u00f8gskulen f\u00e5r\u00a020 prosent av denne bonusen, alts\u00e5 ca kr 75.000 i 2018.<\/div>\n
<\/div>\n
Bonusen vert tildelt over ei opa ramme. Det vil seie at bel\u00f8pet ikkje blir justert etter om det er f\u00e6rre eller fleire enn budsjettert som faktisk gjennomf\u00f8rer doktorgrad. Eg trur dei fleste i sektoren meiner det er av det gode.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\n
\n
Staten betalar alts\u00e5 for det heile – men f\u00f8rst etter at det er gjort opp rekneskap, og denne rekneskapen gjev ein viss informasjon om strukturen i marknaden.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
\n
Kva doktorgradsgjevande institusjon vel h\u00f8gskule- og universitetstilsette n\u00e5r dei skal ta sin doktorgrad?<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
No har oversynet for 2017 kome – rett nok i korrekturversjon til institusjonane. Men her er det interessante m\u00f8nster \u00e5 sj\u00e5.<\/div>\n
<\/div>\n
I 2017 var det i alt 64 UH-tilsette som disputerte ved ein annan norsk UH-institusjon enn den dei var tilsett ved. Dette omfattar ogs\u00e5 9 universitetstilsette som disputerer andre stader enn ved eigen institusjon. S\u00e5 for h\u00f8gskulanes del er det snakk om eit femtitals disputsar, eller om lag like mange disputasar som h\u00f8gskulane gjennomf\u00f8rer sj\u00f8lve. Til saman hundre disputasar multiplisert med kr 3 mill, og vi ser at det er ein stor samfunns\u00f8konomisk innsats bak desse tala. Kvart \u00e5r.<\/div>\n
<\/div>\n
Kvar disputerte desse 64? Kva universitet valde n\u00e5r dei gjekk ut av eigen institusjon for \u00e5 gjennomf\u00f8re doktorgrad?\u00a0Det var flest som disputerte ved Universitetet i Oslo, med 24 av 64 disputasar. Eller nesten 40 prosent. 14 disputerte ved NTNU og 10 disputerte ved Universitetet i Bergen. Det var faktisk ingen tilsette ved andre norske UH-institusjonar som disputerte ved Universitetet i Troms\u00f8 i 2017.\u00a0Av andre store utdanningsinstitusjonar med rett til \u00e5 tildele doktorgrad s\u00e5 manglar ogs\u00e5 BI og NHH p\u00e5 lista.<\/div>\n
<\/div>\n
Disputasar i 2017: Doktorgradsgjevande institusjonar og tal disputasar gjennomf\u00f8rt av tilsette ved norske UH-institusjonar.\u00a0<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n\n\n\n<\/colgroup>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
\n
Doktorgradsgjevande institusjon<\/div>\n<\/td>\n
\n
Disputasar 2017<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Universitetet i Oslo<\/div>\n<\/td>\n
\n
23<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
NTNU<\/div>\n<\/td>\n
\n
14<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Universitetet i Bergen<\/div>\n<\/td>\n
\n
10<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Menighetsfakultetet<\/div>\n<\/td>\n
\n
4<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
NMBU<\/div>\n<\/td>\n
\n
3<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Universitetet i Stavanger<\/div>\n<\/td>\n
\n
2<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Arkitekt – og designh\u00f8gskolen<\/div>\n<\/td>\n
\n
2<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Oslo Met<\/div>\n<\/td>\n
\n
2<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Molde, Nord, NIH, UiA<\/div>\n<\/td>\n
\n
4 (1 kvar)<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
I alt<\/div>\n<\/td>\n
\n
64<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Kva ligg bak valet av doktorgradsgjevande institusjon?\u00a0Universitetet i Oslo og til dels Universitetet i Bergen ser ut til \u00e5 ha sterk regional tiltrekningskraft. Av dei 23 som disputerte ved Universitetet i Oslo s\u00e5 kom 13 fr\u00e5 Oslomet, 4 fr\u00e5 H\u00f8gskolen i S\u00f8r-\u00d8st Norge, 1 fr\u00e5 \u00d8stfold, 1 fr\u00e5 NIH og 1 fr\u00e5 Lillehammer. Alts\u00e5 kom 20 av dei 23 fr\u00e5 Austlandsomr\u00e5det. Dei tre siste fordelte seg med 2 fr\u00e5 H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet og 1 fr\u00e5 Universitetet i Agder.<\/p>\n

Universitetet i Bergen hadde fem ulike institusjonar representert i 2017: H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet (5), Volda (2), og ein kvar fr\u00e5 Oslomet, HSN og Innlandet. Om ein reknar Volda til Vestlandet s\u00e5 kom alts\u00e5 7 av 10 av UiB fr\u00e5 Vestlandet.<\/p>\n

Dette kan tyde p\u00e5 at godt tilgang til utdanning – i form av korte avstandar – er viktig ogs\u00e5 p\u00e5 ph.d.-niv\u00e5.<\/p>\n

NTNU har i mindre grad eit regionalt tyngdepunkt. Dei 14 som disputerte i 2017 kom fr\u00e5 8 ulike institusjonar spreidd over heile landet: Nord (3), Troms\u00f8 (2), HSN (2), HVL (2), Dronning Mauds Minde (2) og 1 fr\u00e5 NLA, HSN og \u00d8stfold.<\/p>\n

Disputerer tilsette ved dei store universiteta andre stader i landet? I liten grad.\u00a0Men i praksis er arbeidsmarknaden i dei tradisjonelle universitetsbyane slik at s\u00e5 godt som alle som f\u00e5r ei fagleg stilling har doktorgrad fr\u00e5 f\u00f8r.\u00a0Det var ingen tilsette ved UiO eller UiB som disputerte ved andre norske institusjonar.\u00a0Ein fr\u00e5 NTNU disputerte ved H\u00f8gskolen i Molde (logistikk).\u00a0Fire fr\u00e5 Troms\u00f8 og tre fr\u00e5 Nord disputerte ved NTNU. Men med dei mange nye studiestadene med nyvunnen status som universitetsby: Som \u00c5lesund, Narvik og Nesna, s\u00e5 vil det i mange \u00e5r framover vere mange universitetstilsette utan doktorgrad.<\/p>\n

I takt med at alle\u00a0h\u00f8gskular og universitet har utvikla sine doktorgradsprogram s\u00e5 skjer det ei interessant indre utvikling. \u00d8konomisk sett blir det forventa at ein doktorerer p\u00e5 eigen institusjon for \u00e5 beholde bonusmidlane internt. Og for nye institusjonar blir dette ogs\u00e5 lagt inn i kalkylen p\u00e5 om ein r\u00e5d til \u00e5 starte doktorgradsutdanning.<\/p>\n

I Volda gjekk vi gjennom akkrediteringsprosessen i lag med H\u00f8gskolen i Molde i 2013-2014 og fekk akkreditert eit program som no heiter: «Helse- og sosialfag. Profesjonsut\u00f8ving – vilk\u00e5r og utvikling»<\/a>.\u00a0 Vi har kome opp i 20 ph.d.-studentar p\u00e5 fellesprogrammet, medan m\u00e5let var \u00e5 n\u00e5 opp i dette talet i 2020. S\u00e5 vi er to \u00e5r p\u00e5 forskot, og er glade for det. Men eit doktorgradsl\u00f8p kan f\u00f8re til meir intern utveksling. Det vi erfarer ved H\u00f8gskulen i Volda er at fagmilj\u00f8, ogs\u00e5 utanfor\u00a0helse- og sosialfag har orientert seg i retning av tematikkane i ph.d.-utdanninga.\u00a0 S\u00e5 sj\u00f8lv om berre har eitt program oppn\u00e5r vi likevel til ein viss grad tverrfagleg samarbeid – heldigvis.<\/p>\n

Alle doktorgradsprosjekt ved H\u00f8gskulen i Volda.<\/a><\/p>\n

Det har vore fagleg viktig, men ikkje \u00f8konomisk lukrativt for oss \u00e5 etablere eit nytt ph.d.-program. \u00d8konomien er avhengig av at vi produserer – at stipendiatane og andre tilsette faktisk disputerer. Vi har alts\u00e5 lagt inn i langtidsbudsjettet at vi f\u00e5r litt inntekter fr\u00e5 eigen ph.d.-produksjon.<\/p>\n

Denne utviklinga blir forsterka av at somme universitet har gjort det vanskelegare for ph.d.-studentar fr\u00e5 andre institusjonar \u00e5 gjennomf\u00f8re doktorgradsl\u00f8p. Det kan skje ved \u00e5 stille strengare krav om residensplikt – alts\u00e5 at ein faktisk m\u00e5 halde til p\u00e5 den doktorgradsgjevande insititusjonen til d\u00f8mes eitt av dei tre \u00e5ra p\u00e5 fulltid. Somme krev at all eller delar av publiseringa i samband med doktorgradsarbeidet vert kreditert doktorgradsgjevande institusjon. I sum kan dette f\u00f8re til mindre samarbeid i sektoren og sterkare insentiv til \u00e5 styre alle doktorgradsprosjekt inn mot eigen institusjon. Det er neppe \u00f8nskjeleg p\u00e5 alle omr\u00e5de.<\/p>\n

H\u00f8gskulane og dei nye og aller nyaste universiteta kjem til \u00e5 arbeide vidare med sine doktorgradsprogram. Det kan vere ei fagleg utfordring om sv\u00e6rt mange tilsette ved ein institusjon ogs\u00e5 har doktorert ved den same insitusjonen. Men med ca 2.000 tilsette utan doktorgrad og ein ph.d.-produksjon p\u00e5 ca 100 pr \u00e5r trur eg det vil ta mange \u00e5r f\u00f8r det blir eit vesentleg problem.<\/p>\n

I mellomtida kjem h\u00f8gskulane, dei nye universiteta og dei to aller nyaste universiteta til \u00e5 utvide og utvikle sine ph.d.-program. God tilgang p\u00e5 utdanning er eit viktig utdanningspolitisk m\u00e5l, og b\u00f8r vere det ogs\u00e5 p\u00e5 ph.d.-niv\u00e5.<\/p>\n

*) Nokre metodiske kommentarar: Det m\u00e5 takast mange atterhald i h\u00f8ve til desse tala. Tala ikkje kvalitetssikra for 2017, og DBH er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Tala for kvar einskild h\u00f8gskule ogs\u00e5 omfatte stipendiatar som kanskje har vore tilsett ved eit universitet og f\u00f8rst fullf\u00f8rer doktorgraden etter at dei har f\u00e5tt tilsetting ved ein annan institusjon. Og utanlandske doktograder er ikkje med i oversynet i det heile.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stadig fleire fagleg tilsette ved statlege h\u00f8gskular f\u00e5r doktorgrad . I 2017 har ca 53 prosent av fagleg tilsette i statlege h\u00f8gskular f\u00f8rstekompetanse mot ca 23 prosent for 20 \u00e5r sidan. Denne utviklinga vil halde fram og ser ut til \u00e5 vere up\u00e5verka av strukturreformen. Ein stor del av dei f\u00f8rstekompetente er f\u00f8rstelektorar eller dosentar, … Fortsett \u00e5 lese Kvar skal eg ta min doktorgrad? Slik vel h\u00f8gskuletilsette *)<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[111,110],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1625"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1625"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1625\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1641,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1625\/revisions\/1641"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1625"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1625"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1625"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}