{"id":64,"date":"2017-09-29T08:16:08","date_gmt":"2017-09-29T06:16:08","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/?p=64"},"modified":"2017-10-08T18:52:19","modified_gmt":"2017-10-08T16:52:19","slug":"familiedag-pa-haualeite","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/2017\/09\/29\/familiedag-pa-haualeite\/","title":{"rendered":"Familiedag p\u00e5 Haualeite"},"content":{"rendered":"

D\u00e5 var det p\u00e5 tide med eit nytt blogginlegg! Denne gangen vil eg fortelje om familiedagen p\u00e5 Volda Bygdetun den 24. September. Dette er ein del av arrangementet forskningsdagane. Forskningsdagane er eit arrangement for \u00e5 vise fram kva som blir forska p\u00e5 ved h\u00f8gskular og andre utdanningsinstitusjonar. Vi i mat, kultur og konservering fekk vise v\u00e5r del p\u00e5 Haualeite.<\/em><\/p>\n

\"Biletet
Foto: Kari Ryslett<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 Haualeitet skulle vi dele oss i grupper for \u00e5 s\u00e5 ha ei utstilling eller ein aktivitet i lag, som skulle omhandle ein norsk mattradisjon. Eg og Rosalyn slo oss saman og valde \u00e5 ha utstilling om graut. Vi fann ut at vi ville ha ei utstilling som viste fram ulike sortar graut fr\u00e5 ulike tidsepokar, i tillegg til \u00e5 lage vassgraut for smakspr\u00f8ver. Gjestane kunne ogs\u00e5 ta med seg oppskriftene til dei ulike grautsortane vi hadde laga, slik at dei ogs\u00e5 kunne pr\u00f8ve dei ut heime.<\/p>\n

Byggrynsgraut<\/p>\n

Grauten er like gammal som Noreg sj\u00f8lv, om ikkje eldre. Grauten var fast kvardagskost fleire gongar om dagen. Her har vi laget ein god gammal variant.<\/p>\n

2 dl byggryn<\/p>\n

5 dl vann<\/p>\n

5 dl ekstra lett mj\u00f8lk<\/p>\n

1\/2 ts salt<\/p>\n

Legg byggryna i kaldt vatn over natta. Hell av vatnet. Ha mj\u00f8lk, byggryn og salt i ein kjele og kok opp under omr\u00f8ring. La grauten sm\u00e5koke i ca 20 minutt, eller til byggryna er m\u00f8re.<\/p>\n

 <\/p>\n

R\u00f8megraut<\/p>\n

Spekemat og r\u00f8megraut har lange tradisjonar i Norge. Utrulig godt er det ogs\u00e5. R\u00f8megraut kan du lage enkelt fr\u00e5 grunnen av, men du f\u00e5r ogs\u00e5 kj\u00f8pt det ferdig i butikken. Server sm\u00f8r, sukker og kanel til.<\/em><\/p>\n

5\u00a0dl\u00a0seterr\u00f8mme<\/p>\n

2\u00a0dl\u00a0kveitemj\u00f8l<\/p>\n

5\u00a0dl\u00a0mj\u00f8lk<\/p>\n

1\u00a0ts\u00a0salt<\/p>\n

La r\u00f8mmen koke i ca. 5 minutt. Sikt i halvparten av mj\u00f8let og r\u00f8r kraftig. La det st\u00e5 \u00e5 koke p\u00e5 svak varme til sm\u00f8ret (feittet) piplar fram. Ta av sm\u00f8ret med ei skei f\u00f8r du r\u00f8rer inn resten av mj\u00f8let og sper p\u00e5 med mj\u00f8lka. Spe p\u00e5 litt mj\u00f8lk av gangen og r\u00f8r godt mellom kvar gong. La grauten sm\u00e5koke i ca. 5 minutt f\u00f8r du smakar til med salt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fagstoff<\/h1>\n

N\u00e5r vi skulle formidle grauten si historie tok vi utgangspunkt i boka til Henry Notaker; \u00abmat og m\u00e5ltid\u00bb. Han har g\u00e5tt gjennom heile landet for \u00e5 finne informasjon om blant anna husmannskost, herreg\u00e5rdsmat og julemiddagar. Informasjonen som han har om graut starta p\u00e5 slutten av 1800 \u2013 talet og byrjinga av 1900 \u2013 talet, derfor vil dette vere hovudfokuset v\u00e5rt.<\/p>\n

Grauten si historie starta alt f\u00f8r vi hadde korn tilgjengelig, i Europa laga dei graut av b\u00f8nner, erter og linser. I Noreg var grauten sett p\u00e5 som ein kvardagsrett over ein lengre periode og vart kokt med alle slags korn. P\u00e5 slutten av 1800 \u2013 talet kom valsem\u00f8llane som gjorde det mulig \u00e5 f\u00e5 finare mj\u00f8l til grauten, dette gjorde at det vart meir avhengig av v\u00e6ska som blei brukt under kokinga. Den enklaste var vassgraut som vart kokt med vatn, utan om det hadde dei tilgjengelig mj\u00f8lkeproduktar som s\u00f8tmj\u00f8lk, surmj\u00f8lk, skumma mj\u00f8lk, r\u00e5mj\u00f8lk, myse, sm\u00f8r og fl\u00f8yte. (Notaker. 2006. s. 79)<\/p>\n

I gamle dagar var det mest vanlig med to grautmiddagar om dagen, anten dugurd (lunsj) og kvelds, eller frukost og kvelds. Den f\u00f8rste grauten som dei kokte vart eten varm, medan den andre vart eten kald.\u00a0Det som var vanlig etter eldre Norsk tradisjon var \u00e5 ha \u00f8l som\u00a0sul<\/em> til grauten, dette var mest vanlig for dei som budde i byen. I tillegg var det forskjell mellom grautane i by og bygd, b\u00f8ndene lagde graut av bygg og havre medan byfolket lagde av finare mj\u00f8l. (Notaker. 2006. s.40-41 & 53)<\/p>\n

\u00ab<\/strong>Sul er ein samlebetegnelse for saftig eller feit mat som vert ete som tilbeh\u00f8r til «hovudmaten» graut eller br\u00f8d. Kan v\u00e6re b\u00e5de kj\u00f8tt eller fisk, flesk, melkeprodukter eller \u00f8l<\/em>\u00bb\u00a0<\/strong>[1]<\/a><\/p>\n

Grauten fekk namn av etter kva slags innhald som var i den, eller i kva slags situasjon han vart ete i. Blandt desse har vi r\u00f8megraut og risengrynsgraut. R\u00f8mmegrauten vart omtalt som v\u00e5r nasjonalrett og det var ein finare graut som vart kokt p\u00e5 sur fl\u00f8yte. Det var denne grauten folk lagde til st\u00f8rre samlingar som bryllaup og jonsok.\u00a0\u00a0 Risengrynsgrauten er den grauten som blir mest ete i Norge. (Notaker. 2006. s. 79 \u2013 81)<\/p>\n

P\u00e5 1860 talet var det ein grautstrid mellom Peter Christen Asbj\u00f8rnsen og sosiologen Eilert Sundt. Denne striden handla om mj\u00f8let i grauten. Asbj\u00f8rnsen meinte at vi sl\u00f8ste mykje av mj\u00f8let n\u00e5r vi tilsette det etter at grauten var ferdig kokt. Medan Sundt meinte at vi ikkje skulle tvile p\u00e5 v\u00e5r v\u00e5r tradisjon og den kunnskapen som vi hadde f\u00e5tt.\u00a0\u00a0<\/strong>[2]<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Dagen p\u00e5 Haualeitet<\/h2>\n

\u00c5 vere p\u00e5 haualeitet var ei kjekk og spennande oppleving der vi vekk l\u00e6rt vekk kunskapen vi hadde f\u00e5tt om graut. Vi lagde masse graut-smakspr\u00f8ver slik at alle som kom skulle f\u00e5r smake p\u00e5 havregrauten kokt p\u00e5 vatn. V\u00e5rt stand var ikkje like attraktiv som dei med aktivitet, men det kom likevel mange innom for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 graut-utstillinga v\u00e5r. Det var ogs\u00e5 koselig n\u00e5r nyskjerrige ungar fekk h\u00f8yre om at dei \u00e5t byggraut i vikingtida, og at dei synest det var stilig at grauten l\u00e5g i ei gammaldags sk\u00e5l sann at det s\u00e5g ut som det gjorde f\u00f8r i tida. Det vi kunne gjort annerledes var at vi kunne laga standet v\u00e5rt meir attraktivt for ungane ved \u00e5 lage meir aktivitet ut av den. Men alt i alt synest eg det var ei fin oppleving \u00e5 vere p\u00e5 haualeitet, og anbefalar barnefamiliar \u00e5 ta turen neste \u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder<\/h3>\n

Notaker. 2006. Mat og m\u00e5ltid<\/em>. Oslo: Aschehoug<\/p>\n

Restemat. 2010. Mat, kultur og spr\u00e5k<\/em>. [Blogginnlegg]. Henta fr\u00e5\u00a0http:\/\/restemat.blogspot.no\/2010\/08\/mat-kultur-og-sprak.html<\/a><\/p>\n

Naturfagsenteret. 2014. Grautstriden.<\/em>\u00a0Henta 21. september 2017 fr\u00e5\u00a0https:\/\/www.naturfag.no\/artikkel\/vis.html?tid=2078020&within_tid=2078018<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

D\u00e5 var det p\u00e5 tide med eit nytt blogginlegg! Denne gangen vil eg fortelje om familiedagen p\u00e5 Volda Bygdetun den 24. September. Dette er ein del av arrangementet forskningsdagane. Forskningsdagane er eit arrangement for \u00e5 vise fram kva som blir forska p\u00e5 ved h\u00f8gskular og andre utdanningsinstitusjonar. Vi i mat, kultur og konservering fekk vise … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abFamiliedag p\u00e5 Haualeite\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":160,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/users\/160"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":82,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64\/revisions\/82"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=64"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/hannae\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=64"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}