{"id":1233,"date":"2017-05-05T12:11:25","date_gmt":"2017-05-05T10:11:25","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=1233"},"modified":"2017-06-04T22:34:36","modified_gmt":"2017-06-04T20:34:36","slug":"aeresdoktor-fet-og-forskingsframtida","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2017\/05\/05\/aeresdoktor-fet-og-forskingsframtida\/","title":{"rendered":"\u00c6resdoktor Fet og forskingsframtida"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Jostein Fet har blitt utnemnt til \u00e6resdoktor ved Universitetet i Bergen. Ei stor og velfortent \u00e6re!\u00a0Samtidig med Fet vart ogs\u00e5 tre andre sunnm\u00f8ringar peika ut til \u00e6resdoktorar: Nobelprisvinnarane May-Britt og Edvard Moser og designeren Peter Opsvik, som blant anna st\u00e5r bak Tripp-Trapp stolen.<\/p>\n

Alle med tilknytning til sunnm\u00f8re b\u00f8r kjenne seg litt ekstra stolte over denne akademiske heideren<\/p><\/blockquote>\n

UiB: \u00c5tte nye \u00e6resdoktorer<\/a> (5.4.2017)<\/p>\n

Det er store skilnader mellom Jostein Fet og Moser-paret, ikkje berre i fagleg bakgrunn, men ogs\u00e5 i publiseringsstrategi og i forskingorganisering.<\/p>\n

Moser-paret har som naturvitskaplege forskarar arbeidd i lag med kvarandre – og mange, mange andre. I\u00a0databasen Medline<\/a>\u00a0f\u00e5r\u00a0vi fram over hundre namn p\u00e5 publikasjonar der ein eller begge av Moser-paret er med, og dei har fleire hundre medforfattarar. Dei skriv\u00a0for eit internasjonalt forskarfellesskap p\u00e5 engelsk. Slik er det \u00a0i det meste av naturvitskapleg forsking.<\/p>\n

Kva spr\u00e5k forsking skal formidlast p\u00e5 er i seg sj\u00f8lv ein interessant og viktig debatt<\/a>.<\/p>\n

Jostein Fet (f. 1924) er slik vi ventar \u00e5 sj\u00e5 den klassiske humanistiske forskaren slik vi ventar \u00e5 sj\u00e5 han: Han arbeider aleine over mange, mange \u00e5r – oftast i selskap med b\u00f8ker og skriftlege kjelder. I\u00a0Fets tilfelle blant anna over ti tusen skifteprotokollar og andre kjelder som synte kva folk eigde – og dei eigde blant anna b\u00f8ker. Mange b\u00f8ker. Ulike b\u00f8ker.<\/p>\n

\"\"<\/a>
J\u00f8rund Fet med det synlege provet p\u00e5 \u00e6resdoktoratet.<\/figcaption><\/figure>\n

I katalogen Oria finn vi 54 publikasjonar av Jostein Fet.<\/a><\/p>\n

Og Fet skriv p\u00e5 norsk. Og han publiserer stort sett aleine. Men som HVO-professor Arne Apelseth sa p\u00e5 eit seminar p\u00e5 UiB i h\u00f8ve promosjonen<\/a>: – Hadde Fets b\u00f8ker vore tilgjengelege p\u00e5 engelsk, s\u00e5 hadde dei vekt sensasjon. S\u00e5 kanskje burde Fet ogs\u00e5 vore utgjeven p\u00e5 engelsk?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Deltakarar p\u00e5 Fet-seminar ved UiB 2017: Fr\u00e5 venstre J\u00f8rund Fet, Arne Apelseth, Johan Myking, Geir Hjorthol og Johann Roppen.<\/figcaption><\/figure>\n

Tema og data for Fet sine arbeid har \u00a0sitt utgangpunkt i norske kjelder og historiske forhold og kan oppsummerast i to av titlane til Fets b\u00f8ker: Lesande b\u00f8nder (1995)<\/a><\/em> og Skrivande b\u00f8nder (2003)<\/a><\/em>. Det banebrytande i Fets forsking er etter mi meining at han syner korleis almugen i Noreg b\u00e5de las og skreiv langt tidlegare og i langt st\u00f8rre grad enn det som var r\u00e5dande oppfatning i etablert forsking. Og lese- og skrivekunna var utbreidd lenge f\u00f8r skulen vart ein viktig del av kvardagen til folk flest. L\u00e6reb\u00f8kene m\u00e5 alts\u00e5 skrivast om som f\u00f8lgje av Fets forsking.<\/p>\n

Skal det ogs\u00e5 i framtida vere rom for den klassiske, humanistiske forskaren?<\/p><\/blockquote>\n

Eller skal ogs\u00e5 framtidas humanistiske forsking orientere seg i retning av arbeidsm\u00e5tar og modellar fr\u00e5 naturvitskapleg forsking?<\/p>\n

Dei tunge trendane i norsk forsking peikar i retning av st\u00f8rre forskingsgrupper, fokus p\u00e5 s\u00e5kalla spissa fagmilj\u00f8 og kamp med, mot og om internasjonale samarbeid og forskingsmidlar. Individuelle prosjekt vert det stadig mindre plass til. Den nye humaniora-meldinga signaliserer ogs\u00e5 forventningar til at humaniora skal melde seg p\u00e5 for \u00e5 \u00a0l\u00f8yse dei store samfunnsutfordringane – alts\u00e5 i samarbeid med andre fagmilj\u00f8.<\/p>\n

\"Humaniora<\/a>
Humaniora i Norge, Meld. St. 25 (2016-2017)<\/figcaption><\/figure>\n

Eg h\u00e5per at det ogs\u00e5 framtida blir plass ogs\u00e5 til den individuelle forskaren.<\/p>\n

Men om Fet stort sett har publisert aleine, s\u00e5 har han ikkje vore aleine om arbeidet sitt. I fagmilj\u00f8a i Volda har han hatt nytte av historikarar, spr\u00e5kvitarar, religionsvitarar, musikkvitarar, skulefolk – og heilt sikkert ogs\u00e5 andre fagomr\u00e5de. Den humanistiske forskaren har alts\u00e5 ikkje vore heilt aleine likevel.<\/p>\n

Og eigentleg har ogs\u00e5 Jostein Fet f\u00f8lgt eit systematisk forskingsprogram.<\/p>\n

Gjennom omfattande kjeldegranskingar, systematisering av data og mange, mange publiseringar ser eg ein heilskap i Fet sitt forskingsprogram. S\u00e5 kanskje kunne hans forsking ogs\u00e5 vore organisert som ei forskingsgruppe med eit forskingsprogram?<\/p>\n

Professor Marie Nedregotten S\u00f8rb\u00f8 er eit d\u00f8me p\u00e5 ein annan forskar ved H\u00f8gskulen i Volda som har delteke i ei internasjonal forskargruppe p\u00e5 kvinnelitteratur p\u00e5 1800-talet. Det g\u00e5r an.<\/a><\/p>\n

Ein m\u00e5te \u00e5 formidle forskingss\u00f8knader p\u00e5 er \u00e5 argumentere 1) kvifor eit prosjekt er viktig, 2) kvifor det er viktig at det blir utf\u00f8rt no, og 3) kvifor det b\u00f8r utf\u00f8rast akkurat p\u00e5 ein bestemt institusjon.<\/p>\n

Om eg skulle formulere eit svar p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 vegne av Jostein Fets ikkje-formulerte, men likevel godt-utf\u00f8rte forskingsprogram, s\u00e5 ville eg sagt det slik, \u00a0om Fet hadde formulert forskingsprogrammet sitt omlag p\u00e5 den tida d\u00e5 DH-skulen i Volda starta:<\/p>\n

1) Forskingsprogrammet er viktig fordi det vil gje oss ny kunnskap og rette eller justere p\u00e5 etablerte sanningar.<\/p>\n

2 Det er viktig \u00e5 utf\u00f8re prosjektet no – alts\u00e5 fr\u00e5 starten p\u00e5 1970-talet – fordi DH-skulane som eit nytt skuleslag m\u00e5 prove at dei kan utgjere ein skilnad ved \u00e5 bidra med ny forsking p\u00e5 omr\u00e5de som dei etablerte forskingsinstitusjonane har oversett, eller har andre oppfatningar av.<\/p>\n

3) Det er viktig at dette arbeidet vert gjort ved H\u00f8gskulen i Volda fordi kjeldetilfanget finst i rikt monn i h\u00f8gskulens n\u00e6romr\u00e5de, men kanskje er i ferd med \u00e5 bli borte. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 utf\u00f8re arbeidet ved H\u00f8gskulen i Volda fordi humanistisk forsking skulle byggast opp som eit s\u00e6rmerke ved den nye utdanningsinstitusjonen.<\/p>\n

P\u00e5 alle desse tre kriteria burde Fets program f\u00e5 gode karakterar fr\u00e5 dei som skulle evaluert s\u00f8knaden.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Jostein Fet (til venstre) og HVO-rektor Johann Roppen fotograferte under Forskingsdagane p\u00e5 HVO, hausten 2016.<\/figcaption><\/figure>\n

I h\u00f8ve tildelinga av \u00e6resdoktoratet framf\u00f8rt J\u00f8rund Fet p\u00e5 vegne av faren Jostein bakgrunn og hovudresultat for forskinga. Josten Fet sa der blant anna at hans forskingsengasjement var inspirert av opplevingar fr\u00e5 hans barndom og ungdom i Sykkylven der allmugens kultur utspelte seg.\u00a0Forskingsinteressene hans vart ogs\u00e5 inspirert av motkulturar og distriktsperspektiva p\u00e5 1960- og 1970-talet. Ja institusjonsbyggaren Fet\u00a0var ogs\u00e5 sterkt involvert i \u00e5 etablere DH-skulen i Volda og \u00e5 p\u00e5verke kva fagleg profil den nye h\u00f8gskulen skulle ha. Og Fets forskingsprogram som l\u00f8ftar fram allmugens gl\u00f8ymde tekster var verkeleg eit passande forskingstema for eit nytt skuleslag som m\u00e5tte prove sin verdi ved \u00e5 forske p\u00e5 tema som andre og meir veletablerte institusjonar ikkje s\u00e5g. Det seier seg sj\u00f8lv at slik forsking n\u00f8dvendigvis m\u00e5 ha eit opposisjonelt preg. Ikkje minst p\u00e5 bakgrunn av dette er det ei ekstra stor \u00e6re n\u00e5r Universitet i Bergen no har l\u00f8fta Fet og hans forsking opp p\u00e5 niv\u00e5et \u00e6resdoktor.<\/p>\n

Det er \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at resultata Fet har kome fram til og formidla i over 50 forskingsarbeid vil bli st\u00e5ande som viktige bidrag – kanskje ogs\u00e5 som etablert kunnskap. Men det vi verkeleg burde h\u00e5pe p\u00e5 er at Fets forskingsprogram ogs\u00e5 kan f\u00e5 leve vidare og gje oss nye kunnskap ogs\u00e5 i framtida.<\/p><\/blockquote>\n

\"\"<\/a>
Svein Ivar Angell – innlegg p\u00e5 Fet-seminaret<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jostein Fet har blitt utnemnt til \u00e6resdoktor ved Universitetet i Bergen. Ei stor og velfortent \u00e6re!\u00a0Samtidig med Fet vart ogs\u00e5 tre andre sunnm\u00f8ringar peika ut til \u00e6resdoktorar: Nobelprisvinnarane May-Britt og Edvard Moser og designeren Peter Opsvik, som blant anna st\u00e5r bak Tripp-Trapp stolen. Alle med tilknytning til sunnm\u00f8re b\u00f8r kjenne seg litt ekstra stolte over … Fortsett \u00e5 lese \u00c6resdoktor Fet og forskingsframtida<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[92,95,4,93,94,26],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1233"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1233"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1233\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1312,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1233\/revisions\/1312"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1233"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1233"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1233"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}