Styringsmelding og arbeidslivsrelevans: Mindre detaljstyring – meir arbeidslivsrelevans – meir tillit?

Meldingar til stortinget er som regel ikkje eit visuelt fyrverkeri – i motsetning til framsida av Høgskulen i Voldas årsrapport for 2020!

Vi har på få dagar i mars fått to meldingar frå regjeringa: Arbeidslivsrelevansmeldinga og styringsmeldinga. Begge meldingane har i utgangspunktet fått positiv omtale i sektoren – altså i Khrono. I det politiske miljøet ser det også ut til at meldingane vert tatt godt i mot. Kva skal vi på Høgskulen i Volda tenke om desse meldingane? Kjenner vi oss igjen? Får dei betydning for oss?  

Først ein kort presentasjon av hovudpoenga i dei to meldingane. 

Styringsmeldinga: «Regjeringen vil ha bedre styring av universiteter og høyskoler»

Les Styringsmeldinga her.

Hovudbodskapen i meldinga er at regjeringa skal styre meir i stort, og mindre i smått. Det kan bety at vi i framtida får færre «styringsparameter» å forholde oss til. Eit døme som blir brukt i meldinga er dei mange mål og styringsparameter som Høgskolen i Innlandet møter: I sum er det snakk om over 100, og Høgskulen i Volda har nok like mange. Med så mange styringsmål kan dei fort drukne i kvarandre og av og til dra i motsett retningar. Så i framtida kan det bli færre, men viktigare måleparameter. Meldinga fortel at vi kan vente oss fire styringsprinsipp i framtida, og her har eg gjengitt dei, med eigne ord:

– Dialogbasert styring: Styringa frå departementet skal vere transparent og føreåtseieleg og i dialog med høgskulane.
– Differensiert styring: Nasjonale mål ligg fast, men det skal bli meir rom for lokal leiing.
– Strategisk styring: Einskildinstitusjonar kan bli meir detaljstyrt i periodar om Kunnskapsdepartementet meiner det trengst.
– Kunnskapsbasert styring: Vi skal framleis teljast og målast.

I styringsmeldinga står det at rammeplanane for lærarutdanning no skal vurderast, og at det kan bli meir frislepp i framtida. Sosialarbeidarutdanningane er midt inne i ei evaluering (RETHOS-løpet), så først i 2025 blir det kanskje større endringar med desse utdanningane.

Arbeidslivsmeldinga: «Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv»

Les Arbeidslivsrelevansmeldinga her

Politikarane som har kommentert meldinga har stort sett vore samde i hovudtrekka, og har vore usamde om kven av dei som meiner at arbeidslivsrelevans er viktigast. Dette er ikkje akkurat eit godt utgangspunkt for ein nyansert debatt om meldinga, og det er viktig å få fram at ulike høgskular og universitet har ulike utfordringar, praksis og tradisjonar når det gjeld arbeidslivsrelevans.

Regjeringa har identifisert fire innsatsområde som skal styrkast («mobiliserast») for å styrke arbeidslivsrelevansen i høgare utdanning:

– Styrka samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidslivet
– Opnare og meir tilgjengeleg høgare utdanning
– Meir studentaktive lærings- og undervisningsformer
– Meir og betre praksis

Samarbeidet med arbeidslivet har hatt dei såkalla Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som ein viktig arena – men i meldinga blir det foreslått at institusjonane sjølve finn gode arenaer.

Det er nok arbeidslivsrelevansmeldinga som kanskje er mest konkret og dermed lettast å forholde seg til, så eg vil difor omtale den mest i det vidare – men med sideblikk til styringsmeldinga.

Skrevet av

Johann Roppen

Professor dr.polit, rektor ved Høgskulen i Volda frå 1.8.2015.

Én kommentar til «Styringsmelding og arbeidslivsrelevans: Mindre detaljstyring – meir arbeidslivsrelevans – meir tillit?»

  1. Hei Johann– gode og reflekterte synspunkt! Nokre kjappe kommentarar:
    Kanskje ein kunne framheve meir at det kunne vere tenleg med MINDRE styring også, ikkje berre færre detaljar; gitt at samfunnet over tid har interesse av eit uavhengig akademia.
    Eg trudde elles (eller håpte kanskje) at Future Skills kunne tonast noko ned, og i alle fall takast ut av utviklingsavtalen. Det ville ikkje bety slutten på å tenke kreativt om framtida, men det kunne kanskje bidra til å opne opp for ei litt breiare strategisk satsing på Idrett og Frilufsliv ved HVO (som FS sjølvsagt kunne vere ein del av)

Legg igjen en kommentar