{"id":640,"date":"2020-02-19T13:04:38","date_gmt":"2020-02-19T12:04:38","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/?page_id=640"},"modified":"2020-03-11T18:21:20","modified_gmt":"2020-03-11T17:21:20","slug":"abstrakt-tekster-i-prosess-16-3-2020","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/eigne-samlingar\/tekster-i-prosess-2020-mars\/abstrakt-tekster-i-prosess-16-3-2020\/","title":{"rendered":"Abstrakt tekster i prosess 16\/3 2020"},"content":{"rendered":"\n

Program<\/a> | Invitasjon<\/a><\/p>\n\n\n\n

Berit Marie Kalland
<\/strong>Gruppeanalyse og samfunn; refleksjon over prosessar i l\u00e6ringsgrupper for studentar<\/em><\/p>\n\n\n\n

Bakgrunnen for dette temaet var eit samarbeid med instituttleiar ved sosionom og barnevernstudiet ved H\u00f8gskulen i Volda v\u00e5ren 2017. Han ynskte \u00e5 bruke mi kompetanse som gruppeanalytikar til \u00e5 leie eit prosjekt der det vart gjennomf\u00f8rt refleksjonsm\u00f8te med studentane i deira l\u00e6ringsgrupper. Utgangspunktet var ogs\u00e5 kunnskap om at det ikkje alltid er slik at grupper fungerer i samsvar med m\u00e5la og at det kan vere destruktive prosessar som pregar ei gruppe. M\u00e5let var \u00e5 bidra til \u00e5 auke studentane si evne til \u00e5 reflektere over prosessane i sine l\u00e6ringsgrupper. Vi besteme at vi skulle starte med studentane som var i sitt fyrste studie\u00e5r. Det vart etablert ei arbeidsgruppe av 4 lektorar som planla og gjennomf\u00f8rte refleksjonsm\u00f8ter med 24 l\u00e6ringsgrupper \u00e0 1.5time (122 studentar totalt) hausten 2017 og v\u00e5ren 2018. Seinare har desse refleksjonsm\u00f8ta blitt obligatorisk. Det vart gjennomf\u00f8rt refleksjonsm\u00f8te med fyrste\u00e5rsstudentane hausten 2018, og v\u00e5r og haust 2019. Datagrunnlaget eg vil legge fram er henta fr\u00e5 refleksjonsm\u00f8ta eg gjennomf\u00f8rte. Nitsun (1996, s. 1) skriv: \u00abThe antigroup is a construct by which I describe and understand destructive processes that threaten the functioning of the group\u00bb. Han skriv vidare at desse har ulike kjelder og at ei av desse er ei underliggande frykt, og mistillit til gruppeprosessar. Og han hevdar at liknande prosessar oppst\u00e5r ogs\u00e5 i naturlege grupper i samfunnet utanfor den kliniske setting. Han hevder ogs\u00e5 at \u00e5 gjenkjenne og \u00e5 forst\u00e5 anti-gruppefenomen vil kunne myndiggjere gruppa, b\u00e5de fasilitator og deltakarane. Ogs\u00e5 Wilfred Bion (1961) skriv om grupper at dei kan fungere som arbeidsgrupper der ein jobbar mot m\u00e5la for deltaking i gruppa, men den kan ogs\u00e5 vere prega av meir primitive prosessar. Desse teoriane er ogs\u00e5 relevante \u00e5 reflektere over i forhold til v\u00e5rt prosjekt.
\nMuleg problemstilling i ein artikkel i \u00abGroup analysis\u00bb som er eit internasjonalt tidsskrift.
\nInitiating reflections with students in their \u00abworking groups\u00bb. Can this affect the \u00ablanguage\u00bb in the groups?<\/p>\n\n\n\n

Emmy Lang\u00f8y
<\/strong>Evalueringsprosjektet VHM 2020<\/em>:
Stemmer kart og terreng? Hva er utfordringene ute i praksisfeltet og m\u00f8ter Videreutdanning i habilitering og milj\u00f8arbeid disse p\u00e5 adekvat vis?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Videreutdanning i Habilitering og Milj\u00f8arbeid (VHM) har eksistert siden 2014 og har n\u00e5 hatt tre kull gjennom l\u00f8pet. Det vil n\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 gj\u00f8re en intern og ekstern evaluering av studiet hvor b\u00e5de praksisfeltet, studenter og brukersiden blir involvert. Evalueringa vil omfatte b\u00e5de studiets innhold og organisering. Hovedhensikten med evalueringsproskjektet er \u00e5 evaluere og videreutvikle videreutdanning i habilitering og milj\u00f8arbeid. En grundig evaluering skal kunne sikre studiet god kvalitet og s\u00f8rge for at VHM ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med praksisfeltets kompetansebehov.
\nProsjektet vil gi ny innsikt i hvilke tiltak som b\u00f8r iverksettes for \u00e5 sikre s\u00e5 h\u00f8y kvalitet som mulig \u2013 i b\u00e5de utdanningene og i praksis. Disse tiltakene kan forst\u00e5s i et sosialt innovasjons perspektiv. Dagens helse- og sosial tjenester st\u00e5r overfor store utfordringer og endringer vil v\u00e6re p\u00e5krevd for \u00e5 m\u00f8te behovene til borgerne. Dette stiller h\u00f8ye krav til n\u00e6rt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de virksomhetene \/organisasjonene som tjenesteut\u00f8verne opererer i. <\/p>\n\n\n\n

Prosjektet har flere funksjoner, det er 1) en grundig ekstern og intern evaluering av VHM, 2) det danner grunnlag for eventuelle justeringer av studiet for \u00e5 m\u00f8te praksisfeltets og tjenestemottakernes behov og det vil 3) gj\u00f8re VHM mer kjent i praksisfeltet. Videre skal data innhentet i dette evalueringsprosjektet 4) danne grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re analyser og publisere forskningsartikler om dette samarbeidsprosjektet mellom et h\u00f8gskolestudium og de yrkesut\u00f8vere som er m\u00e5lgruppa for studiet.
Metode:
<\/em> Datainnsamlinga vil best\u00e5 av fokusgruppeintervjuer; det f\u00f8rste intervjuet blir gjort i referansegruppa i april 2020. De p\u00e5f\u00f8lgende foksugruppeintervjuene blir gjort av tjenesteytere fr\u00e5 praksisfeltet, 2 grupper a 5 personer i mai 2020. Til sist vil vi samle tidligere studenter til et fokusgruppeintervju om deres erfaringer med VHM, blant annet sett opp mot deres yrkesut\u00f8velse, disse vil f\u00e5 noe andre sp\u00f8rsm\u00e5l.
Men i hovedtrekk er det de samme temaene som er aktuelle for fokusgruppeintervju med lederne i referansegruppa og fokusgruppeintervjuene med tjenesteytere fra praksisfeltet (kommunale tjenester og skoler). Disse temaene er:
1) Hva er de st\u00f8rste utfordringene i tjenestene?
2) Hva kunne blitt gjort for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene?
3) Hvilke forutsetninger b\u00f8r v\u00e6re tilstede for at ny kunnskap skal kunne bli tatt opp i det daglige arbeidet og slik bidra til reell kompetanseheving? Da tenker vi p\u00e5 kunnskap med utspring i utdanning, kurs eller fra kontakten med spesialisthelsetjenesten.
Formidling\/dokumentasjon
<\/em>Prosjektgruppa best\u00e5r av fagansvarlig Emmy Elizabeth Lang\u00f8y, professor Atle \u00d8deg\u00e5rd som har v\u00e6rt involvert i VHM fra starten og Karl Yngvar Dale, studieleder ved MAHS.
Prosjektgruppa skal skrive en eller flere vitenskapelige publikasjoner innen temaer som sosial innovasjon eller samskaping. <\/p>\n\n\n\n

Hva \u00f8nsker vi diskutert i TPS-gruppa? <\/em>
Problemstilling: Hvilke problemstillinger kan v\u00e6re fruktbare for \u00e5 favne det vi s\u00e5 langt har tenkt og beskrevet? Her er det naturligvis et m\u00e5l at problemstillinga skal kunne besvares ved det datamaterialet vi kan f\u00e5 ut av den planlagte datainnsamling.
Datainnsamlinga Innspill til sp\u00f8rsm\u00e5l, ut over det som er beskrevet under her i utkast til Intervjuguide.
Hvordan kan datainnsamlinga innrettes for \u00e5 kunne gi materiale relatert til tematikken sosial innovasjon eller samskaping?
Teoritips? Hvilken teori kan knyttes til de aktuelle temaene?
Analysemetode: Systematisk tekstkondensering etter Malterud. Andre forslag? <\/p>\n\n\n\n

Utkast til intervjuguide.
<\/em>Sp\u00f8rsm\u00e5l til referansegruppe\/ledere:
Hva er de st\u00f8rste utfordringene i tjenestene n\u00e5 slik dere ser det? (For vidt? b\u00f8r man spesifisere om det siktes til driftsmessige\/strukturelle eller kompetansemessige forhold? Eller p\u00e5 hvilke brukergrupper som s\u00f8ker hjelp for hva?)
Hva kunne blitt gjort for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene p\u00e5 en god m\u00e5te?
Hvilke forutsetninger b\u00f8r v\u00e6re tilstede for at ny kunnskap skal kunne bli tatt opp i det daglige arbeidet og slik bidra til reell kompetanseheving? Da tenker vi p\u00e5 kunnskap med utspring i utdanning, kurs eller fra kontakten med spesialisthelsetjenesten. (Noen sp\u00f8rsm\u00e5l som kan fange opp hvorvidt problemene er relatert s\u00e6rlig til kultur eller struktur..)
Er tjenesteytinga og tiln\u00e6rmingene forskningsbasert? I s\u00e5 fall, p\u00e5 hvilken m\u00e5te?
Sp\u00f8rsm\u00e5l til tjenesteytere:
Er det noen utfordringer dere ser i tjenestene dere jobber i og i s\u00e5 fall, hvilke utfordringer er det snakk om? Nevn eksempler.
Hva kunne blitt gjort for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene p\u00e5 en god m\u00e5te? Nevn eksempler.
Hva skal til for at ny kunnskap skal kunne bli tatt opp i det daglige arbeidet og slik bidra til reell kompetanseheving? Da tenker vi p\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 kunnskap som kommer fra folks utdanning, kurs man deltar p\u00e5 eller kunnskap som bringes inn fra spesialisthelsetjenesten. Nevn eksempler.
(Noen sp\u00f8rsm\u00e5l som kan fange opp hvorvidt problemene er relatert til kultur eller struktur..)
Tenker de at tjenester de kjenner best jobber forskningsbasert? Hvis ja; p\u00e5 hvilken m\u00e5te kan man se det? Hvis nei, hvorfor tror de at de er slik?
Kommentar omkring litt sensitive oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: En hypotese i forkant fra Emmy,s side er at forklaringene fra tjenesteyterne, hvis de peker p\u00e5 manglende implementering av ny fagkunnskap og lite fokus p\u00e5 \u00e5 heve kompetansen, vil v\u00e6re minimal tid avsatt til faglig arbeid, kollegam\u00f8ter, strukturerte opplegg for deling av kunnskap. Det kan virke som om all tid g\u00e5r til direkte tjenesteyting overfor tjenestemottakerne og at tid til planlegging og faglig og tverrprofesjonelt samarbeid n\u00e6rmest er frav\u00e6rende.
Hvis slike forklaringsmodeller kommer fram i fokusgruppeintervjuene, hvilke oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l kan egne seg (uten \u00e5 bli for ledende)? Dette er jo strukturelle forklaringer som man gjerne vil skylde lederne og deres prioriteringer, men de kulturelle sammenhengene til endringsmotstand og motstand mot ny kunnskap vil det v\u00e6re interessante \u00e5 l\u00f8fte litt fram. Hvilke holdninger har man til ny kunnskap, folk med h\u00f8yere utdanning enn en selv, og til ‘eksperter’ fra f eks habiliteringstjenestene?
Hvordan sp\u00f8r man for \u00e5 kunne f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 slike mulige mekanismer?
En hypotese i forkant fra Emmy,s side er at en tenkbar forklaringsmodell fra lederne i referansegruppa sin side n\u00e5r det gjelder mulighetene for kompetanseheving og implementering av ny kunnskap i tjenestene kan v\u00e6re harde prioriteringer i kommune\u00f8konomien, hvilke oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l kan da egne seg? <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Program | Invitasjon Berit Marie KallandGruppeanalyse og samfunn; refleksjon over prosessar i l\u00e6ringsgrupper for studentar Bakgrunnen for dette temaet var eit samarbeid med instituttleiar ved sosionom og barnevernstudiet ved H\u00f8gskulen i Volda v\u00e5ren 2017. Han ynskte \u00e5 bruke mi kompetanse som gruppeanalytikar til \u00e5 leie eit prosjekt der det vart gjennomf\u00f8rt refleksjonsm\u00f8te med studentane i … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abAbstrakt tekster i prosess 16\/3 2020\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":0,"parent":632,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/640"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/users\/86"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=640"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/640\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":670,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/640\/revisions\/670"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/632"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=640"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}