![\"H\u00f8gskulesamansl\u00e5ing](\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2015\/09\/1994-hernes-halse-m\u00e5seidv\u00e5g.jpg\")
<\/a><\/p>\n
<\/p>\n
Korleis gjekk det med samansl\u00e5ingane i 1994? Dette fekk Noregs forskingsr\u00e5d\u00a0i oppdrag \u00e5 svare p\u00e5.\u00a0Forskingsr\u00e5det fekk\u00a0hjelp fr\u00e5\u00a0blant andre NIFU<\/a>, M\u00f8reforsking Molde<\/a> og\u00a0Universitetet i Bergen (institutt for administrasjons- og organisasjonsvitskap) for \u00e5 gjennomf\u00f8re evalueringa. Arbeidet vart gjort i \u00e5ra\u00a01996-1999. Leiar for styringsgruppa for evalueringa var Petter Aasen som i dag er rektor ved H\u00f8gskolen i Buskerud og Vestfold.<\/p>\n Ole-Jacob Skodvin stod som forfattar av\u00a0delrapport nr 6: Administrasjon og faglig samarbeid ved samlokaliserte h\u00f8gskoler og nettverksh\u00f8gskoler.<\/i> (1999).<\/p>\n Nemninga samlokaliserte h\u00f8gskular<\/i> omfatta\u00a0h\u00f8gskular som vart\u00a0samla p\u00e5 eitt h\u00f8gskuleomr\u00e5de og\/eller ein studiestad. Nettverksh\u00f8gskular<\/i> hadde\u00a0fleire studiestader. Det beste d\u00f8met p\u00e5 ein nettverksh\u00f8gskule har kanskje vore H\u00f8gskolen i Hedmark som oppgir\u00a0heile seks\u00a0studiestader (Elverum, Hamar, Rena, Bl\u00e6stad, Evenstad og Kongsvinger). NTNU held\u00a0p\u00e5 si side til i over 30 hus i Trondheim – og H\u00f8gskolen i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag har ogs\u00e5 campus fem stader i Trondheim. S\u00e5 nettverksh\u00f8gskular- og universitet er antakelig det normale.<\/p>\n Men det kan virke som at det normale ikkje er det optimale.\u00a0Samlokalisering av campus ser ut til \u00e5 vere \u00f8nskjeleg – sj\u00f8lv om vi sidan 1994 blant anna har f\u00e5tt distanseovergripande verkt\u00f8y i rikt monn. Det er nok \u00e5 peike p\u00e5 at langt fr\u00e5 alle norske forskarar hadde internett p\u00e5 sin arbeidsplass i 1994.<\/p>\n Regjeringa, NTNU-leiinga og lokalpolitikarar i Trondheim var sv\u00e6rt glade over \u00e5 kunne\u00a0presentere planar for eitt stort felles universitetsomr\u00e5de i Trondheim der b\u00e5de NTNU og den noverande \u00a0H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skal samlast.<\/p>\n Regjeringen samler NTNU (Universitetsavisa 8. september 2015).<\/a><\/p>\n <\/p>\n Universitetet i Bergen arbeider ogs\u00e5 aktivt for \u00e5 utvikle forskingsklynger basert p\u00e5 geografisk n\u00e6rleik i Bergen.<\/p>\n For oss som bur utanfor dei store byane er avstandar og reisetid sj\u00f8lvsagte og tunge storleiker som vi tek med i all planlegging, og som ogs\u00e5 veg tungt for mange i strukturdebatten. Skal vi til Oslo, Bergen eller Trondheim er det i praksis ei dagsreise. Men fagfolka samarbeider likevel gjerne med forskingsmilj\u00f8 i desse byane.<\/p>\n I dei store universitetsbyane er universiteta spreidde ut over heile byen. Men det er likevel snakk\u00a0om reiseavstandar som kan m\u00e5last i minutt – og ikkje i dagsreiser.<\/p>\n Det virkar difor framandt at avstand \u00a0blir brukt som avgjerande argument for samlokalisering og \u00e5 byggje universitetsbygg for milliardar av kroner.<\/p>\n I eit byplanperspektiv\u00a0finst det\u00a0nok gode argument for \u00e5 spreie aktivitetar rundt om i byen.<\/p>\n Evalueringsrapportane fr\u00e5 1996-1999\u00a0fortalde ogs\u00e5 om andre\u00a0erfaringar med samansl\u00e5ingane. Var det skilnader mellom h\u00f8gskular som vart samla p\u00e5 ein stad – til d\u00f8mes i\u00a0StudiebygdA\u00a0Volda der to h\u00f8gskular vart ein – og p\u00e5 h\u00f8gskular som\u00a0heldt til p\u00e5 fleire stader? Var det rett og n\u00f8dvendig \u00e5 samlokalisere?<\/p>\n Det er kanskje overraskande at Skodvin og hans forskingslag kom fram til at det ikkje var s\u00e5 mykje dyrare \u00e5 ha h\u00f8gskular p\u00e5 fleire studiestader enn \u00e5 ha h\u00f8gskular samla p\u00e5 eitt campus. I\u00a0det minste gjaldt dette administrative kostnader.\u00a0Men\u00a0nettverksh\u00f8gskulane hadde ein mindre sentraladministrasjon og st\u00f8rre lokaladministrasjon enn samlokaliserte h\u00f8gskular.<\/p>\n Samlokalisering og store sentrale einingar\u00a0s\u00e5g\u00a0alts\u00e5 ut til \u00e5 kreve st\u00f8rre sentraladministrasjon enn\u00a0mange spreidde einingar.<\/p>\n Evalueringa av 1994-samansl\u00e5inange viste ogs\u00e5 at det var\u00a0vanskeleg \u00e5 f\u00e5 til\u00a0fagleg samarbeid p\u00e5 tvers av tidlegare institusjonsgrenser – uansett om h\u00f8gskulane var samlokaliserte eller ikkje. Dei tilsette ved h\u00f8gskulane sa gjennom\u00a0ei sp\u00f8rjeskjemaunders\u00f8king at d\u00e5rleg administrativ tilrettelegging, kulturskilnader og geografisk avstand var viktige hinder for samordningstiltak, felles undervisning og fagleg samarbeid.\u00a0Geografisk avstand vart oppfatta som eit s\u00e6rleg viktig hinder for tilsette ved nettverksh\u00f8gskular (side 61). Men det var ikkje s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 til faglege samarbeid \u00a0p\u00e5 tvers av\u00a0fagmilj\u00f8a om dei kom under same tak heller. Kanskje er geografisk avstand ei orsaking for \u00e5 ikkje drive fagleg samr\u00f8re?<\/p>\n Eit skremmande\u00a0framtidsbilde er at dei store sentrale einingane blir seg sj\u00f8lv nok, med store kostesame bygg som m\u00e5 fyllast med aktivitet, ein sterk sentraladministrasjon som byggjer opp seg sj\u00f8lv – og med nobelprisar som overordna\u00a0ambisjon – p\u00e5 bekostning av dei mindre nodane i nasjonale nettverk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" H\u00f8gskulen i Volda blei til\u00a0ved samansl\u00e5ing av Volda l\u00e6rarh\u00f8gskule og MRDH Volda i 1994. Same \u00e5ret vart flesteparten av dagens statlege h\u00f8gskular ogs\u00e5 etablerte gjennom ei rekkje samansl\u00e5ingar. I strukturdebatten\u00a0har det av og til vorte peika p\u00e5 at H\u00f8gskulen i Volda er resultat av ei samansl\u00e5ing. Det kan d\u00e5 virke rart at mange i Volda … Fortsett \u00e5 lese Samansl\u00e5ing er bra – men samlokalisering er best?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=155"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":358,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155\/revisions\/358"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}