{"id":453,"date":"2019-03-05T19:37:45","date_gmt":"2019-03-05T18:37:45","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/?page_id=453"},"modified":"2019-10-10T10:36:03","modified_gmt":"2019-10-10T08:36:03","slug":"abstrakt-tekster-i-prosess-12-3-2019","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/eigne-samlingar\/12-3-2019-tekster-i-prosess\/abstrakt-tekster-i-prosess-12-3-2019\/","title":{"rendered":"Abstrakt \u00abTekster i prosess\u00bb 12\/3 2019"},"content":{"rendered":"\n

Programmet finn du her<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bente Hasle \u2013 artikkelutkast<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Utfordringer og muligheter i fasilitering av nettbaserte tverrprofesjonelle studentgruppe<\/strong>r<\/p>\n\n\n\n

Form\u00e5let med denne studien er \u00e5 utvikle kunnskap om fasilitering av nettbaserte TPS-grupper med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke utfordringer og muligheter erfarer fasilitatorer i tverrprofesjonelle nettbaserte studentgrupper og hvordan videreutvikler de rolla si?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Studien er gjort etter konstruktivistisk Grounded Theory og 13 fasilitatorer er intervjuet \u2013 de fleste 3 ganger. Analysen av intervjuene gav f\u00f8lgende funn:<\/p>\n\n\n\n
\u00c5pen kode<\/strong> <\/strong><\/td>Aksial kode<\/strong><\/td>Hovedkategori<\/strong><\/td><\/tr>
Fra individuell veiledning til fasilitering av gruppe<\/td>  Ny kontekst <\/strong> <\/strong>\u2013 nye utfordringer<\/strong><\/td>\u00c5 bidra til horisontale l\u00e6ringsprosesser fra en mer-kompetent posisjon\u00a0<\/strong>\u00a0<\/td><\/tr>
Fra fasilitering av uniprofesjonelle til tverrprofesjonelle grupper<\/td><\/tr>
Fra veiledning p\u00e5 produkt til fasilitering av prosess<\/td><\/tr>
Fra fysiske til nettbaserte m\u00f8ter<\/td><\/tr>
Ny innsikter gjennom felles refleksjon<\/td> Fasilitators<\/strong> <\/strong>utviklingsprosess<\/strong><\/td><\/tr>
\u00c5 se nye muligheter fasilitatorrollen <\/td><\/tr><\/tbody><\/table>\n\n\n\n

Vi dr\u00f8fter hvilke s\u00e6rskilte muligheter fasilitatorene har for \u00e5 bidra til horisontale l\u00e6ringsprosesser n\u00e5r gruppene er tverrprofesjonelle og TPS-m\u00f8tene foreg\u00e5r i synkrone nettm\u00f8ter. <\/p>\n\n\n\n

Studenter og fasilitator inng\u00e5r i gjensidig interagerende prosesser og tilpasser seg hverandre hvor fasilitator har st\u00f8rst makt; denne posisjonen m\u00e5 fasilitator benytte til \u00e5 l\u00e6re studentene hvordan de kan bruke tverrprofesjonaliteten og til \u00e5 \u00f8ke sin evne til profesjonell refleksjon.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjonen er at tverrprofesjonelle studentgrupper bidrar til at fasilitator lettere kan unng\u00e5 ekspertposisjonen hun raskt kan innta i uniprofesjonelle grupper p\u00e5 grunn av sin h\u00f8yere kompetanse. Hun kan lettere innta en nysgjerrig og utforskende holdning i en tverrprofesjonell setting. I tillegg vil det nettbaserte synkrone opplegget, s\u00e6rlig ved at alle ser alles ansikt p\u00e5 skjermen gjennom hele m\u00f8tet, v\u00e6re et element som kan \u00f8ke omfanget at horisontal l\u00e6ringsaktivitet.<\/p>\n\n\n\n

Helene Hoemsnes \u2013 ide til artikkel<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Marginaliseringmekanismer n\u00e5r en profesjon er dominerende. <\/strong>
Vi, Roar og Helene, er med i en COST-aksjon som er et samarbeid mellom forskere fra ulike land om en problemstilling. I COST kalles problemstillingene disse nettverkene forsker p\u00e5, «aksjoner». P\u00e5 COST sine sider st\u00e5r det at nettverkene er \u00abOpen and Inclusive\u00bb og \u00abMulti and interdisciplinary\u00bb samt \u00abCOST Actions are highly interdisciplinary and open. It is possible to join ongoing Actions, which therefore keep expanding over the funding period of four years.\u00bb

COST aksjonen \/ nettverket vi deltar i omhandler at vi som borgere st\u00e5r overfor en overveldende mengde informasjon og feilinformasjon fra internett og massemedia. Vitenskapelig leseferdighet, det vil si evnen til \u00e5 kritisk vurdere, anvende og forst\u00e5 vitenskapelig kunnskap og hvordan den blir produsert, er derfor viktig for ansvarlig statsborgerskap. 

De som har s\u00f8kt om nettverket er evolusjon\u00e6re biologer har jobbet ut fra at et av de viktigste feltene i naturvitenskap er evolusjon, grunnlaget for moderne biologi. De uttrykker at evolusjon\u00e6r biologi har stor samfunnsmessig relevans, blant annet knyttet til klimaendringer, stoffresistens, sp\u00f8rsm\u00e5l om matsikkerhet og kontroverser i moderne medisin. De hevder at evolusjon\u00e6r biologi ofte blir misforst\u00e5tt eller til og med avvist direkte. De tenker at dette gj\u00f8r vitenskapelig leseferdighet i evolusjonen til en ideell modell for forskningstiln\u00e6rminger for \u00e5 forbedre tilstanden til vitenskapelig leseferdighet i Europa. 

Nettverket skal utnytte styrken til ulike interessenter (evolusjon\u00e6re biologer, utdannelsesforskere, l\u00e6rere, ansatte i museum og media) for \u00e5 generere og analysere tiln\u00e6rminger som brukes til \u00e5 forbedre vitenskapelig leseferdighet. 

V\u00e5r forel\u00f8pige erfaring er at vitenskapelig leseferdighet som begrep i liten grad er l\u00f8ftet, men spesifikke forskningstema innen evolusjonsteori er fremhevet.  Vi kan forst\u00e5 det ut fra at evolusjon\u00e6r biologene er i flertall og innehar sentrale posisjoner i nettverket.  

Vi har v\u00e6rt med fra starten og har gjort oss noen erfaringer som er av interesse i lys av tverrprofesjonelt samarbeid. Vi \u00f8nsker deres hjelp til \u00e5 reflektere over:

Hvordan forst\u00e5 det som kan vise seg i samarbeidet i de tilfellene der en profesjon har dominert planlegging av et tverrprofesjonelt samarbeid?

I dette tilfellet kan mange biologer f\u00f8re til marginalisering av andre yrkesgrupper som er i nettverket.

Kan vi sammen se muligheter til \u00e5 l\u00f8fte tematikken i en skriftlig tekst?

<\/p>\n\n\n\n

Hans Petter Iversen og Atle \u00d8deg\u00e5rd<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Digitalisering av menneskelige relasjoner. Et vitenskapelig essay om velferdsteknologi inn i framtid<\/strong>

Digitalisering er ikke noe du kan velge bort. Tjenestene innen helse- og sosial omr\u00e5det er sterkt p\u00e5virket av \u00f8kt vektlegging av digitale l\u00f8sninger. Dette kommer tydeligst til uttrykk gjennom oppblomstring av velferdsteknologien. Noen eksempler er bruk av sensorer i hjemmet, som f.eks. kan overv\u00e5ke og registrere om du faller eller om urinen din gir indikasjoner p\u00e5 at noe er galt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi av ulike slag m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes. Det samme kan gjelde sosiale medier. Mange vil hevde at dette er positive fremskritt, som for eksempel gj\u00f8r at eldre kan bo hjemme lengre. Vi kan ikke unng\u00e5 \u00e5 legge merke til at digitalisering endrer mange sosiale forhold og slik ogs\u00e5 relasjoner mellom mennesker.

I dette vitenskapelige essayet vil vi problematisere digitalisering innen \u00abtjenesteproduksjonen\u00bb. Dette er n\u00f8dvendig bl.a fordi vi ikke er sikre p\u00e5 hvordan vi kan, b\u00f8r eller skal f\u00f8lge opp den \u00abdigitaliserte hverdagen\u00bb. Det er sv\u00e6rt mange sp\u00f8rsm\u00e5l som s\u00e5 langt ikke er besvart \u2013 som ligger i grenseflaten mellom tjenesteproduksjon og digitalisering \u2013 noen av disse er: Hvor bringer velferdsteknologien oss? \u00d8nsker vi alle disse teknologiske l\u00f8sningene? P\u00e5 hvilke m\u00e5ter endres de sosiale relasjonene? Hvordan sl\u00e5r dette ut overfor syke og hjelpetrengende? For mennesker med ulike funksjonshemminger? For hvem er digitalisering av tjenester mest positivt? Kan vi slutte med noe av denne velferdsteknologien hvis vi ikke liker den? Hvilke typer innovasjoner har vi mest behov for?

For \u00e5 belyse noen av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene vil vi anvende illustrasjoner fra helse- og sosialtjenestene og diskutere dem i lys av teori som vektlegger sosiale og relasjonelle perspektiver spesielt. Et eksempel p\u00e5 en slik illustrasjon, med p\u00e5f\u00f8lgende diskusjon er: Hva skjer n\u00e5r robotene inntar sykehjemmene? Hvordan kan dette p\u00e5virke livskvaliteten til beboerne, herunder relasjonen til pleierne og andre i deres nettverk? Hva skjer med menneskene og deres personhistorier?

Avslutningsvis vil vi lansere noen p\u00e5stander som vi h\u00e5per kan tjene som utgangpunkt for diskusjon og refleksjon \u2013 b\u00e5de i utdanningssammenheng og for praksisfeltet<\/p>\n\n\n\n

Roar Stokken \u2013 Ide til artikkel<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Responsible research and innovation in an international interprofessional collaboration between researcher<\/strong><\/p>\n\n\n\n

The COST-actionEuroscitizen: Building on scientific literacy in evolution towards scientifically responsible Europeans<\/em>aims to leverage the strengths of diverse stakeholders to promote scientific literacy. The action aims to use evolution theory as means to raise the scientific literacy in the population, and ultimately allow the citizens to make informed decisions. The goal, seeking to impact upon the Pan-European society as a whole, is in line with the Responsible Research and Innovation (RRI) of Horizons 2020 which aims to make research beneficial to a wider community..

The COST-action consists of e.g. evolutionary biologists, journalists, formal and informal educators and grant writers. This makes the action interprofessional, but the goal denotes that even more professions ought to be included in the processes, e.g. teachers and politicians. In this article embryo, we seek to weed out factors arising from the interprofessional nature of the actionthat can support or obstruct the goal of raising the scientific literacy in Europe. 

The foundation for our investigation will rest upon: a) Understanding the COST-action and the aim of increasing scientific literacy as a boundary object (Star and Griesemer, 1989) between the diverse stakeholders. b) Outlining the diversity between what being considered as \u201ccorrect knowledge\u201d and \u201cunqualified assumptions\u201d by means of Illeris (1999\/2004), Bruner (1986) and Habermas (1984). c) Establishing the challenge and sketching a pathway by means of communicative planning processes (Amdam, 2011) that can foster connection between those inside and those outside of the action.

I invite you to help me see other approaches that can contribute to the understanding of the issue. <\/p>\n\n\n\n

Siv Elin Nord S\u00e6bj\u00f8rnsen og Thrine Marie N\u00f8st Bromstad<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Reciprocal student exchange and international collaboration for improvement of life quality for children with special needs in Norway and Tanzania<\/strong>

Background<\/em>
Children with special needs, such as intellectual disabilities or \u2018street child\u2019 background, often lack sufficient help to make the most of their abilities in their life world. They run a higher risk of assaults than other children. Through the UN\u2019s rights conventions on children (CRC) and persons with disabilities (CRPD) they are given specific legal rights. Practices in Tanzania and Norway indicate lack of knowledge about CRC\/CRPD, also among professional health-\/social workers and teachers. There is a need for dissemination of knowledge about these rights and how they can be implemented in relevant practice fields. Therefore we ask: can reciprocal student exchange Norway\/Tanzania contribute to improve special need children\u2019s experience of life quality?

Design<\/em>
This multi-method study is based on workshop participants written suggestions on improvement of the life world of children with special needs. Seminar reports and key-persons information also constitute empirical data. Data was analysed using a thematic content approach. Findings were discussed in the light of relevant theory, and regarding potential value for dissemination and implementation of CRC\/CRPD through student exchange.

Findings<\/em>
Suggestions for improvement were for example teaching new ways to communicate with these children and how children\u2019s experiences of being physical punished may be harmful rather than educative. Some suggestions seem to have the potential to increase knowledge, awareness and implementation of important rights in CRC\/CRPD among students, professionals and children. 

Conclusion<\/em>
Combining students exchange with international, interprofessional collaboration seem to have the potential to improve knowledge in practice fields and hence, the special need children\u2019s experience of life quality. In this matter, Tanzanian and Norwegian students seem to have something important to contribute with in each other\u2019s countries.<\/p>\n\n\n\n

Atle \u00d8deg\u00e5rd<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Det vanskelige begrepet tverrprofesjonelt samarbeid: Fra fenomen via konseptuelle modeller til forskning og publisering<\/strong>

Fremlegget er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fortelle om \u201cen reise\u201d fra praksiserfaringer til forskning og tilbake igjen. 

Det \u00e5 forske p\u00e5 fenomenet tverrprofesjonelt samarbeid krever en tydeliggj\u00f8ring av fenomenet selv \u2013 alts\u00e5 en beskrivelse av fenomenets innhold (jfr. punktuering). Jeg vil her si noe om utviklingen PINCOM \u2013 som er en konseptuell modell \u2013 der m\u00e5let var \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fange ulike aspekter ved samarbeid \u2013 sett fra perspektivene til de som samarbeider. 

Hva s\u00e5 med forskningsmetoder \u2013 hvilke innfallsvinkler vil v\u00e6re mest hensiktsmessig for \u00e5 studere tverrprofesjonelt samarbeid? Det er mange muligheter avhengig av problemstillingen\/e. I et relativt nytt forskningsfelt vil mulighetene v\u00e6re store og mulighetene for \u00e5 gj\u00f8re feil vil v\u00e6re mindre. Vi er i et eksplorerende landskap. Kontrasten til dette vil kunne v\u00e6re RCT designs \u2013 der vi s\u00f8ker etter \u00abfull kontroll\u00bb over ulike variabler for \u00e5 unders\u00f8ke om en variabel faktisk virker (dvs virker den uavhengige variabelen p\u00e5 den\/de avhengig variablene). 

Et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg ofte har m\u00f8tt p\u00e5 \u2013 som legger opp til \u00e5 \u00f8nske et svar konkret svar er: \u00abVirker tverrprofesjonelt samarbeid?\u00bb. Er det mulig \u00e5 svare p\u00e5 det? I s\u00e5 fall m\u00e5 vi ha en klar formening om hva tverrprofesjonelt samarbeid er og deretter lage et design der det er mulig \u00e5 kontrollere andre variabler (s\u00e5 vi vet at det ikke er disse som virker inn p\u00e5 utfallet (outcomes)). I en praksissituasjon er dette sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Det vil kanskje v\u00e6re bedre \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke aspekter ved tverrprofesjonelt samarbeid virker i en gitt kontekst? 

Jeg vil videre si noe PINCOM-Q \u2013 som er en kvantitativ metode som gir noen muligheter for forskning p\u00e5 tverrprofesjonelt samarbeid. F\u00f8rst vil jeg trekke jeg frem en studie som viser utviklingen av PINCOM-Q (psykrometrisk dvs med vekt p\u00e5 reiliabilitet og validitet)(\u00d8deg\u00e5rd, 2006). Deretter vil jeg trekke frem to studier som p\u00e5 hver sin m\u00e5te trekker p\u00e5 erfaringer fra PINCOM-Q (S\u00e6bj\u00f8rnsen, Ellingsen, Good & \u00d8deg\u00e5rd, 2016; Eines, M\u00e5l\u00f8y og \u00d8deg\u00e5rd, 2018). 

PINCOM-Q anvendes etter hvert i en del studier rundt omkring. Bakgrunnen for at det kan skje er bl.a at metodikken er lett tilgjengelig via NEXUS sine nettsider: https:\/\/nexusipe.org\/informing\/resource-center\/pincom-q-perception-interprofessional-collaboration-model-questionnaire<\/a>PINCOM-Q har kommet godt ut i review studier (se bl.a Jacob et al., 2017): Avslutningsvis vil jeg trekke inn noen sp\u00f8rsm\u00e5l til refleksjon \u2013 til PINCOM-Q og forskning p\u00e5 tverrprofesjonelt samarbeid generelt.<\/p>\n\n\n\n

Ellen Aarseth \u2013 Fr\u00e5 Masteroppg\u00e5ve til artikkel<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Samarbeid om samordnede tjenester for ungdom p\u00e5 institusjon<\/strong>

Ungdommer som blir plassert p\u00e5 barnevernsinstitusjon har ofte store og sammensatte problem. Mange har omfattende behov for hjelp b\u00e5de fr\u00e5 barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Forskning viser at mange ikke f\u00e5r god nok hjelp for sine psykiske helseproblem mens de er under barnevernets omsorg p\u00e5 en institusjon.

Analysens funn viser at n\u00e5r de unge betraktes isolert fra sin kontekst, kan dette f\u00f8re til manglende opplevelse av at behandlingen ikke sees i sammenheng med det livet de lever. De unge m\u00f8ter et spesialisert behandlingssystem som best\u00e5r av to ulike system som sliter med \u00e5 f\u00e5 til en meningsfull og samordnet behandling.

Studien indikerer ogs\u00e5 at ulike kompetansebidrag fra de samarbeidende partene i liten grad blir integrert i det tverrprofesjonellle samarbeidet p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 systematisk koordinering. Dette begrenser muligheten til \u00e5 utvikle praktiske synteser som er viktig for \u00e5 gi de ansatte et utvidet handlingsrom til \u00e5 takle utfordrende praksissituasjoner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Programmet finn du her Bente Hasle \u2013 artikkelutkast Utfordringer og muligheter i fasilitering av nettbaserte tverrprofesjonelle studentgrupper Form\u00e5let med denne studien er \u00e5 utvikle kunnskap om fasilitering av nettbaserte TPS-grupper med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke utfordringer og muligheter erfarer fasilitatorer i tverrprofesjonelle nettbaserte studentgrupper og hvordan videreutvikler de rolla si? Studien er gjort etter konstruktivistisk Grounded … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abAbstrakt \u00abTekster i prosess\u00bb 12\/3 2019\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":0,"parent":376,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/453"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/users\/86"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=453"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/453\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":473,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/453\/revisions\/473"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/376"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=453"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}