{"id":1189,"date":"2017-02-17T12:07:59","date_gmt":"2017-02-17T11:07:59","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=1189"},"modified":"2021-02-08T12:54:07","modified_gmt":"2021-02-08T11:54:07","slug":"likestilling-og-karrierebygging-kvinnelege-akademiske-pionerar-i-volda","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2017\/02\/17\/likestilling-og-karrierebygging-kvinnelege-akademiske-pionerar-i-volda\/","title":{"rendered":"Likestilling og karrierebygging: Kvinnelege akademiske pionerar i Volda"},"content":{"rendered":"\n

Utval for likestilling og mangfald og Forskingsutvalet arrangerte 15. februar 2017 seminaret «L\u00f8yper mot toppen: Likestilling og mangfald i akademia». Les program for seminaret.<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Korleis kan fleire n\u00e5 toppen? Seminar om likestilling og karrierebygging i akademia<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Nedanfor st\u00e5r mi innleiing p\u00e5 seminaret der eg blant anna l\u00f8fta fram dei kvinnelege akademiske pionerane i fag og leiing ved H\u00f8gskulen i Volda. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Forskarforbundet ved H\u00f8gskulen i Volda held 17. mars 2017 ogs\u00e5 eit seminar om litt av dei same sp\u00f8rsm\u00e5la: «Karrierepolitikk og karriereutvikling for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren» – med bidrag fr\u00e5 blant andre Rakel Christina Granaas<\/a> – tidlegare HVO-tilsett som no arbeider i UHR (Universitets- og h\u00f8gskuler\u00e5det).<\/p>\n\n\n\n

Kvifor har vi eit slikt seminar ved H\u00f8gskulen i Volda – og kvifor no? Er ikkje akademikarar blant dei aller mest opplyste og progressive? Der likestilling er sj\u00f8lvsagt – ogs\u00e5 i karrierebygging? Det kan godt hende, men det er ogs\u00e5 slik at framsteget kjem ikkje av seg sj\u00f8lv, men m\u00e5 f\u00e5 litt hjelp – eitt steg om gongen.<\/p>\n\n\n\n

Ein observasjon eg gjorde som l\u00e6rar p\u00e5 avdeling for mediefag for mange \u00e5r fortel litt om kva mekanismar som fungerer: Kvinnelege og mannlege studentar hadde like gode karakterar for \u00e5 kome inn p\u00e5 studiet. Men i klasseromet opplevde eg gong p\u00e5 gong at jentene sv\u00e6rt ofte starta sine sp\u00f8rm\u00e5l og svar med ei lite orsaking eller eit lite atterhald. Gutane p\u00e5 si side gjekk rett p\u00e5 svaret, rett eller feil – men inga orsaking eller atterhald \u00e5 spore. Eg gav beskjed til jentene om at eg ikkje ville h\u00f8yre slikt utanomsnakk – og h\u00e5per at dei var samde i at det var rett at dei endra seg og vart litt meir som gutane: Tenk at du er flink og har noko viktig \u00e5 bidra med – kast deg ut p\u00e5 det! Slik vi ventar at journalistar skal gjere. Eg h\u00e5per det var rett medisin.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

Kompetansebygging og karriereplanlegging hos  akademikarar b\u00f8r normaliserast og gjerast til noko som er naturleg og forventa av fagfolk p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda – som for alle andre institusjonar. Det kan ikkje vere slik at det er hemmeleg eller privatisert at ein har planar om \u00e5 fordjupe seg fagleg og forske for \u00e5 gjere faget og h\u00f8gskulen betre. Det vil ogs\u00e5 studentane tene p\u00e5.<\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

D\u00e5 vi for nokre \u00e5r sidan for f\u00f8rste gong lyste ut professorstipend og fekk heile 11 s\u00f8kjarar s\u00e5 tolka eg det som at vi er i ferd med \u00e5 g\u00e5 i rett retning.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

Korleis ligg vi an i Volda? Eg vil svare p\u00e5 det med \u00e5 sj\u00e5 litt tilbake – f\u00f8r eg vil sj\u00e5 framover – mot m\u00e5la.<\/p>\n\n\n\n

Og det heile startar med studentar: Utan studentar og skuleelevar – ikkje nokon skulestad.<\/p>\n\n\n\n

Etter manges meining er 1861 \u00e5ret d\u00e5 h\u00f8gare utdanning i Volda<\/a> tek til d\u00e5 den kombinerte folkeskulen og l\u00e6rarskulen vart starta: Voldens h\u00f8iere almuesskole med annecteret dannelsesanstalt for folkeskolel\u00e6rere som var det fullstendige namnet. I \u00e5ra 1861-1880 vart det utdanna ca 250 omgangsskulel\u00e6rarar. Men ingen kvinner. I alle fall skriv ikkje Jostein Nerb\u00f8vik om kvinnelege elevar.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Klassebilde: Ca 1861? Bilde henta fr\u00e5 Peder Bergems 100-\u00e5rs historie for Volda l\u00e6rarskule (side 31).<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det to\u00e5rige private l\u00e6rarseminaret starta opp i 1895 – og i 1900 kan vi lese av elevlistene at dei to f\u00f8rste kvinnene var uteksaminerte p\u00e5 det to\u00e5rige seminaret: Det var Klara Marie Sivertsen fr\u00e5 Bergen og Marie Vartdal fr\u00e5 Vartdalsstranda.<\/p>\n\n\n\n

Rundt 1920 hadde talet p\u00e5 kvinnelege studentar auka s\u00e5 mykje at det var like mange kvinner som menn blant studentane. Slik har det stort sett vore sidan. I dag er kvinnene i klart fleirtal blant studentane og utgjer rundt 2\/3 eller 3\/4 av alle studentar.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Studiestart ved H\u00f8gskulen i Volda hausten 2016<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Men kvinnelege studentar treng ogs\u00e5 kvinnelege akademiske forbilde. Og har dei f\u00e5tt det? 100 \u00e5r etter at dei vart i fleirtal i elev- eller studentflokken?<\/p>\n\n\n\n

Vi kan starte med \u00e5 finne svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let ved \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut kven som var den f\u00f8rste kvinnelege l\u00e6rar ved l\u00e6rarutdanninga i Volda? Det er faktisk eit sp\u00f8rsm\u00e5l som kan ha fleire svar – eller dette b\u00f8r det forskast p\u00e5 som det heiter.<\/p>\n\n\n\n

Men eg trur mange vil l\u00f8fte fram Synn\u00f8ve Riste som ein god kandidat. I lag med mannen Per Riste dreiv ho det som blir kalla ein M\u00e5lskule i heimen p\u00e5 Rotset i Volda – dette skjedde i \u00e5ra 1885-1888. Unge Synn\u00f8ve var mange \u00e5r f\u00f8re si tid, orientert om si tids tankestraumar – ikkje minst i sp\u00f8rsm\u00e5let om likestilling. Ho fortener \u00e5 bli hugsa og verdsett. H\u00f8gskulen i Volda har gjeve sitt bidrag til det ved \u00e5 kalle opp det nyaste h\u00f8gskulehuset etter ho: I Synn\u00f8ve Riste-huset held dei fleste l\u00e6rarutdannarane til.<\/p>\n\n\n\n

Les meir om Synn\u00f8ve Riste i Allkunne.no.<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Forkynning. Fellesskap. Forsking. Volda l\u00e6rarskule 1895-1995<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n
I Peder Bergems 100-\u00e5rs jubileumsbok for Volda l\u00e6rarskule – eller rettare sagt i eit tilleggshefte – finn vi ogs\u00e5 lister over l\u00e6rarar.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
Kven er s\u00e5 dei f\u00f8rste kvinnelege l\u00e6rarane? Johanne Kaarstad, kona til Henrik Kaarstad var l\u00e6rar ved l\u00e6rarskulen fr\u00e5 1895-1927. Faget var handarbeid. Ogs\u00e5 d\u00f8trene Kjellaug – gift Tjensvoll og Oddrun Kaarstad arbeidde ogs\u00e5 som l\u00e6rarar p\u00e5 l\u00e6rarskulen.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

Men det f\u00f8rste namnet p\u00e5 ein kvinneleg l\u00e6rar utanfor Kaarstad-familien er truleg mindre kjent: Nille Moldestad Velsvik var timel\u00e6rar i gymnastikk fr\u00e5 1910-1912. Eg har diverre ikkje klart \u00e5 finne ut meir om ho. Men Google tryller fram eit bilde der ho er eitt av medlemmene i 17.mai-komiteen i Volda ungdomslag i 1911<\/a>. Og det bildet st\u00e5r i Romsdal sogelags \u00e5rsskrift for 1984 – og er utl\u00e5nt fr\u00e5 Jostein Nerb\u00f8vik.<\/p>\n\n\n\n

Dei to f\u00f8rste kvinnelege lektorane p\u00e5 l\u00e6rarskulen var truleg Lovise Heggen og Oddrun Kaarstad. Lovise Heggen er nok mest kjent av dei to. Heggen avla eksamen ved l\u00e6rarskulen i 1914. I 1922 var ho l\u00e6rar p\u00e5 Volda l\u00e6rarskule f\u00f8r ho reiste vidare og studerte i Oslo. I 1930 tok ho  det som heitte embetseksamen i norsk ved Universitetet i Oslo og kom i 1932 tilbake til Volda l\u00e6rarskule der ho arbeidde fram til 1957.<\/p>\n\n\n\n

Oddrun Kaarstad tok ogs\u00e5 embetseksamen i Oslo p\u00e5 nesten same tid – i 1932, og i Norsk biografisk leksikon st\u00e5r ho oppf\u00f8rt som l\u00e6rar ved Volda l\u00e6rarskule fram til 1934. Oddrun Kaarstad var ogs\u00e5 cand.philol og hadde eit mangfaldig liv etter tida i Volda.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de Lovise Heggen og Oddrun Kaarstad var internasjonalt orienterte kvinner og hadde fleire opphald p\u00e5 utanlandske l\u00e6rarstader.<\/p>\n\n\n\n

Det er kanskje farleg \u00e5 nemne for mange namn – d\u00e5 aukar faren for at nokon blir oversett. Men ei anna kvinne som b\u00f8r nemnast er Oline Sukkestad. Ho vart i 1933 headhunta av Henrik Kaarstad for \u00e5 arbeide p\u00e5 \u00f8vingsskulen til l\u00e6rarutdanninga.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

Etter det eg kan sj\u00e5 var korkje Lovise Heggen, Oddrun Kaarstad eller Oline Sukkestad gifte. Det var nok ikkje r\u00e5d \u00e5 kombinere fag og familie – for kvinner p\u00e5 den tida. Eller vart oppfatta slik.<\/p>\n\n\n\n

Eit anna fellestrekk ved desse tre kvinnene er at dei ikkje har f\u00e5tt nokon framst\u00e5ande plass i l\u00e6rarskulens historie. Det kan hende at det var ei rett vurdering. Men i det heile er kvinnelege l\u00e6rarar lite framtredande i historieskrivinga om oss sj\u00f8lve. Dette er noko Reidun H\u00f8ydal tidlegare har peika p\u00e5 og gjeve bidrag til \u00e5 rette p\u00e5.<\/a><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi f\u00e5r ei ny historie – kanskje ei bok – om nokre \u00e5r<\/a> s\u00e5 h\u00e5per eg at kvinnelege akademikarar viser mykje betre igjen.<\/p>\n\n\n\n

Oline Sukkestad fekk kanskje aldri nokon tittel som tilsa at ho hadde ansvaret for \u00f8vingsskulen. Vi m\u00e5 kanskje heilt fram til 1971 f\u00f8r vi finn ei kvinne med ei tydeleg leiarrolle. Og d\u00e5 m\u00e5 til \u00d8rsta fordi d\u00e5 hadde Volda l\u00e6rarskule teke til med \u00e5 utdanne f\u00f8rskulel\u00e6rarar. Den f\u00f8rste leiaren for utdanninga vert Randi Ekrem. Ho skriv eit kapittel om oppstarten av f\u00f8rskulel\u00e6rarutdanninga i l\u00e6rarskulens 100- \u00e5rs historie.<\/p>\n\n\n\n

Men no har det kome ein ny skule til bygda – M\u00f8re og Romsdal Distriktsh\u00f8gskule Volda. Og den f\u00f8rste kvinnelege l\u00e6raren blir Tordis Fosse. Knapt 30 \u00e5r gammal tek ho til som amanuensis i norsk p\u00e5 den nylaga skulen – og blir her fram til 1978. Sa eg at vi mangla ei historie om DH-skulen? i 2021 er det 50 \u00e5r sidan skulen starta.<\/p>\n\n\n\n

Tordis Fosse er emeritus fr\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus (HIOA).<\/a><\/p>\n\n\n\n

Den neste merkesteinen er n\u00e5r kvinnene tek til \u00e5 ta sine doktorgrader. I 1988 og 1989 f\u00e5r vi dei to f\u00f8rste kvinnene som tek sin doktorgrad:  I 1988 disputerer Helga Stave Tvinnereim i kunsthistorie p\u00e5 avhandlnga:  «Det nye Molde : ein studie av gjenreisinga etter bombinga i 1940 p\u00e5 bakgrunn av ulike retningar innan europeisk byggingskunst og med s\u00e6rleg vekt p\u00e5 professor Sverre Pedersens planarbeid for norske byar og tettstader.»<\/a>  Ho var tilsett p\u00e5 M\u00f8reforsking i arbeidet med avhandlinga.<\/p>\n\n\n\n

Den neste kvinna som disputerte var Jorunn Hetland p\u00e5 tysk. I 1989 forsvarar ho avhandlinga: Satzadverbien im Fokus p\u00e5 Bergische Universit\u00e4t, Wuppertal.<\/p>\n\n\n\n

Les intervju med Jorunn Hetland i HVO-nytt nr 4\/1997. <\/a><\/p>\n\n\n\n

No skjer det ting i st\u00f8rre tempo: I 1991 f\u00e5r den f\u00f8rste kvinna den nye tittelen H\u00f8gskuledosent, som ei tid var DH-skulanes professortittel. Og den f\u00f8rste kvinnelege h\u00f8gskuledosent p\u00e5 DH-skulen er Rakel Christina Granaas. Igjen er det hos spr\u00e5kfolka det skjer.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

Kvinnene g\u00e5r oppover ogs\u00e5 i det formelle hierarkiet: I  2000 vert den f\u00f8rste kvinnelege dekan vald. Det er Anne \u00d8ie<\/a> som sit to periodar som dekan p\u00e5 Avdeling for l\u00e6rarutdannig. Andre dekanar kjem til: 2005: Hallgerd Conradi<\/a> (avdeling for sosialfag <\/span> samfunnsfag). 2007: Rakel Christina Granaas, Avdeling for humanistiske fag og Aud Folkestad<\/a>, avdeling for kulturfag. Og i fjor vart Audhild G. Rotevatn<\/a> tilsett som dekan p\u00e5 den (tidlegare?) mannsbastionen Avdeling for mediefag.<\/p>\n\n\n\n

I 2003 blir h\u00f8gskulens f\u00f8rste kvinnelege prorektor vald. Det er Lidveig B\u00f8e  som sit i \u00e5ra 2003-2007. Deretter f\u00f8lgjer Anne \u00d8ie og Marie Nedregotten S\u00f8rb\u00f8<\/a> som prorektorar.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

I 2006 kan vi notere at den f\u00f8rste kvinnelege professoren er \u00e5 finne p\u00e5 H\u00f8gskulen: Anne Marie Rekdal s\u00f8kte p\u00e5 professorat i 2004 og fekk positiv kommisjonsvurdering i 2006<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Det er vel berre \u00e5 konstatere at kvinner har vunne fram p\u00e5 alle frontar eller i alle posisjonar p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda – det er faktisk berre stillingane rektor og direkt\u00f8r som framleis ikkje har hatt kvinner i posisjon. Men kanskje neste gong?<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

I \u00e5ra 2020. 2021 og 2022  feirar h\u00f8gskulen ei rekke jubileum – og eg h\u00e5per vi kjem ut med ei bok som kan fortelje nye historier om H\u00f8gskulen i Volda. Kj\u00f8nn, likestilling og kompetansebygging er uskrivne kapittel i historia om oss. Dei fortener \u00e5 bli meir enn nemnde.<\/p>\n\n\n\n

Skal vi s\u00e5 vere n\u00f8gde? Naturlegvis skal vi ikkje det. For det f\u00f8rste s\u00e5 har vi ei tankevekkande skeivfordeling p\u00e5 fagleg side: Til h\u00f8gare kompetanse – til f\u00e6rre kvinner. Kunnskapsdepartemente har d\u00e5 ogs\u00e5 dei siste \u00e5ra undra seg over kvifor H\u00f8gskulen i Volda har s\u00e5 f\u00e5 kvinner i toppstillingar – det er det ingen grunn til meiner Kunnskapsdepartementet. Og det er lett \u00e5 vere samd i det.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
\n<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Kvinneandelar – H\u00f8gskulen i Volda. NB! Professorar = professorar + dosentar.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
Men kva kan gjerast? H\u00f8gskulen har ei rekkje st\u00f8tteordningar til st\u00f8tte for tilsette som \u00f8nskjer \u00e5 heve sin kompetanse.<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n

Men virkemiddel er berre ein del av dette – fagfolk m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 vite at h\u00f8gskulen \u00f8nskjer at tilsette skal heve kompetansen – at de b\u00e5de gjer dykk sj\u00f8lve  og institusjonen betre ved \u00e5 ta doktorgrad og bli professor – eller \u00e5 bli f\u00f8rstelektor og seinare dosent.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

\nS\u00e5 eg h\u00e5per seminaret vi no har hatt b\u00e5de kan gi oss nye idear om korleis vi tenkjer om kvalifisering og kompetansebygging – og korleis vi kan g\u00e5 rett p\u00e5 sak – utan atterhald og orsakingar for \u00e5 f\u00e5 fleire kvinner til \u00e5 bygge ein akademisk karriere ved H\u00f8gskulen i Volda. Vi treng det!\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Tillegg, 7. mai 2017:<\/b><\/div>\n\n\n\n
Kvinnelege professorar og dosentar ved H\u00f8gskulen i Volda i dag:<\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
Professor Irene Bele, AHL<\/a><\/div>\n\n\n\n
Professor Marie Nedregotten S\u00f8rb\u00f8, AHL<\/a>
Dosent Bente Vatne,  AHL<\/a><\/div>\n\n\n\n
Dosent Randi Bergem, ASH<\/a>
Professor Nathalie Homlong, ASH<\/a>
Professor Inger Marie Okkenhaug, ASH<\/a><\/div>\n\n\n\n
 <\/div>\n\n\n\n
… og seinare i 2017 tek NTNU-professor Jorunn Hetland<\/a> til som ny professor p\u00e5 AHL.<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Utval for likestilling og mangfald og Forskingsutvalet arrangerte 15. februar 2017 seminaret «L\u00f8yper mot toppen: Likestilling og mangfald i akademia». Les program for seminaret. Nedanfor st\u00e5r mi innleiing p\u00e5 seminaret der eg blant anna l\u00f8fta fram dei kvinnelege akademiske pionerane i fag og leiing ved H\u00f8gskulen i Volda.  Forskarforbundet ved H\u00f8gskulen i Volda held 17. mars … Fortsett \u00e5 lese Likestilling og karrierebygging: Kvinnelege akademiske pionerar i Volda<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[88,4,89,87,85,86],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1189"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1189"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1189\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2806,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1189\/revisions\/2806"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1189"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1189"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1189"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}