{"id":881,"date":"2022-09-02T13:10:00","date_gmt":"2022-09-02T11:10:00","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/?p=881"},"modified":"2022-09-02T10:30:23","modified_gmt":"2022-09-02T08:30:23","slug":"psykiatri-i-lys-av-den-medisinske-sykdomsmodellen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/2022\/09\/02\/psykiatri-i-lys-av-den-medisinske-sykdomsmodellen\/","title":{"rendered":"Psykiatri i lys av den medisinske sykdomsmodellen"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Svenn Erik Knutsen<\/em><\/p>\n\n\n\n

Aktuell ny bok (2022):\u00a0Psykiatri i lys av den medisinske sykdomsmodellen.<\/em> – En kritisk og konstruktiv analyse av den r\u00e5dende psykiatri.<\/em> Boken er tilgjenglig her.<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Boken er tilgjengelig bak denne lenken<\/a><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Svenn Erik Knutsen (1946) er Cand. Polit. (psykologi, pedagogikk, sosiologi). Har erfaring fra akutt voksenpsykiatri, jobbet i BUPP som klinisk pedagog og familieterapeut, i PPT som pedagogisk psykologisk-r\u00e5dgiver og som konsulent i det private barnevernet, jobbet ved vernepleierutdanningen i Fredrikstad, undervist i familieterapi og systemisk praksis, og veiledet og v\u00e6rt sensor ved masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis ved Diakonhjemmet VID. <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Boken er kommet til i samarbeid med professor emeritus Ant\u00f2nio Barbosa da Silva og farmas\u00f8yt Domingos Barbosa da Silva. Ideen vokste f\u00f8rst frem etter \u00e5 ha lest boken til Robert Whitaker (2010)\u00a0\u00abPillerparadoxen\u00bb<\/em>\u00a0om hvorfor flere og flere plages av psykiske lidelser n\u00e5r pillene bare blir bedre og bedre. Boken til Richard P. Bentall tar opp den samme problematikken i \u00abMedikalisering av sj\u00e4lslivet. Varf\u00f6r psykiatrisk behandling misslyckas\u00bb (2010).\u00a0<\/em>I tillegg har Trond F. Aarre skrevet to viktige og nyttige b\u00f8ker;\u00a0\u00abManifest for psykiatrien\u00bb<\/em>\u00a0(2010), og \u00abMindre medisinske psykiatri\u00bb\u00a0<\/em>(2018), som b\u00f8r gi rom for nyttige og ydmyke refleksjoner. Utover det ga pandemien meg god tid for b\u00e5de lesing og skriving.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom ulike mediekanaler informeres vi ofte om en psykiatri som sliter med \u00e5 m\u00f8te folks utfordringer, og med \u00e5 gi nyttig og effektiv behandling. Vi ble nysgjerrig p\u00e5 om dette kunne skyldes psykiatriens for ensidige forankring i det naturvitenskaplige fundamentet, en modell som har best\u00e5tt i flere hundre \u00e5r.  Vi erfarer i dag at sosiale og emosjonelle utfordringer i alt for stor grad individualiseres og sykeliggj\u00f8res gjennom medikalisering og psykologisering. Diagnosemanualenes revidering gjennom tidene har p\u00e5 tvilsomt vis konstruert stadig flere diagnoser av hverdagslivets utfordringer. S\u00e6rlig gjelder dette barn og unge. N\u00e5r det p\u00e5pekes at diagnosenes reliabilitet og validitet er omstridt, b\u00f8r psykiatrien stoppe opp og reflektere hva det er som f\u00f8rer til en slik lite \u00f8nskelig utvikling. I tillegg til dette finnes det en medisinindustri som p\u00e5 ulikt vis styrer mye av psykiatrien, og som profitterer p\u00e5 en slik utvikling. Psykiateren Joel Paris (2010), hevder at psykiatere er spesialister p\u00e5 psyken og psykisk lidelse, men ingen er lenger helt sikre p\u00e5 hva de gj\u00f8r, og de er selv i villrede om hvordan de b\u00f8r ut\u00f8ve faget sitt. Dette er nok til at faget m\u00e5 initiere en epistemologidebatt, slik at psykiatrien ikke b\u00f8r reprodusere for mye d\u00e5rlige erfaringer.<\/p>\n\n\n\n

Mennesket er et komplisert vesen og best\u00e5r av mer enn biologi, og mange ulike fagfolk reflekterer behovet for en n\u00f8dvendig utvidelse av den biologiske medisinske modellen, eksempelvis den danske psykiateren S\u00f8ren Hertz (2011) som iverer for en biopsykososial sykdomsmodell hvor det relasjonelle aspektet spiller en stor rolle. Flere f\u00f8lger Hertz, eksempelvis Peter Kinderman (2016) med boken \u00abFra sykeliggjort til aktiv deltaker \u2013 i stedet for dagens psykiatri\u00bb,<\/em> og James Davies (2016) med \u00abSammenbruddet. Hvorfor psykiatrien gj\u00f8r mer skade enn gagn\u00bb, og <\/em>Harlene Anderson (2003) med \u00abSamtal, spr\u00e5k och m\u00f6jligheter\u00bb.  Disse <\/em>understreker viktigheten av \u00e5 forst\u00e5 den konteksten folk lever i. Mer enn \u00e5 utrede og diagnostisere en ubalanse i hjernen som \u00e5rsak til psykisk lidelse, b\u00f8r psykiatrien v\u00e6re mer nysgjerrig p\u00e5 folks livsverden. Hvordan lever og forst\u00e5r folk sine liv, og ikke minst hvordan tilskrives mening til hva folk erfarer og opplever? Dette betyr at psykiatrien m\u00e5 utvide sitt eget tankeparadigme til \u00e5 bli mer nysgjerrig p\u00e5 det postmoderne perspektivet som rommer mer enn en forklaring, men gir rom for et mangfold av \u00absannheter\u00bb. Her vil m\u00e5ten man kommuniserer p\u00e5 og hvordan vi setter ord til hendelser f\u00e5 en viktig rolle. Ord blir mer enn ord, de ber\u00f8rer og beveger. Man beveger seg fra en internalisert forklaring til en mer eksternalisert forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n

Dagens psykiatri m\u00e5 sette mer fokus p\u00e5 samarbeid og tverrfaglighet i m\u00f8tet med folk. Ingen lever i vakuum. Dette inkluderer \u00e5 ta brukermedvirkning p\u00e5 alvor. M\u00e5ten man m\u00f8ter og snakker med folk p\u00e5 vil ha konsekvenser for hvordan folk opplever hjelpen.  Den tradisjonelle psykiatrien synes for lite opptatt av det \u00e5 v\u00e6re sammen med sin pasient. Det viktigste synes \u00e5 ha fokus p\u00e5 diagnosen og medisineringen,  mens det systemiske\/postmoderne, biopsykososiale perspektivet fokuserer p\u00e5 hvordan man er sammen med folk, og lytter til hva folk egentlig forteller, og la folks egne ord bli innholdet i \u00abterapien\u00bb. Terapeutens viktigste oppgave blir \u00e5 legge til rette for gode utviklingsprosesser. I dag erfares at mange pasienter ikke kjenner seg igjen n\u00e5r de forlater terapitimen. Psykologene J\u00f8rgen Flor og Leif Edward Ottesen Kennair (2019) reflekterer over denne tematikken i boken \u00abSkadelige samtaler. Myten om bivirkningsfri terapi\u00bb.<\/em> Ogs\u00e5 v\u00e5r bok er opptatt av disse problemstillingene.<\/p>\n\n\n\n

Bokens oppbygning <\/h3>\n\n\n\n

Etter innledningen tar vi for oss det viktige m\u00f8tet med den andre. Mye av psykiatriens virksomhet hviler p\u00e5 dette m\u00f8tet. Hvordan velger vi \u00e5 motta den som s\u00f8ker bistand. Her vil, hvilket paradigme vi \u00abtror\u00bb p\u00e5, medvirke til v\u00e5r epistemologi, hvordan vi begrunner v\u00e5r kunnskap eller hvordan vi vet det vi vet. Dette blir en viktig refleksjon da mange opplever seg lite godt mottatt av denne profesjonen. <\/p>\n\n\n\n

I kapittel 2 blir m\u00f8tet med den andre reflektert. Hvordan blir det \u00e5 m\u00f8te den andre som en \u00absak\u00bb eller som den vedkommende er, dvs en person.  Kapittelet legger opp til \u00e5 tenke dette m\u00f8tet som noe annet enn utredninger og diagnoser. <\/p>\n\n\n\n

Kapittel 3 tar for seg en kort gjennomgang av jakten p\u00e5 lykkepillen. Den dominerende psykiatrien har klokketro p\u00e5 at pillene virker p\u00e5 de underliggende \u00e5rsakene til psykiske lidelser. Her vil vi ogs\u00e5 ta for oss spesielt dette med depresjon og ADHD og behovet for \u00e5 navnsette hva folk plages av. Akkurat disse to utfordringen blir fokusert i den alternative litteraturen. Man  kan velge mellom \u00e5 forklare eller forst\u00e5 folks utfordringer.  <\/p>\n\n\n\n

Kapittel 4 blir en omfattende del av teksten, da vi tar for oss sentrale teoretikere og forskere innen psykiatrien som stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved egen virksomhet, og som vil utgj\u00f8re en viktig forskjell og motstemme til det dominerende synet p\u00e5 hva psykiske lidelser er og dens behandling. Her stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke familieterapien kan f\u00e5 en mer sentral plass. Her blir det redegjort for modernismen, postmodernismen, paradigmeinndelinger, sykdomsmodellen og en medisinbasert modell (Moncrieff 2009), det salutogene mot det patogene, normalitetsbegrepet, diagnosesystemene og medisinindustriens fokus p\u00e5 profitt. Viktig blir det ogs\u00e5 \u00e5 fremme spr\u00e5kets betydning i forst\u00e5elsen og behandling av psykiske lidelser. Kapitel 4 avrundes med tanker om forholdet mellom psykiatri og juss, <\/p>\n\n\n\n

Kapitel 5 tar for seg metodedelen, hvordan man gj\u00f8r det man gj\u00f8r og hvorfor. Arbeidet tuftes p\u00e5 en narrativ analyse av teoretikerne og forskerne presenterte i kapitel 4. Hva de mener om tematikken blir deres stemme. Vi velger ut relevante teoretikere og forskere i forhold til problemstillingens innretning. <\/p>\n\n\n\n

Kapittel 6 handler om dette viktige endringsarbeidet innen psykiatrien. Hva er endring og hvem bist\u00e5r i dette arbeidet og p\u00e5 hvilken m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

Kapittel 7 kritisk analyserer den biomedisinske psykiatriens grunnvoll og sp\u00f8r om vi trenger en annerledes tenkning eller et paradigmeskifte i psykisk helsevern, da det synes som om psykiatrien er fanget i den biomedisinske sykdomsmodellen, og hvorfor den biomedisinske modellen st\u00e5r s\u00e5 sterkt.  <\/p>\n\n\n\n

Blir den medisinske modellen alene et blindskudd i m\u00f8te med folk som strever? Vi er opptatt av \u00e5 ikke fremme noe som kommer i stedet, men heller hva som komme i tillegg til det vi allerede har.  <\/p>\n\n\n\n

I Kapittel 8 reflekteres det rundt alternativer til den biomedisinske sykdomsmodellen. I underkapittel (8.2) beskrives et prosjektet ved nystartet Ungdomspsykiatriske poliklinikk (UPP) for \u00d8stfold ved Sarpsborg sykehus. Her er fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring av systemiske tenkning i arbeidet med ungdommene og deres familier. Oppl\u00e6ring og praktisering av systemisk familieterapi ble et av v\u00e5re viktigste redskaper. Hypotesen v\u00e5r den gang var at oppl\u00e6ring av denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 p\u00e5virket v\u00e5rt perspektiv slik at det \u00e5pnet rom for positiv probleml\u00f8sning og ikke minst kreativitet, ikke bare for de som mottok v\u00e5re tjenester, men ogs\u00e5 for v\u00e5rt team. Dette er et prosjekt 30 \u00e5r tilbake i tid, men vi ser at de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene stilles i dag som den gang. Som Wampold hevder har det ikke skjedd s\u00e5 mye de siste 50 \u00e5rene. Innsatsen i UPP som ble \u00abbel\u00f8nnet\u00bb med \u00abDet nytter prisen\u00bb, og som helt uforst\u00e5elig ble nedlagt i 2019 i det \u00e5ret sykehuset \u00d8stfold feiret 50 \u00e5rs jubileet for barne- og ungdomspsykiatrien i fylket. Ble det for farlig \u00e5 g\u00e5 annerledes veier? Noen av v\u00e5re lesere vil sikkert hevde at dette prosjektet allerede oppleves utdatert, da psykiatrien fra deres st\u00e5sted er mer human og i tr\u00e5d med de elementene postmodernismen beskriver. Men, legges de 17 \u00abstemmene\u00bb i kapitel 4 til grunn, og som oppsummeres i tabell 2 sammen med \u00abst\u00f8ttestemmene\u00bb, preges det dominerende bildet if\u00f8lge den litteratur denne boken viser til fortsatt av en for biomedisinsk tiln\u00e6rming. <\/p>\n\n\n\n

Vi mener at farene ved medikalisering og psykologisering knyttet til den farmakologiske industrien reflekteres samt at myndighetene b\u00f8r gi fastlegeordningen bedre premisser og utvidet kompetanse til \u00e5 m\u00f8te folk med psykiske utfordringer p\u00e5 lokalt plan.   <\/p>\n\n\n\n

Kapittel 9 peker p\u00e5 behovet for en epistemologidebatt b\u00e5de om normalitetsbegrepet og om vi har epidemier innen psykisk helsevern. <\/p>\n\n\n\n

Kapittel 10 trekker noen konklusjoner om veien videre.<\/p>\n\n\n\n

Boken presenterer en tiln\u00e6rming til tematikken, mens andre vil kunne finne en annen, i respekt for den postmoderne tenkningen som fokuserer p\u00e5 mangfold fremfor det ene sanne universum. Ingen eier den ene og rette veien i m\u00f8tet med psykiske lidelser, men sammen kan vi skape en nyttig vei mot bedre helse. Psykisk helse synes \u00e5 v\u00e6re et fag sentrale myndigheter nedprioriterer selv om m\u00e5let var \u00e5 satse, viser rapport fra helsedirektoratet at siden 2013 har veksten i somatikken v\u00e6rt st\u00f8rre enn i psykisk helsevern. Ord m\u00e5 f\u00f8lges av praksis. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Svenn Erik Knutsen Aktuell ny bok (2022):\u00a0Psykiatri i lys av den medisinske sykdomsmodellen. – En kritisk og konstruktiv analyse av den r\u00e5dende psykiatri. Boken er tilgjenglig her. Svenn Erik Knutsen (1946) er Cand. Polit. (psykologi, pedagogikk, sosiologi). Har erfaring fra akutt voksenpsykiatri, jobbet i BUPP som klinisk pedagog og familieterapeut, i PPT som … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abPsykiatri i lys av den medisinske sykdomsmodellen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/881"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/users\/86"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=881"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/881\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":887,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/881\/revisions\/887"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=881"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=881"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=881"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}