{"id":10,"date":"2019-04-22T12:14:23","date_gmt":"2019-04-22T10:14:23","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/gunnam\/?p=10"},"modified":"2019-04-28T20:42:04","modified_gmt":"2019-04-28T18:42:04","slug":"lokalsamfunnet-tretten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/gunnam\/2019\/04\/22\/lokalsamfunnet-tretten\/","title":{"rendered":"Lokalsamfunnet Tretten"},"content":{"rendered":"\n

Tretten ligger i \u00d8yer kommune, s\u00f8r i Gudbrandsdalen i Oppland. F\u00f8lger du Gudbrandsdalsl\u00e5gen nordover fra \u00d8yer gjennom den trange Skardsmoen, \u00e5pner dalen seg og gir Tretten en lys fin \u00e5pning nordover Gudbrandsdalen. Bygda utgj\u00f8r nordre del av kommunen, grenser mot F\u00e5vang og Ringebu kommune i nord og mot Gausdal i vest hvor Fv. 254 g\u00e5r over fjellet til Svingvoll og Gausdal. Tettstedet ligger ved langs med E6, 30 km nord for Lillehammer. <\/p>\n\n\n\n

Tretten har som mange andre bygdesamfunn i Norge mistet sin rolle som handelssenter, men har klart \u00e5 beholde matvarebutikker og bensinstasjon. Bygda har likevel mange lokal arbeidsplasser knyttet til landbruket, Tine meierier, h\u00e5ndverksbedrifter, trevareindustri, skiferproduksjon, trykkeri, plastindustri, samt at stedet har betydelig turisttrafikk. P\u00e5 Tretten ligger ogs\u00e5 den gamle markedsplassen Stav. Det \u00e5rlige hestmarkedet er et av de eldste i sitt slag i landet og en attraksjon i seg selv.<\/p>\n\n\n\n

Navnet p\u00e5 bygda Tretten gir rom for fantasi. Tallet tretten er velkjent som ulykkestall allerede fra oldtiden, benyttet i magiske formler og s\u00e6rlig i tilknytning til trolldomsgudinnen Hekate, som var den trettende i forhold til de tolv hovedgudene\/olympierne. I norr\u00f8n mytologi opptrer Loke som den trettende gud i \u00c6girs gjestebud og tallet er kjent fra nordisk runemagi. Det lever ogs\u00e5 myter av typen: at det var tretten gjenlevende p\u00e5 Tretten etter Svarted\u00f8den, eller at Tretten var den tretten togstasjonen som ble \u00e5pnet p\u00e5 Dovrebanen. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt hevdet at navnet kommer av norr\u00f8nt \u00der\u00e6ttin, av \u00fer\u00f3ttr, utholdenhet, styrke og vin\/eng . <\/p>\n\n\n\n

Navnet skjemmer dog ingen, kanskje snarere tvert imot for Tretten sin del.<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.oyer.kommune.no\/ <\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/lokalhistoriewiki.no\/wiki\/Tretten<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.google.no\/maps\/place\/2635+Tretten\/@61.314229,10.2919023,15z\/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x466af2f283c3d057:0x469bc00017d0c524!8m2!3d61.3142298!4d10.3006571<\/a><\/p>\n\n\n\n

H\u00e6<\/em><\/strong>rdra<\/strong><\/em>                    <\/strong>          <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00d8yers kommunev\u00e5pnet har siden 1983 v\u00e6rt ei h\u00e6rder (helder) som symboliserer samhold og ressursbruk i bygda. H\u00e6rdra er et redskap som ble brukt for \u00e5 stramme til tauet rundt for eksempel et h\u00f8ylass. Valget p\u00e5 h\u00e6rdra som kommunev\u00e5pen kan nok knyttes til at landbruket har st\u00e5tt sterkt i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel viser derimot at fordeling arbeidsplasser i \u00d8yer har forandret seg og at det n\u00e5 er tjenesteyting som er kommunens st\u00f8rste arbeidsplass. Behovet for samhold og ressursbruk st\u00e5r fortsatt fast og sterkt i kommunen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
H\u00e6rdra (helder), symbol p\u00e5 samhold i bygda.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Brua                                                                                                                               <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00e5 savner nok ettfeltsbrua i st\u00e5l som Tretten levde med fra 1895 til sommeren 2012. Nye Tretten bru er en 148 meter lang trebru med et hovedspenn p\u00e5 70 meter og to sidespenn p\u00e5 41 og 37 meter. Kombinasjonen av Cortenst\u00e5l, kreosotimpregnert trevirke i brua og bruk av stein i pilarene gir farger, uttrykk, og en flott arkitektonisk utforming som passer godt inn i natur og terreng. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tretten bru et nytt og estetisk landemerke for E6-trafikantene. <\/strong>

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tretten – tallets forbannelse…<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Flom<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Flommen som rammet \u00d8stlandet sommeren 1995 var den nest st\u00f8rste siden den s\u00e5kalte Stor-Ofsen i 1789. Elva Moksa gikk over sine bredder og i l\u00f8pet av noen timer den 2. juni hadde vannmassene feid med seg alt og lagt deler av tettstedet i ruiner. Etter flommen ble Tretten sentrum forskj\u00f8nnet og framst\u00e5r i dag som et trivelig tettsted b\u00e5de for innbyggere og de mange tilreisende. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Moksaparken er i dag et yndet omr\u00e5de for tur og fritidsaktiviteter.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Togulykken                                                                                                                                 <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den tragiske ulykken inntraff da nordg\u00e5ende persontog fra Oslo og s\u00f8rg\u00e5ende ekspresstog fra Trondheim kolliderte en kilometer nord for Tretten stasjon den 22. februar i 1975. Ulykken krevde 27 menneskeliv, og er den verste togulykken i Norge i fredstid. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fra opprydningsarbeidet p\u00e5 ulykkesstedet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I hestens gamle fotefar …<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Stavsmartn hestemarked<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Stavsmartn feiret i 2001 200-\u00e5rsjubileum, dette ble blant annet markerte med ei bok skrevet av lokalhistoriker Odd Bjerke. «Stavsmartn handel og vandel gjennom to \u00e5rhundrer» <\/p>\n\n\n\n

<\/div>