{"id":1596,"date":"2018-02-05T08:00:01","date_gmt":"2018-02-05T07:00:01","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=1596"},"modified":"2018-02-04T19:40:52","modified_gmt":"2018-02-04T18:40:52","slug":"studiebarometeret-2017","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2018\/02\/05\/studiebarometeret-2017\/","title":{"rendered":"Studiebarometeret 2017:"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a>
Rektor Johann Roppen (til venstre) og prorektor Jens Standal Groven.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n
Studiebarometeret for 2017 har vorte lagt fram. Dette er ei nasjonal unders\u00f8king som alle 3. semesterstudentar p\u00e5 bachelor og master blir inviterte til \u00e5 delta i for \u00e5 gje si vurdering av studiekvardagen. H\u00f8gskulen i Volda har dei tre siste \u00e5ra prioritert h\u00f8gt \u00e5 rekruttere og motivere studentar til \u00e5 delta i Studiebarometeret fordi dette er ei nasjonal og standardisert unders\u00f8king som gjev oss eit godt verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere v\u00e5r eiga undervisningsverksemd. V\u00e5re studentar har dei tre siste \u00e5ra vore blant dei beste i landet til \u00e5 delta i unders\u00f8kinga med ca 70 prosent svar. Det er vi glade for og det syner at b\u00e5de studentar og tilsette tek Studiebarometeret p\u00e5 alvor.<\/div>\n
<\/div>\n
Det er sv\u00e6rt mange sp\u00f8rsm\u00e5l i Studiebarometeret, og det eine sp\u00f8rsm\u00e5let som er lettast \u00e5 ty til for \u00e5 f\u00e5 eit raskt oversyn over korleis landet ligg er eit sp\u00f8rsm\u00e5l under «Overordna tilfredshet» der der studentane skal svare p\u00e5 «Eg er, alt i alt, n\u00f8gd med studieprogrammet eg g\u00e5r p\u00e5». Svara blir gjeve p\u00e5 ein skala fr\u00e5 1 til 5 der 1 er «Ikkje einig» og 5 er «Heilt einig».<\/div>\n
<\/div>\n
I 2015 og 2016 gav studentane v\u00e5re noks\u00e5 god score p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let med ein gjennomsnittskarakter p\u00e5 4,1. I 2017 var dette talet g\u00e5tt ned til 3,7, og det er svakt i nasjonal samanheng. Det er ikkje overraskande at b\u00e5de media, tilsette, studentar – og framtidige studentar er opptekne av dette talet og kva det betyr.<\/div>\n
Rektorbloggen om Studiebarometeret 2016.\u00a0<\/a><\/div>\n
<\/div>\n

<\/p>\n

Eg trur ei viktig delforklaring p\u00e5 nedgangen er at d\u00e5 Studiebarometeret vart gjennomf\u00f8rt var heile h\u00f8gskulen prega av to store digitale endringar: Alle studentar m\u00e5tte skifte fr\u00e5 Fronter til Canvas. Og h\u00f8gskulen lanserte nye nettsider.<\/div>\n
<\/div>\n
Nye nettsider for H\u00f8gskulen i Volda<\/a> (25.10.2018)<\/div>\n
<\/div>\n
B\u00e5de Canvas og dei nye nettsidene er velkomne og n\u00f8dvendige oppgraderingar og oppdateringar, men for den einskilde student har det nok ogs\u00e5 vore frustrerande og irriterande med s\u00e5 mykje nytt p\u00e5 ein gong. Mange studentar opplevde nok ogs\u00e5 at timeplanar, pensumlister og l\u00e6restoffet hadde vorte kasta om p\u00e5 i stor grad sidan v\u00e5rsemesteret og sikkert ogs\u00e5 utf\u00f8rt p\u00e5 ulike m\u00e5tar p\u00e5 ulike emne innanfor same program. For studentar p\u00e5 studium med obligatorisk oppm\u00f8te s\u00e5 hadde Fronter eit godt system som gjorde at studentane sj\u00f8lve kunne f\u00f8lgje med p\u00e5 oppm\u00f8te\/fr\u00e5v\u00e6r. Det mangla diverre i Canvas i haust, men vi skal ha eit nytt system p\u00e5 plass til hausten 2018. Det er ogs\u00e5 andre manglar ved Canvas, men eg trur dette er det studentane irriterer seg mest over.<\/div>\n
<\/div>\n
Nettsidene er portal til ei rekkje tenester p\u00e5 HVO som studentane nyttar kanskje fleire gonger for dag.\u00a0Eg trur det er ei allmenn erfaring fr\u00e5 mange organisasjonar at nye nettsider i f\u00f8rstninga blir m\u00f8tt med irritasjon. Men vi har g\u00e5tt fr\u00e5 eit 15 \u00e5r gammalt system med over 40.000 nettsider til eit nytt system med 4.000 sider. Det har vore ei heilt n\u00f8dvendig oppdatering, som ikkje er ferdig. Og kanskje aldri blir det.<\/div>\n
<\/div>\n
Det har truleg ogs\u00e5 vore stor variasjon i kor godt det einskilde studiet og den einskilde l\u00e6rar har meistra Canvas. Ca 140 l\u00e6rarar deltok p\u00e5 oppl\u00e6ring i sommar og fekk nokre vekers erfaring i haust f\u00f8r alt skulle vere oppe \u00e5 g\u00e5. Men ca 1\/3 av l\u00e6rarane hadde ikkje \u00a0delteke p\u00e5 kurs i Canvas d\u00e5 haustsemesteret tok til og Canvas skulle vere i full drift.<\/div>\n
<\/div>\n
Truleg trengst det tydelegare forventningar til l\u00e6rarane om formidling av kritisk informasjon som timeplanar, fristar, endringar undervegs i studiet og invitasjon, inspirasjon og effekt av fagkritisk arbeid i fagutvala. Vi \u00f8nskjer at studentane skal vere aktive og ta ansvar i fagkritisk arbeid – men det er ikkje feil \u00e5 gi fagutval og tillitsvalde ein god start. Og det m\u00e5 vi som er tilsette bidra til p\u00e5 best muleg m\u00e5te.<\/div>\n
<\/div>\n
Men det eg h\u00f8yrer fr\u00e5 fagmilj\u00f8a er at mange tilsette og studentar ogs\u00e5 er begeistra over dei mange mulegheitene som Canvas gir.<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
Om Canvas og nye nettsider verkeleg er rette og viktige forklaringar p\u00e5 studentanes vurdering hausten 2017, s\u00e5 b\u00f8r resultata til hausten 2018 bli betre. Det er fordi dei som skal delta i Studiebarometeret hausten 2018 er studentane som tok til i f\u00f8rste studie\u00e5r hausten 2017 har hatt Canvas fr\u00e5 dag 1 p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda.<\/div>\n
<\/div>\n
Ei anna forklaring p\u00e5 overordna eller fellesniv\u00e5 kan vere at vi i 2017 hadde ein sterk auke i talet p\u00e5 s\u00f8kjarar og\u00a0opna d\u00f8rene for over 4.000 studentar. Det er ny studentrekord, og det er veldig kjekt at s\u00e5 mange \u00f8nskjer \u00e5 studere ved H\u00f8gskulen i Volda.\u00a0Men kanskje er det for mange studentar for h\u00f8gskulen?<\/div>\n
<\/div>\n
Rekordmange studentar ved H\u00f8gskulen i Volda<\/a> (13.10.2017)<\/div>\n
<\/div>\n
Finansieringa av H\u00f8gskulen i Volda st\u00e5r ikkje i stil med studentrekorden. Vi har i alle \u00e5r hatt svak grunnfinansiering, og reint \u00f8konomisk sett hadde det kanskje vore optimalt \u00e5 hatt klart f\u00e6rre studentar. Strategiplanen seier d\u00e5 ogs\u00e5 at det ikkje er eit prioritert m\u00e5l for H\u00f8gskulen i Volda \u00e5 f\u00e5 fleire studentar, men \u00f8konomimodellen v\u00e5r premierer b\u00e5de fag og administrasjon til fleire studentar vi f\u00e5r. Og vi veit ogs\u00e5 at M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane er fylke med l\u00e5gt gjennomsnittleg utdanningsniv\u00e5 og at det difor er viktig \u00e5 tilby studieplass til flest muleg som er kvalifiserte for h\u00f8gare utdanning. I grunnskulen vil det i \u00e5ra som kjem bli stor mangel p\u00e5 l\u00e6rarar, og det m\u00e5 vi bidra til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5.<\/div>\n
<\/div>\n
Men sj\u00f8lv om karakterane for h\u00f8gskulen samla sett har g\u00e5tt ned, s\u00e5 m\u00e5 vi hugse at vi har mange studieprogram med gode resultat og h\u00f8g studentscore. Programma p\u00e5 kulturfag (musikk, idrett, friluftsliv kunst og handverk) ligg p\u00e5 eller over gjennomsnittet for landet. S\u00e6rleg kjekt er det \u00e5 sj\u00e5 korleis musikk har betra seg sterkt fr\u00e5 2015 til 2017. Det viser at det er muleg \u00e5 f\u00e5 til positiv utvikling p\u00e5 kort tid. Eg har inntrykk av at Avdeling for kulturfag har vore gode til \u00e5 utf\u00f8re fagkritisk arbeid, og om det stemmer b\u00f8r det vere til inspirasjon og motivasjon for andre avdelingar. Det er ogs\u00e5 gode resultat for medieprogramma i animasjon og journalistikk. Radio og TV-journalistikk f\u00e5r h\u00f8gast score av journalistikk-programma i heile landet. Og slik b\u00f8r det vere.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\"\"<\/a>
Gode resultat for kulturfaga i Studiebarometeret.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n
<\/div>\n
I 2015 og 2016 studentane p\u00e5 ca 2\/3 av studieprogramma at dei alt i alt var noks\u00e5 godt n\u00f8gde med studiet sitt \u00a0og gav ein karakter som l\u00e5g p\u00e5 det nasjonale gjennomsnittet eller h\u00f8gare. For 2017 har dette g\u00e5tt ned. No er det ca halvparten av studieprogramma p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 eller h\u00f8gare. Vi m\u00e5 h\u00e5pe og tru at gjennom godt arbeid kan vi kome tilbake til tala fr\u00e5 2015-2016. Minst.<\/div>\n
<\/div>\n
For mange studieprogram med mange studentar s\u00e5 har det vore ei negativ utvikling fr\u00e5 2016 til 2017. Dette gjeld barnehagel\u00e6rarutanning, dei to grunnskulel\u00e6rarutdanningane, dei to programma p\u00e5 sosialfag og to av bachelorprogramma p\u00e5 avdeling for mediefag. Dette er studium med mange studentar og har kanskje difor merka omlegging av datasystema i st\u00f8rre grad enn studium med f\u00e6rre studentar. Det er lettare \u00e5 formidle meldingar mellom studentar og l\u00e6rar p\u00e5 sm\u00e5 studium enn p\u00e5 studium med mange studentar.<\/div>\n
<\/div>\n
Likevel kjem vi ikkje bort fr\u00e5 at p\u00e5 \u00a0studium med mange studentar har studentane nytta Studiebarometeret til \u00e5 ytre misn\u00f8ye, og det tek vi p\u00e5 stort alvor. Den einaste oppskrifta p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 betre p\u00e5 manglar er studentmedverknad: Vi m\u00e5 rett og slett snakke med studentane om kva dette handlar om og i lag med dei finne ut kva som b\u00f8r gjerast. Men vi skal ogs\u00e5 hugse p\u00e5 at for mange av studia med l\u00e5gare score enn i 2016, s\u00e5 har eksamensresultata til jul 2017 vore gode – til dels sv\u00e6rt gode. Det er ogs\u00e5 ein del av bildet.<\/div>\n
<\/div>\n
I lys av dette kan det vere verd \u00e5 minne oss sj\u00f8lve om at n\u00e5r vi hadde bra tal for allmenn tilfredshet i 2015 og 2016, s\u00e5 var det ogs\u00e5 d\u00e5 mange studentar som ikkje var n\u00f8gde med medverknad og kommuniasjon fr\u00e5 faglege og administrasjon. Tillitsvald-apparatet og fagkritisk arbeid m\u00e5 prioriterast for \u00e5 betre dette.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
Rektoratet vil stille opp p\u00e5 alle program som \u00f8nskjer at vi skal presentere og diskutere resultata.<\/div>\n<\/blockquote>\n
Studiebarometeret kjem til \u00e5 bli diskutert p\u00e5 n\u00e6r sagt alle relevante niv\u00e5 i organisasjonen. Slik er det meint at Studiebarometeret skal vere: Eit verkt\u00f8y for lokal kvalitetsutvikling.<\/div>\n
<\/div>\n
Det er planlagt allm\u00f8te om Studiebarometeret tidleg i mars. D\u00e5 b\u00f8r b\u00e5de studentar, fagmilj\u00f8, studieadministrasjon og leiing ha f\u00e5tt eit godt grep b\u00e5de om tala og vurderingar fr\u00e5 studentane og fagmilj\u00f8a slik at vi kan bruke m\u00f8tet til \u00e5 oppsummere kva som bj\u00f8r gjerast for at vi skal bli betre. Og ikkje minst viktig er det \u00e5 formidle dette til fagmilj\u00f8 og studentar.<\/div>\n
<\/div>\n
NOKUT er invitert til \u00e5 delta p\u00e5 allm\u00f8tet, og ogs\u00e5 av metodiske grunnar b\u00f8r Volda-tala for 2017 vere interessante. Det er spesielt med ei endring p\u00e5 0,4 fr\u00e5 eitt \u00e5r til eit anna.<\/div>\n
<\/div>\n
Leiinga starta dialogen med studentane (STIV) tidleg i januar d\u00e5 vi vart klar over korleis tala s\u00e5g ut. H\u00f8gskuleleiinga og avdelingsleiinga har hatt m\u00f8te med fagmilj\u00f8a der det var s\u00e6rleg store endringar fr\u00e5 2016 for \u00e5 finne ut kva som kan ha skjedd og for finne m\u00e5tar \u00e5 arbeide betre p\u00e5. Dette arbeidet vil halde fram utover v\u00e5ren, og n\u00e5r vi veit sikkert kva dette handlar om s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 syte for at studentar p\u00e5 andre \u00e5rstrinn ogs\u00e5 f\u00e5r eit ord med i laget slik at erfaringar fr\u00e5 studiebarometeret 2017 kan f\u00f8re til styrking av kvaliteten. Det er jo ogs\u00e5 meininga med studiebarometeret.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
H\u00f8gskulen i Volda har dei siste \u00e5ra har vore sv\u00e6rt offensiv med \u00e5 ta i bruk digitale verkt\u00f8y.<\/div>\n<\/blockquote>\n
Til d\u00f8mes vart det f\u00f8r jul 2017 berre gjennomf\u00f8rt 13 tradisjonelle skuleeksamenar med penn og papir. Alle andre eksamenar vart gjennomf\u00f8rt digitalt. Vi st\u00e5r p\u00e5 trappene og skal ta i bruk eit digitalt system for pensumlister – men ut fr\u00e5 erfaringane med Canvas b\u00f8r vi nok vere litt meir varsame med \u00e5 ta i bruk systemet Leganto i full skala.<\/div>\n
<\/div>\n
I eit kvalitetsperspektiv er det overraskande over at det er eit stort sprik mellom dei svake resultata i Studiebarometeret for 2017 og den \u00e5rlege studiekvalitetsrapporten som vart lagt fram for H\u00f8gskulestyret i slutten av januar. Studiekvalitetsrapporten gjaldt for studie\u00e5ret 2016-2017 og det var f\u00e5 eller ingen teikn der som tyda p\u00e5 at studentane opplevde store problem i studia. Studiebarometeret vart alts\u00e5 gjennomf\u00f8rt hausten 2017 og om det var slik at mange studentgrupper opplevde problem og frustrasjonar med dei nye systema hausten 2017 s\u00e5 er dette faktorar som kan ha p\u00e5verka svar i Studiebarometeret. Det hjelper lite om ting fungerte godt i fjor om du her og no opplever store frustrasjonar.<\/div>\n
<\/div>\n
Andre forklaringar vil eg vere sv\u00e6rt open for innspel fr\u00e5 fagfolk og studentar p\u00e5. Det er heilt klart ogs\u00e5 spesielle forhold for einskildstudium som kan ha p\u00e5verka studiekvardagen. Store faglege endringar som etablering av nye bachelorprogram, interne overflyttingsprosessar, ein sv\u00e6rt krevjande akkrediteringsprosess og andre store faglege endringar i GLU, stor s\u00f8knads- og prosjektaktivitet og fleire \u00e5r med overopptak p\u00e5 popul\u00e6re studium kan vere nokre delforklaringar i dette bildet.<\/div>\n
<\/div>\n
Studiebarometeret vert gjennomf\u00f8rt p\u00e5 nokre minutt i ein einskild time og gjev eit lite gl\u00f8tt inn i det aktuelle studiet. Alle andre dagar av studie\u00e5ret er det studentane og fagl\u00e6rarane som i fellesskap m\u00e5 bidra til best muleg studiekvalitet.<\/div>\n
<\/div>\n
Og d\u00e5 blir mi oppmoding til fagmilj\u00f8a:<\/div>\n
<\/div>\n
\n
Gje studentane tidlege og tydelege beskjedar, involver dei i gjennomf\u00f8ring av programmet, forvent at fagutval og programevalueringar blir teke p\u00e5 st\u00f8rste alvor, og ikkje minst: Gje rask og tydeleg tilbakemelding p\u00e5 innspel fr\u00e5 studentane.<\/div>\n<\/blockquote>\n
<\/div>\n
Om dette skjer s\u00e5 har eg stor tru p\u00e5 at Studiebarometeret for 2018 vil gje eit heilt anna resultat enn for 2017.<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Studiebarometeret for 2017 har vorte lagt fram. Dette er ei nasjonal unders\u00f8king som alle 3. semesterstudentar p\u00e5 bachelor og master blir inviterte til \u00e5 delta i for \u00e5 gje si vurdering av studiekvardagen. H\u00f8gskulen i Volda har dei tre siste \u00e5ra prioritert h\u00f8gt \u00e5 rekruttere og motivere studentar til \u00e5 delta i Studiebarometeret fordi dette … Fortsett \u00e5 lese Studiebarometeret 2017:<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[50],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1596"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1596"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1596\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1601,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1596\/revisions\/1601"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1596"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1596"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1596"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}