Volda University College joined minister Nybø and other Norwegian universities visiting Korea and Japan

The main gate of Sejong Universiety, Seoul.

In the summer 2019 the Norwegian Minister Iselin Nybø, Ministry of Education and Research invited presidents (rectors) of Norwegian universities to join her for a Norwegian delegation visiting South-Korea and Japan. The visit was carried out November 3rd-8th 2019.

Volda University College have had partnership with universities in both countries since 2016 and more than 20 students from Volda University College have experienced Asia through these partnerships.

News of the partnership agreements (2017).

The schedule of the minister and delegation’s 2019 visit made it possible for Volda to visit our university partners. This was important for us, not least because we have had the pleasure of receiving representatives from Japan in Volda. Rikkyo University have actually visited Volda several times, even by former president Tomoya Yoshioka.

News of the president’s visit (in Norwegian).

We consider it a sign of comittment and seriousness to check out a partner university by visiting the premises and talk to international officers as well as managers and students. This also makes it easier for us to recommend a university for students considering entering an exchange program.

The most important message to prospective students considering travelling to Seoul or Tokyo – as well as to Volda – is that one feels safe. This might be a surprise as the metropolitan regions of Seoul and Tokyo has respectively 25 and 36 million inhabitants.

All people we met at the universities were friendly and helpful, so even though the cities are crowded and busy, we were warmly received and taken very good care of. And this experiene is also shared by our students travelling from Volda to South-Korea and Japan.

Also, in a small place like Volda the general impression from students arriving from Japan is that people are friendly; both at the university college as well as outside. Such as when an old man helped the Japanese exhange-student catch fish in the Voldafjord, close by the university college. Fishing equipment is available as a service to international students.

Students from Volda University College who has recently spent a semester in Japan and South Korea. Behind from left: Ruben Kristiansen, Oliver Bellinder, Viktoria Hellem-Hansen, Haakon Lyngstad, Jesper Nondal. Front row from left: Aylin Forsethlund, Jonas Brynildsen, Ryoma Toyokawa, Emma Helland and Johann Roppen.

Before the trip started we also talked to our students who had recently spent a semester in Japan or South-Korea. Their general assessments were positive. Detailed reports from students are available on our website (login is required).

Our partner universities in Japan and South-Korea:

Yamanashi Gakuin: 1 hour fromTokyo – and completely different.

Japan, Yamanashi Gakuin University:
Bilateral agreement was reached in 2014, and the first student exchange happened in 2015. The agreement has been renewed until 2024. In the years 2015-2020 (spring) 13 students from Volda have studied at Yamanashi Gakuin and 2 students from Yamanashi Gakuin have studied in Volda.
Information about the Yamanashi Gakuin university on the Volda University College website:
https://www.hivolda.no/destinasjon?mode=showSchool&idnr=42
Yamanasha Gakuin on Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Yamanashi_Gakuin_University
Yamanashi Gakuins liberal arts program:
https://www.icla.ygu.ac.jp/en/

Rikkyo University: An oasis in the Metropolis.

Japan, Rikkyo University:
Bilateral agreement was reached in February 2017, and representatives from Rikkyo have visited Volda University College in 2016 and 2017. 8 students from Volda have studied at Rikkyo and 2 students from Rikkyo have studied in Volda.
Information of Rikkyo University on the Volda University College website: https://www.hivolda.no/destinasjon?mode=showSchool&idnr=142
Rikkyo Universitety on Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Rikkyo_University
Rikkyo Universitety webpages:
https://english.rikkyo.ac.jp/

Sejong University – also a green campus in the midst of Seoul.

South-Korea, Sejong University
Bilateral agreement was reached in January 2017. Since then 5 Sejong-students have studied in Volda and 5 Volda-students have studied at Sejong.
Information of the Sejong university on the Volda University College website:
https://www.hivolda.no/destinasjon?mode=showSchool&idnr=143
Sejonguniversitety on Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Sejong_University
Sejonguniversitety webpages: https://eng.sejong.ac.kr/
PS: The Sejong university got its name from King Sejong the great of Korea – who in the 15th Century invented and implemented Hangul, the Korean alphabet. King Sejong wanted Hangul to be easy to learn, also for common people. Not very different from the ideas of Ivar Aasen and nynorsk language!

Sejong University: With its own University museum (to the left).

Pictures from the visit to South-Korea og Japan

Låg strykprosent i Volda – er det eit problem?

I veke 47 brakar det laus – då har vi første ordinære eksamensveke for dei mange som skal opp til skuleeksamen på Høgskulen i Volda, hausten 2019. Lukke til til alle involverte!

Informasjon om eksamen på våre nettsider.

Etter eksamen kjem for studentane den spennande ventetida – kva blir karakteren? Stått – eller stryk?

Høgskulen i Volda har dei siste åra hatt blant dei aller lågaste strykprosentar i landet. For våren 2019 har nettavisa Khrono presentert tal som syner at våren 2019 hadde Volda den lågaste strykprosent i landet med ca 3,8 prosent stryk. I andre enden av skalaen ligg Universitetet i Sør-Øst Norge med ca 10 prosent stryk.

Les artikkelen i Khrono (14.11.2019.

Kai A. Olsen i Khrono (14.11.2019)

I artikkelen i Khrono blir professor emeritus Kai Olsen ved Høgskolen i Molde intervjua om dette. Olsen har fleire gonger tidlegare peika på at låg strykprosent også kan bety at institusjonar stiller for låge krav til sine studentar, og peikar også på at for institusjonane så betyr det å stryke ein student at det blir mindre inntekter og meir arbeid for høgskulen. Og for studenten, bør det vel leggast til.

På andre kåringar er det andre høgskular som har kome spesielt godt ut – målt etter talet på beste karakter, altså A:

«De beste høgskolene i Norge» (Studenttorget, 2016).

Ved Høgskulen i Volda har vi akkurat dei same forventningar til kvalitet og nivå på utdanningane som ved alle andre høgskular og universitet. Fagmiljøa kikkar kvarandre i korta gjennom utveksling av sensorar og vi blir alle kikka i korta av det nasjonale kvalitetsorganet NOKUT.

Dei siste åra har vi også fått stadig sterkare konkurranse om studieplassane, så det er ikkje slik at «alle» kjem inn og at «alle» kjem ut frå Høgskulen i Volda.

Vidare har vi i Volda som ein liten og oversiktleg institusjon med små avstandar, opne dører og korte avstandar mellom studentar og tilsette vore særleg merksame på den einskilde student som kanskje har problem med å få til framdrift i studeringa. Og studentane støttar også kvarandre. Eg trur dette er viktige forklaringar på ein låg strykprosent.

Men i den nasjonale debatten vert det også peika på at det er ulike strykprosentar på ulike fagområde. Dette poenget burde vore meir drøfta om denne strykdebatten skal utvikle seg i noko meir interessant retning.

Høgskulen i Volda er ein liten, fokusert institusjon der våre studietilbod ligg innanfor samfunnsfag og humaniora. Og innanfor desse fagområda, og ikkje minst profesjonsstudia, ser vi at det landet rundt er nokså låg strykprosent. Så ein bør antakelig samanlikne eple og eple her og dreie debatten i retning av kvifor det er store skilnader i strykprosent på ulike fagområde og ikkje berre samanlikne strykprosentar på ulike institusjonar.

Når det er sagt må vi og alle andre ha ein løpande debatt om fagleg kvalitet, eksamensformer og oppfølgjing av studentar. NOKUT og Høgskulen i Volda skal i lag med fleire andre institusjonar ha ein grundig gjennomgang av institusjonanes kvalitetssystem hausten 2019-våren 2020 og der blir strykprosent ein del av det samla bildet.

Elles ønskjer eg alle studentar – og sensorar! – lukke til med den komande eksamensperioden.

Ulstein/Volda-modellen for digitalisering i skulen

Utdanningspolitisk toppmøte 2019.

Regjeringas utdanningspolitiske toppmøte 11.11.2019 handla om «Teknologiutvikling og læring gjennom heile utdanningsløpet». Toppmøtet er ei årleg samling der høgskular og universitet blir inviterte inn til Villa Parafina for å drøfte felles spørsmål som er relevante for forsking, høgare utdanning, arbeidslivet, studentar og elevar – i tillegg til interesseorganisasjonar og tilgrensande statlege etatar.

Meir om toppmøtet.

Både innleiarane og dei to ministrane Iselin Nybø og Jan Tore Sanner la for dagen store ambisjonar for Noreg som kunnskaps- og teknologinasjon. Og då må vi satse på teknologi i skulen, ikkje sant? Det blir brukt mykje pengar på teknologi i skulen, både i Noreg og andre land. Men forskinga på feltet tyder på at det er vanskeleg å sjå at dei enorme teknologiske framstega har ført til vesentlege endringar i læring hos elevane. Det var slik den amerikanske professoren Robert Slavin frå Johns Hopkins-universitetet oppsummerte forskinga på feltet.

Hans forklaring på dette er at det ikkje blir vurdert godt nok kva teknologi som faktisk gir resultat. Og at det ikkje vert brukt nok tid og pengar til å integrerer teknologien i planlegging og gjennomføring av undervisninga i skulen. Kort sagt manglar skuleeigarar og skular kompetanse i å vurdere kva undervisningsteknologi som bør kjøpast inn.

John Slavins nettside.

Mange av innleiarane og bidraga frå deltakarane på møtet var innom kva ansvar institusjonar som utdannar lærarar har for å gjere skulen, barn og unge og dermed framtida betre i stand til å bruke teknologi på gode måtar i framtida. Vi fekk nok meir og mindre tydelege oppmodingar om  å gjere ein større og betre jobb. Diagnosane som vart stilt var både at det var strekk i laget – både mellom kommunar, skular og mellom lærarar. Det vart også etterlyst sterkare tiltak for å kople forsking og høgare utdanning på den eine sida og praksisfeltet – eller skulen om du vil.

Orientering til høgskulestyret 25.10.2019

Tre sentrale kvinner for HVO: Alle med røter i Rogaland og samla på styremøtet 25.10.2019: Frå venstre: Høgskuledirektør Karen Lomeland Jacobsen, forsking og høgare utdanningsminister Iselin Nybø og styremedlem Inger Østensjø.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut her på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda og viktigast er våre nettsider: www.hivolda.no.
Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette og til media. Dei er tilgjengelege på denne nettsida:
https://www.hivolda.no/om-hogskulen-volda/nyhendebrev

Nybygget

Framlegget til statsbudsjett for 2020 inneheld ikkje noko om dei 25 millionane vi treng for medieteknisk utstyr til mediehuset, men vi håper det vil kunne kome i revidert budsjett eller i budsjettet for 2021.

Det er også bra at plan for arbeidsplassar for tilsette har løyst seg og vi håper det vil fungere godt i praksis.

Som tidlegare meldt vil entreprenør PEAB Nordang ta til på arbeidet i månadsskiftet oktober-november no i 2019. Statsbygg har no fått på plass ein avtale med eigar av ei nabotomt til høgskulen slik at det vil bli laga nye parkeringsplassar i staden for dei som blir borte på grunn av husbygginga. Vi vil også få nye vegar på høgskuleområdet – vi må altså ut av vante spor.

Volda kommune har fått skiltplanen for området til vurdering, og det vil bli gjort eit politisk vedtak om det. Men det blir antakelig ikkje gjort før etter jul.

Struktursaka

Vi har ikkje klart å få på plass eit møte med leiinga ved Universitetet i Bergen for å gjennomgå og forlenge samarbeidsavtalen. Avtalen frå 2016 var for tre år og gjekk ut tidlegare i haust. Vi vil kome tilbake til dette seinare. 

Høgskolen i Molde har også fått eit nytt styre og ser an situasjonen no når NTNU ikkje ser det som aktuelt med fusjon. Blant anna har Høgskolen i Molde fått invitasjon til å bli med i UH Nett Vest, og eg ser ikkje bort frå at det kan vere meir aktuelt for Molde å bli med der no.

Grunnskulelærautdanning

Vi er godt i gang med det tredje året og jobbar hardt med å få på plass planane for det 4. og 5. året. Det er sett ned ei arbeidsgruppe for gjennomføring av masteren og samkøyring av GLU og det nye erfaringsbasert masterløpet.

Arbeidsmiljøsakene

På dagsorden i styremøtet i dag står arbeidsmiljøsaka på Avdeling for mediefag, så den saka skal eg ikkje gå nærare inn på her. Nettavisa Khrono har for nokre dagar sidan også omtalt ei anna arbeidsmiljøsak frå 2017 ved Høgskulen i Volda. Det førre høgskulestyret var godt informert også om denne saka som altså vart avslutta i 2017.

Eg er glad for at vi no har eit ope og konstruktivt samarbeid med fagforeningane om arbeidsmiljøspørsmål. Eitt av spørsmåla vi drøftar med når vi skal ta ein ny runde med den generelle arbeidsmiljøkartlegginga, ARK. Den vart utført i 2015 og 2018, men det kan hende vi bør ta ein ny runde i 2020 i staden for den treårige syklusen vi har lagt opp til.

Regionale samarbeid

Høgskulen har alltid hatt mange regionale samarbeidsmåtar og -arenaer. Ikkje minst på området vidareutdanning av lærarar.  Det held fram. Blant anna går vi vidare med etter- og vidareutdanning av lærarar innan digital kompetanse. Vi starta i Ulstein, Volda og Ørsta, og går no vidare til Ålesund kommune.

Vi har denne veka underteikna ein generell samarbeidsavtale med Nye Ålesund kommune. Den handlar om at både kommune og høgskule ønskjer å samarbeide om utvikling på område av felles interesse. Fagmiljøa ved Høgskulen i Volda dekker svært mykje av det ein kommune driv med: Barnehage, skule, familie, integrering, kultur, kommunikasjon, planlegging – og meir til. Vi har alt sendt ein søknad om forskingsmidlar på planleggingsområdet og tek sikte på å opne kontor i Ålesund om kort tid.

I Ulsteinvik samarbeider vi med mange andre aktørar om det såkalla Skaparhuset – blant anna er iKuben i Molde ein av dei samarbeidande aktørane. Vi er glade for at Sparebanken Møre og Møre og Romsdal fylkeskommune dei siste dagane har gått inn med 2,5 mill til prosjektet.  

Frå nyttår av blir også Regionalt Forskingsfond for Møre og Romsdal oppretta. Tidlegare har Møre og Romsdal og Trøndelag vore i lag, men no ser vi altså ei regionalisering eller ein fisjon om ein vil.

NOKUT-tilsynet.

Det statlege kvalitetsorganet NOKUT skal vurdere kvalitetsarbeidet ved Høgskulen i Volda. Dei skal blant anna ta stikkprøver på bachelor, master og phd-programmet vårt.  Dei utplukka studia er altså: Bachelor i musikk og journalistikk (avis/nett), master i kulturmøte og Ph.d. i helse- og sosialfag (fellesgrad).

Høgskulen har tilsett ein koordinator for arbeidet og alle avdelingar er i arbeid for å levere alt materiale som vert etterspurt av NOKUT. 31. januar skal alle dokument vere levert frå høgskulen. Vi får besøk frå ein kommisjon mars/april, og så vil NOKUTs styre ta avgjerd til hausten.

FoU-prisvinnar 2019, Jan Inge Sørbø

Professor Jan Inge Sørbø fekk Høgskulen i Voldas FoU-pris for 2019. Her er prorektor Odd Helge Tonheims helsing i høve overrekkinga og Jan Inge Sørbøs takketale. Sjå også oppslag på våre nettsider.

Helsing til prisvinnar Jan Inge Sørbø.

Av Odd Helge Tonheim

Med musikk frå Høgskulen sine eigne tilsette, Øystein Salhus og Stein Helge Solstad har Forskingsdagane 2019 ved Høgskulen i Volda vorte offisielt opna. Året sitt tema er høgaktuelt og vedkjem oss alle, nemleg miljø.

Det er veldig kjekt for Høgskulen å vere del av ein så stor og landsomfattande festival, der våre gode og kompetente fagmiljø, i samarbeid med samfunnet rundt oss får vere med på å gje ein skjerv tilbake til lokalsamfunnet i form av mange og varierte programpostar i løpet av ei vekes tid. Forskingsdagane er ein landsomfattande festival, men mange arrangement rundt om i landet, og det er kjekt å sjå at Høgskulen i Volda har eit særs godt bidrag også i år. Vi har over 20 arrangement på planen, og her er noko for einkvar smak. Så sjekk ut programmet og delta du også.

Helsing til doktorand Kjetil Vaage Øie, disputas 6.9.2019

Frå venstre: Førsteamanuensis Anders Fagerjord, UiB, prodekan Sara Brinch, NTNU, Kjetil Vaage Øie, professor Aud Sissel Hoel, UiO, førsteamanuensis Anders Sundnes Løvlie.

Omtale av disputasen til Kjetil Vaage Øie på www.hivolda.no.

Kjære Kjetil. Opponentar. Rettleiarar. Familie, venner, kolleger.

På vegne av Høgskulen av Volda vil eg gratulere deg Kjetil så mykje med vel gjennomført disputas. Det var ein fin disputas, og det var veldig god stemning mellom kandidat og opponentar heile vegen. Slikt er kjekt! 

Og så må eg for eigen del takke NTNU for at de fekk tak i norske opponentar slik at både opposisjon – og ikkje minst helsingstalane her på middagen! – kan gå på norsk! Med eit så gjennomført internasjonalt opplegg på heile forskingsprosjektet, avhandlinga og publiseringa så var det slett ikkje opplagt at vi skulle få ein norskspråkleg disputas. 
Men på den andre sida så hadde det vore litt rart å gjennomført ein disputas på engelsk når den viktigaste empirien vart samla inn på Voss og i Volda! 

Dette var den sjette disputasen frå tilsette ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda dei siste seks åra. Og faktisk har tre av dei seks disputasane gått i regi av NTNU, 2 har vore i Bergen og 1 i Oslo. Som ein liten, sjølvstendig høgskule både ønskjer og må vi på Høgskulen i Volda samarbeide med andre institusjonar, og det er doktordisputasar eit godt døme på. 

På disputasen vart eg sjølv kanskje mest fasinert over at både kandidat og opponentar var samde om at doktorgradsprosjektet handla om ein ikkje-eksisterande journalistisk praksis der journaliststudentane – altså prøvekaninene – streva med å avlære det dei hadde lært på studiet, og denne ikkje-eksisterande journalistikken vart formidla på ei teknologisk plattform som det aldri var meininga å sleppe fri til bruk for andre – og som kandidaten var ytterst tvilande til om den faktisk kunne ha fungert i praksis for å oppfylle virkelige behov. Muligens med unntak av å lokalisere nakenløpet på Roskilde-festivalen. 

Elles vil eg på bakgrunn av et eg var lokalavisjournalist for 30 år sidan vere sterkt uenig i at det ikkje er viktige nyhende kven som har køyrt på hagegjerdet mitt, den farlege ferjeveien, kvar det er mest rotter og den styggaste utsikta i mitt nærmiljø hadde eg gjerne villa visst!  

Høgskulen brukar å vere representert med ein frå rektoratet på disputasar fordi det er viktig for oss at dei tilsette arbeider for å få høgare kompetanse, så det er ei stor glede å gi deg ei lita gåve som markering av at du no har kome i mål med mange års godt arbeid, Kjetil. 

Lukke til vidare!

Orientering til høgskulestyret, 12. september 2019

Volda Campus Sparebank1 Arena-tomta, 12.9.2019. Sett frå BK.

På kvart styremøte gjev rektor ei kort orientering om ting som har skjedd og skjer og som styret bør kjenne til. Desse orienteringane vert også lagt ut på rektorbloggen.

I tillegg til denne orienteringa er det mange andre kanalar til informasjon om aktuelle saker ved Høgskulen i Volda. Rektor skriv også eit nyhendebrev som vert send til alle tilsette og til media. Dei er tilgjengelege på denne nettsida:
https://www.hivolda.no/om-hogskulen-volda/nyhendebrev

Som dei fleste veit fekk vi på semesteropninga 20. august den gledelege meldinga frå Kunnskapsminister Iselin Nybø om at regjeringa har godkjent prosjektet i form av eit regjeringsnotat. Brev om dette kom frå Kunnskapsdepartementet omtrent samtidig. 
https://www.hivolda.no/nyhende/regjeringa-gir-tommel-opp-til-mediebygget

Greetings from Iselin Nybø, Minister of Research and Higher Education, start of academic year 2019-2020, Volda University College

Speech translated from Norwegian to English by International office, Volda University College.

This winter, many of you made the decision to enter higher education. I do not think you will ever regret it. Enjoy this time – because it goes by so fast! I finished my law degree in 2016. But this spring I had to look back on what life as a student was like.

Before summer, I was challenged by the Norwegian student organisation to spend a week on a student budget. I accepted that challenge.
And I will admit that I felt a little misplaced – the first night back at the student housing. But I remembered back, to freedom and to all the new, exciting people I got to know. But, of course, not everything about student life is great – I was reminded of that when the neighbour upstairs decided to practice the keyboard all evening. Or when I had to constantly check how much money I had left.

Rectors speech by the opening of the academic year 2019-2020, Volda University College

Minister of Research and Higher Education. County council officials. Members of parliament. Honoured guests. Employees.
As rector at Volda University College I am happy that all of us have joined together to greet the main characters today: Each and every new student!

Dear new students. Welcome to Volda University College. You will find open doors here – enter them – meet new people.

Let us create the future world together – a future of open minds and doors. I promise you, that if you keep an open mind, you will find interesting and fascinating people and ideas that you otherwise would not have encountered.
This is the only part of my speech that will be performed in English. But the main points of the Norwegian part will be presented in English on this screen.

A particular welcome to all new international students who are here today. Also, welcome back to those who have returned to Volda for another academic year.

Iselin Nybøs helsing til nye studentar ved studiestart 2019

English version of the speech.

Denne vinteren tok mange av dere en avgjørelse om å ta høyere utdanning. Det tror jeg dere aldri kommer til å angre på. Ta vare på denne tiden – for den går så utrolig fort! Selv var jeg ferdig på jussen i 2016. Men i vår fikk jeg huske tilbake på hvordan studietilværelsen var.

Før sommeren ble jeg nemlig utfordret av Norsk studentorganisasjon til å leve en uke på studentbudsjett. Den utfordringen takket jeg ja til.

Og jeg skal innrømme at jeg følte meg litt malplassert – den første kvelden på studenthybel igjen. Men jeg husket tilbake, til friheten og alle de nye, spennende menneskene jeg ble kjent med. Men selvsagt er ikke alt ved studenttilværelsen like rosenrødt – det ble jeg minnet på da naboen over bestemte seg for å øve på keyboardet hele kvelden. Eller når jeg til stadighet måtte kontrollere hvor mye penger jeg hadde igjen.

Å begynne med høyere utdanning er et stort steg, og for mange av dere er kanskje Volda også en helt ny by. Å velge Volda som studiested synes jeg er et utmerket valg.

I konkurranse med hele verden trenger vi de klokeste hodene. Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Da må vi klare den kombinasjonen det er med å ta vare på samfunnet samtidig som vi utvikler det – og det må vi gjøre sammen.