{"id":99,"date":"2017-11-26T16:57:13","date_gmt":"2017-11-26T15:57:13","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/?p=99"},"modified":"2017-11-30T21:27:53","modified_gmt":"2017-11-30T20:27:53","slug":"takkebakst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/2017\/11\/26\/takkebakst\/","title":{"rendered":"Takkebakst"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 tide med nytt blogginlegg! Denne gangen er det takkebakst eg har f\u00e5tt pr\u00f8ve meg p\u00e5. P\u00e5 skulekj\u00f8kkenet laga vi b\u00e5de lefser, flatbr\u00f8d, tjukklefser og kokte s\u00f8st \u00e5 ha til. D\u00e5 l\u00e6rde eg meg \u00e5 bake ut lefser p\u00e5 skikkelig vis. Som heimearbeid valde eg \u00e5 lage mjukebr\u00f8d til fisk og kling, etter som det er ein stor favoritt i heimen.<\/em><\/p>\n

Lefsebaking har lenge vore ein tradisjon i Noreg, men fyrst p\u00e5 1800-talet d\u00e5 poteta kom til Noreg vart den ogs\u00e5 brukt i lefser. I eldre tider vart det laga lefser og flatbr\u00f8d av praktiske \u00e5rsaker, etter som kornet held seg lengre n\u00e5r det har vorte malt, steikt, t\u00f8rka og stabla i stabburet.<\/p>\n

Det \u00e5 stable t\u00f8rre flatbr\u00f8d fungerer betre enn \u00e5 ha kornet i posar fordi kornet kan b\u00e5de mygle og spire, og d\u00e5 vert det \u00f8ydelagt. N\u00e5r det er steikt og stabla vert det t\u00f8rt og luftig, og det hindrar myglinga mykje meir effektivt.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"biletet
Utkjevling og steiking. Foto: Hanna Eide<\/figcaption><\/figure>\n

Oppskrift p\u00e5 mjukebr\u00f8d.<\/h1>\n

kveitemj\u00f8l<\/p>\n

poteter<\/p>\n

Skal og kok potetene kvelden f\u00f8r bakedagen. Pakk dei inn i klede slik at dei held p\u00e5 varmen. Mal potetene og elt inn mj\u00f8let. Mengd mj\u00f8l i potetene vert brukt etter augem\u00e5l, til ein f\u00e5r rette konsistensen. Det er lurt \u00e5 ha med seg nokon med erfaring fyrste gongen ein skal lage dette. Deigen skal vere smuldrete og litt klissete, f\u00f8r ein k\u00f8yrer den i kverna ein gong til. Deiga eltast ein siste gong f\u00f8r ho er klar til \u00e5 verte baka ut og steikt.<\/p>\n

\"Biletet
Prosessen til deiga. Foto: Hanna Eide<\/figcaption><\/figure>\n
\"Biletet
Mjukebr\u00f8da ligg under eit lok, slik at dei vert flate og t\u00f8rre. Foto: Hanna Eide<\/figcaption><\/figure>\n

Mjukebr\u00f8da skal sj\u00f8lvsakt dynkast f\u00f8r ein serverer dei. Ein tar gjerne sm\u00f8r, kvitfisk, potet og gulr\u00f8tter p\u00e5, f\u00f8r ein rullar det inn. Nokre har gjerne b\u00e5de brunost og bacon i klingen i tillegg.<\/p>\n

\"Biletet
Standard fisk og kling. Mjukebr\u00f8d med sm\u00f8r, kvitfisk, potet og gulrot. Foto: Hanna Eide<\/figcaption><\/figure>\n

Det er vanskelig \u00e5 vite kor utbreidd fisk og kling er. Etter munnlege kjelder eg har spurt, har dei hevda det kjem fr\u00e5 vik (Innvik og Utvik i Stryn). I\u00a0boka «Fjordamat» kan ein finne oppskrift p\u00e5 fiskekling fr\u00e5 generelt Nordfjord, i tillegg til s\u00e6roppskrifter fr\u00e5 Gloppen, Randabygda og Naustdal. Det vert ogs\u00e5 nemt at det har vore tradisjon i Selje, Hennebygda, Hornindal og Utvik. Etter dette tenkjer eg at det er noko utbreidd i Nordfjord og omegn, men etter mi erfaring er det ogs\u00e5 mange Nordfjordingar som ikkje er kjend med denne matretten. F\u00f8r i tida i Gloppen var det ikkje uvanlig \u00e5 ha lutefisk i kling som julemiddag, medan i Randabygda har dei gjerne pinnekj\u00f8t i klingen til jul.<\/p>\n

Kongsvik & St\u00f8fringsdal. (1999, s. 60-63)<\/p>\n

I Noreg har vi hatt m\u00f8lledrift heilt tilbake til 1100-talet. D\u00e5 var det nokre munkar som bygde ei m\u00f8lle i Akserelva. Etter kvart som tida gjekk fekk ein modernisert m\u00f8llene, og p\u00e5 1700-talet vart m\u00f8llene industrialisert. Med moderniseringa i 1950-\u00e5ra forsvann mesteparten av m\u00f8lledrifta i Noreg. Men ein kan likevel sj\u00e5 gamle kvernhus ved sm\u00e5elvane rundt om i bygder end\u00e5.<\/p>\n

Bj\u00f8rnstad (1998, s. 80-82)<\/p>\n

 <\/p>\n

Kvernhus p\u00e5 Ulvedal i Stryn Kommune. Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane<\/figcaption><\/figure>\n

Kjelder:<\/h2>\n

\u00c5se Kongsvik & Kari St\u00f8fringsdal. (1999) FJORDAMAT: Kokeboka for Sogn Og Fjordane<\/em>. F\u00f8rde: Selja Forlag.<\/p>\n

\u00c5smund Bj\u00f8rnstad (1998) KORN: Fr\u00e5 steinalder til genalder. Oslo: Aschehoug Forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 tide med nytt blogginlegg! Denne gangen er det takkebakst eg har f\u00e5tt pr\u00f8ve meg p\u00e5. P\u00e5 skulekj\u00f8kkenet laga vi b\u00e5de lefser, flatbr\u00f8d, tjukklefser og kokte s\u00f8st \u00e5 ha til. D\u00e5 l\u00e6rde eg meg \u00e5 bake ut lefser p\u00e5 skikkelig vis. Som heimearbeid valde eg \u00e5 lage mjukebr\u00f8d til fisk og kling, etter som det … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abTakkebakst\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":160,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/users\/160"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":115,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions\/115"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}