{"id":84,"date":"2017-11-05T16:46:32","date_gmt":"2017-11-05T15:46:32","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/?p=84"},"modified":"2017-11-20T20:37:02","modified_gmt":"2017-11-20T19:37:02","slug":"konservering-av-kjot","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/2017\/11\/05\/konservering-av-kjot\/","title":{"rendered":"Konservering av kj\u00f8t"},"content":{"rendered":"

For \u00e5 konservere kj\u00f8t brukar vi metodar som salting, t\u00f8rking eller r\u00f8yking. I gamle dagar d\u00e5 dei ikkje hadde verken frysar eller kj\u00f8leskap for \u00e5 halde maten god m\u00e5tte dei ty til desse metodane for \u00e5 halde kj\u00f8tet etant gjennom \u00e5ret. No i v\u00e5re dagar brukar vi desse metodane for \u00e5 f\u00e5 god smak og m\u00f8rning p\u00e5 kj\u00f8tet. Ellers kan vi kj\u00f8pe kj\u00f8t i butikken slik vi vil ha det n\u00e5r vi vil ha det utan \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 korleis det har kjeme dit.<\/p>\n

I f\u00f8lge illustrert vitenskap er; prinsippet bak salting \u00e5 skape en st\u00f8rst mulig saltkonsentrasjon utenfor cellene i det kj\u00f8ttet man \u00f8nsker \u00e5 oppbevare over tid. Vannet trekkes dit hvor konsentrasjonen av salt er h\u00f8yest. Resultatet er at kj\u00f8ttet t\u00f8rker inn. Uten vann kan ikke bakteriene overleve, og dermed unng\u00e5r man at matvarene g\u00e5r i forr\u00e5tnelse.<\/p>\n

Illustrert vitenskap (2009, 1. September)\u00a0Hvorfor kan salt brukes som konserveringsmiddel? Henta fr\u00e5\u00a0http:\/\/illvit.no\/teknologi\/matvarer\/hvorfor-kan-salt-brukes-som-konserveringsmiddel<\/p>\n

Speking er ein prosess som foreg\u00e5r n\u00e5r eit matstoff vert konservert ved t\u00f8rking og\/ eller salting. Med Speking forst\u00e5r vi ein prosess der enzym som naturleg er til stades i kj\u00f8t og fisk spaltar proteinmolekyla i mindre einheiter.<\/p>\n

(Riddervold, 2004.)<\/p>\n

Denne samlinga av mat, kultur og konservering har vi f\u00e5tt vere med p\u00e5 prosessen som g\u00e5r fr\u00e5 levande dyr til ferdige kj\u00f8tprodukt. Vi slakta og parterte lam, i tillegg til \u00e5 lage p\u00f8lser og salte fenal\u00e5r.<\/p>\n

\"Biletet
Foto: Hanna Eide (dei to \u00f8vste) Perdis Dankertsen (nede til venstre) og Silje K. Larsen (nede til h\u00f8gre)<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Mitt produkt<\/p>\n

Eg har valt \u00e5 lage fenal\u00e5r p\u00e5 enkel m\u00e5te. Fyrst la eg l\u00e5ra i salt. Eg la grovsalt i botnen, deretter str\u00f8dde eg finsalt p\u00e5 heile l\u00e5ra, og til slutt str\u00f8dde eg end\u00e5 meir grovsalt over heile. Salteprosessen fungerer slik at vatnet som er i kj\u00f8tet trekk ut, medan saltet trekk inn. Dette er for \u00e5 ha minst muleg vatn i kj\u00f8tet n\u00e5r vi heng det opp. L\u00e5ra var store og l\u00e5g i heile 6 dagar. Eg fann etter kvart ut at eg har feilberegna saltetida, s\u00e5 det var sannsynligvis for lenge etter som dei berre vog 4 kg kvar. D\u00e5 vil nok kj\u00f8tet bli veldig salt \u00e5 ete, men det finn ikkje vi ut f\u00f8r dei er heilt ferdige. Etter saltinga sj\u00f8lde vi l\u00e5ra med kaldt vatn og t\u00f8rka med eit reint kj\u00f8kkenhandklede. S\u00e5 la eg l\u00e5ra kalt og i plast. Dei skal ligge til modning i ein temperatur p\u00e5 om lag 0 til 4 grader i ei veke f\u00f8r eg heng dei opp. S\u00e5 skal dei henge fram til jul. Plassen eg skal henge dei er kjellaren heime, der det er veldig luftig p\u00e5 grunn av ein utkastvind fr\u00e5 ventilasjonsanlegget i huset.<\/p>\n

\"Biletet
Foto: Hanna Eide<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Litteraturliste:<\/p>\n

Riddervold, Astriberg, Per. (2004). Spekemat<\/em>. Oslo: Teknologisk Forlag.<\/p>\n

Illustrert Vitenskap. (2009, 1. September).\u00a0Hvorfor kan salt brukes som konserveringsmiddel?\u00a0<\/em> Henta 19. November 2017 fr\u00e5\u00a0http:\/\/illvit.no\/teknologi\/matvarer\/hvorfor-kan-salt-brukes-som-konserveringsmiddel<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For \u00e5 konservere kj\u00f8t brukar vi metodar som salting, t\u00f8rking eller r\u00f8yking. I gamle dagar d\u00e5 dei ikkje hadde verken frysar eller kj\u00f8leskap for \u00e5 halde maten god m\u00e5tte dei ty til desse metodane for \u00e5 halde kj\u00f8tet etant gjennom \u00e5ret. No i v\u00e5re dagar brukar vi desse metodane for \u00e5 f\u00e5 god smak og … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKonservering av kj\u00f8t\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":160,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/84"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/users\/160"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=84"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/84\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":98,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/84\/revisions\/98"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=84"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=84"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=84"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}