{"id":42,"date":"2019-04-26T23:18:45","date_gmt":"2019-04-26T21:18:45","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/gunnam\/?p=42"},"modified":"2019-04-26T23:18:45","modified_gmt":"2019-04-26T21:18:45","slug":"ressurskartlegging-av-lokalsamfunnet-tretten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/gunnam\/2019\/04\/26\/ressurskartlegging-av-lokalsamfunnet-tretten\/","title":{"rendered":"Ressurskartlegging av lokalsamfunnet Tretten"},"content":{"rendered":"\n

Bibliotek<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00d8yer kommune har sitt folkebibliotek i \u00d8yer. oyer.folkebibl@oyer.kommune.no<\/a> Facebook<\/a><\/strong> <\/a><\/p>\n\n\n\n

I bibliotekets avdeling Lokal samling<\/em> kan man finne over 600 forskjellige b\u00f8ker om bl.a. lokale mattradisjoner, idrett, krigshistorie, seterdrift, skole, kirke, \u00e5rb\u00f8kene I gamle fotefar, kirkeb\u00f8ker, tingb\u00f8ker, samt en rekke lokalbiografiske b\u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n

Biblioteket bruker s\u00f8kerplattformen BIBLIOFIL, som gir informasjon om tilgjengelighet, utgivelse, forfatter, emne og tema for boka, i tillegg ligger det der informasjon om hvem som har l\u00e5nt, eller l\u00e5ner boka pr.dags dato. P\u00e5 bibliotekets hjemmeside kan man logge seg inn med brukernavn\/passord oyer.folkebibl.no<\/a>
P\u00e5 denne linken finner man Mappa mi<\/em> hvor man kan administrere sine l\u00e5n selv. B\u00f8ker kan bestilles fra \u00d8yer folkebibliotek eller andre bibliotek og hentes p\u00e5 \u00d8yer eller Tretten i \u00e5pningstiden. Om du s\u00f8ker med s\u00f8keordet Marcello Haugen<\/em> i s\u00f8kerfeltet i Mappa mi<\/em> og bibliotekaren skriver inn det samme i BIBLIOFIL vil mengden av informasjon naturlig nok v\u00e6re forskjellig. Som bruker f\u00e5r jeg informasjon om forfatter, emne, utgivelse og tilgjengelighet – som er det man som bruker trenger.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8yer og Tretten historielag<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00ab\u00d8yer og Tretten\nhistorielag har til form\u00e5l \u00e5 fremme interessen for lokalhistorie og kulturvern,\nsamle inn og ta vare p\u00e5 alt som har betydning for \u00d8yer og Trettens historie og\nsom kan fortelle om folks livsvilk\u00e5r gjennom tidene. Laget ble stiftet i 1962. Siden\n1988 har laget hvert \u00e5r utgitt heftet \u00abI gamle fotefar\u00bb. Mange av heftene er\nfortsatt \u00e5 f\u00e5. Andre utgivelser omfatter blant annet kirkeb\u00f8kene for \u00d8yer fra\n1671 til 1898, i alt 8 bind, Tingb\u00f8ker 1705-1744 (to bind).\u00bb https:\/\/www.oyerogtrettenhistorielag.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Historielagets hjemmeside gir god informasjon og innblikk i et lag med mange forskjellige arrangement og aktiviteter. Foredrag, lysbildeframvisninger, fotoutstillinger, bokbad, vandringer og lengre turer er noen av aktivitetene man kan lese om. Laget har her lagt ut en ordsky<\/em><\/strong> som viser lagets mest brukte s\u00f8keord, en artig m\u00e5te \u00e5 for \u00e5 vise aktiviteten p\u00e5 hjemmesiden til laget. Der finner man ogs\u00e5 fanen; Bli medlem<\/em>. \u00c5rsmedlemskapet koster 300,- kroner pr. \u00e5r. Man kan enkelt bli medlem p\u00e5 er \u00e5 overf\u00f8re bel\u00f8pet til lagets bankkonto 2002.20.00595, eller vippse til 12957. <\/p>\n\n\n\n

Alternativt kan du sende en\nhenvendelse til: kasserer@oyerogtrettenhistorielag.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

Nye medlemmer rekrutteres n\u00e5r laget har stands ved Stavsmartn, julemarked eller andre tilstelninger i lokalmilj\u00f8et der de er synlige og kommer i kontakt med folk. De h\u00e5per ogs\u00e5 at historielagets hjemmeside og facebookside, der de markedsf\u00f8rer blant annet aktiviteter og informasjon, skal gi interesse for \u00e5 bli med i historielaget.
Det er sv\u00e6rt god kj\u00f8nnsfordeling i laget, men aldersgjennomsnittet er relativt h\u00f8yt med ingen under 50 \u00e5r i styrer og komiteer. <\/p>\n\n\n\n

Det blir \u00e5rlig skrevet «I gamle fotefar» som gis ut til Stavsmartn, \u00e5rboka selges ogs\u00e5 i lokale dagligvarebutikker, bokhandlere p\u00e5 Lillehammer, julemesser osv. Laget jobber for tiden med ei seterbok som vil inneholde omtale om alle setrer, setergrender og setertradisjoner i kommunen. Dette er et stort prosjekt og mange er engasjert i arbeidet. Historielaget har tilsynet med krigsminnemerkene i bygda og i de siste \u00e5rene har en delegasjon fra den russiske ambassaden i Oslo bes\u00f8kt minnemerket til den russiske krigsfangen som ble skutt av tyskerne ved «Korsen» nedenfor Nermo m\u00f8lle 1. mai. S\u00e5 ogs\u00e5 i \u00e5r. Historielaget, som fikk satt opp og har ansvaret for minnesmerket, deltar ved markeringen. De har ellers jevnlige styrem\u00f8ter og er tilgjengelig etter avtale. <\/p>\n\n\n\n

Historielagets f\u00f8rste v\u00e5rtur g\u00e5r til Musdal, som ligger p\u00e5 vestsiden av L\u00e5gen, oppover mot Gausdal. I begynnelsen av 1900-tallet skjedde det store endringer i den \u00f8vre delen av Musdal, ogs\u00e5 kalt Galtrudbygda siden de fleste av gardene hadde Galterud i navnet. I 1899 kj\u00f8pte Christian Winge to Galtrudgarder og bygde Winge sanatorium, senere Winge turisthotell, og forretningsmannen Oluf C Wulfsberg kj\u00f8pte i 1917 opp mange eiendommer og etablerte Optun g\u00e5rd og pensjonat. <\/p>\n\n\n\n

Arkiv<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n