{"id":200,"date":"2018-04-03T12:39:56","date_gmt":"2018-04-03T10:39:56","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/?page_id=200"},"modified":"2018-04-08T14:17:34","modified_gmt":"2018-04-08T12:17:34","slug":"tekster-i-prosess-april-2018-abstrakt","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/eigne-samlingar\/tekster-i-prosess-april-2018-program\/tekster-i-prosess-april-2018-abstrakt\/","title":{"rendered":"Tekster i prosess – april 2018 – abstrakt"},"content":{"rendered":"

Her finn du programmet<\/a><\/p>\n

Inger Elisabeth Bergum, Tone Hegdal<\/h2>\n

Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring for sykepleier- og vernepleierstudenter<\/strong><\/p>\n

Bakgrunn<\/strong>:\u00a0Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring (TPS) blir definert som \u00abOccasions when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and quality of care\u201d (CAIPE, 2002). TPS fremheves som viktig i flere politiske styringsdokument, og tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring skal gi studentene mulighet til \u00e5 utvikle tverrprofesjonell samarbeidskompetanse (Alm\u00e5s, 2014). TPS er et begrep som har blitt institusjonalisert i utdanningsinstitusjonene. Likevel viser en unders\u00f8kelse at kun 20 % av h\u00f8gskolene og universitetene la til rette for TPS i utdanningen (Bj\u00f8rke et al, 2012). Tverrprofesjonelt samarbeidsl\u00e6ring utfordrer utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet (Willumsen, Sirnes & \u00d8deg\u00e5rd. 2014). Ved H\u00f8gskolen i Molde har vi siden 2013 gjennomf\u00f8rt et fellesprosjekt for vernepleier- og sykepleierstudentene i 2. studie\u00e5r. V\u00e5r studie har sin bakgrunn i dette prosjektet i perioden 2014 – 2016.<\/p>\n

Hensikten<\/strong> med denne studien er \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan studenter best kan l\u00e6re \u00e5 samarbeide\u00a0tverrprofesjonelt, og hvilke faktorer som er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ringsutbyttene i TPS. Funnene kan v\u00e6re viktige bidrag for \u00e5 videreutvikle v\u00e5re pedagogiske metoder i dette fellesprosjektet.<\/p>\n

Metode\u00a0<\/strong>Grunnlaget for dataene i studien er 131 utfylte sp\u00f8rreskjema og ett fokusgruppeintervju med 8 studenter.<\/p>\n

Resultat\u00a0<\/strong>Sp\u00f8rreskjemaene er forel\u00f8pig ikke analysert ferdig. Fokusgruppeintervjuet er transkribert og analysert, der tre hovedtema peker seg ut:\u00a0Strukturelle forhold,\u00a0<\/span>Relasjonelle forhold,\u00a0<\/span>Profesjon og roller<\/span><\/p>\n

Inger Cecilie Frisvoll og Turid Aarseth<\/h2>\n

Utskrivningspraksis sett i lys av beslutningsmodeller<\/strong><\/p>\n

I forbindelse med implementeringen av samhandlingsreformen i 2012 fikk tematikken rundt utskrivningsklare pasienter ny aktualitet. I f\u00f8lge Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (FOR-2011-11-18-1115)er det legene ved sykehusene som har den formelle beslutningsmyndigheten i forhold til n\u00e5r en pasient kan defineres som utskrivningsklar, og kommunehelsetjenesten kan overta ansvaret. I bidraget til Fjordantologien vil vi dr\u00f8fte legenes beslutningsatferd i lys av ulike beslutningsmodeller. Rasjonalitetsbegrepet vil ha en sentral plass i dr\u00f8ftingen.<\/p>\n

Helene Hoemsnes<\/h2>\n

Historiefortelling p\u00e5 tvers av profesjoner<\/strong><\/p>\n

Helene Hoemsnes,\u00a0Roar Stokken<\/em><\/p>\n

Vi forteller historier fra arbeidslivet i mange sammenhenger. I studiesituasjonen er det ofte pausene som er den viktigste arenaen for slike fortellinger. I studiet Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge <\/em>ved H\u00f8gskolen i Molde er deling av slike historier et viktig element i kursmodellen.<\/p>\n

Et av hovedomr\u00e5dene i studiet er \u00e5 utvikle st\u00f8rre kompetanse i tverrfaglig psykososialt arbeidet med barn og unge. I denne artikkelen unders\u00f8kes potensialet som historiefortelling har p\u00e5 utviklingen av slik tverrfaglig kompetanse. Den teoretiske basisen for unders\u00f8kelsen er narrativers kunnskapsoverf\u00f8rende verdi, Illeris teorier om l\u00e6ring som et tredimensjonalt fenomen, og Hegels dialektiske tiln\u00e6rming til relasjoner mellom mennesker.<\/p>\n

Studien baserer seg p\u00e5 historier som studentene har fortalt og refleksjoner studentene har gjort over disse. Materialet er analysert ved hjelp av en stegvis deduktiv induktiv metode der man p\u00e5 grunnlag av kategorier skaper konsepter som igjen danner grunnlag for teoriutvikling.<\/p>\n

Historiene er en persons samlede fremstilling av fakta og opplevelse. Dette gir de andre deltakerne et rikt innsyn i andre profesjoners verden. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en modell for fremtidig handling, f\u00f8rer de til endret forst\u00e5else av b\u00e5de egen rolle og andres rolle. Et viktig aspekt ved historiene er forst\u00e5elsen for andre profesjoners opplevelser, og dermed hvilke emosjoner som er tilstede hos samarbeidspartene.<\/p>\n

Vi konkluderer med at historier som en sentral del av kursmodellen gir grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 andre sine handlinger p\u00e5 en ny m\u00e5te. Dette gir forutsetninger for aksept for andres perspektiver, noe som er en forutsetning for godt tverrprofesjonelt samarbeid.<\/p>\n

Ann-Iren H\u00f8galmen<\/h2>\n

Interprofessional collaboration: decolonization of child protection services or not?<\/strong>
\nAnn-Iren H\u00f8galmen, Roar Stokken<\/p>\n

Background:\u00a0In Norway there is an increasing demand for user involvement and interprofessional collaboration. This originates from multiple discourses, and aims at better services through a wider scope of perspectives taken into account in the decision-making processes. At first sight, this carries the potential of decolonizing the work of the Child Protection Services (CPS) through collaboration with other professions.<\/p>\n

Aim:\u00a0On the basis of Habermas’ theories (1984) of the system’s colonizing potential over the Lifeworld, and Borkman’s theories (1976, 1999) of users’ vs. professionals’ knowledge, we seek to weed out pitfalls that obstruct decolonization through interprofessional collaboration and user involvement.<\/p>\n

Methods:\u00a0We draw on two sets of data: 1) Survey (N=180) with open questions from students (social work and teacher education) that participated in an IPC seminar focusing on children at risk at Volda University College. 2) Interview data (N=15) from an interprofessional team within mental health at municipal level. The team have eight different health- and social care professions and frequently cooperates with CPS at municipal level. The data was analyzed through a deductive-inductive process focusing on the experienced benefits of IPC. CAQDAS were used in coding and analysis.<\/p>\n

Results:\u00a0The students experienced interprofessional collaboration as meaningful due to perspectives and knowledge being shared. They experience this denoting better solutions and fosters professional development. Involving other professionals in the discretion process carried out by IPC, can thereby contribute to decolonization.
\nThe health professionals put user involvement and empowerment forward as important. We found the same value in terms of respect, mutuality and collaboration when they describe how they interact within the team and with other organizations, including CPS. We understand this as a decolonized practice.<\/p>\n

Discussion\/Conclusion:\u00a0While IPC can decolonize the work of CPS, user involvement can decolonize from professionals to service users. Drawing upon Borkman and Habermas, we can identify limitations. Through Borkman, we identify differences between the knowledges in play, and through Habermas we identify the importance of congruence between the system and the Lifeworld of the users. We therefore claim that without awareness of these differences, IPC and user involvement can alienate rather than unify.<\/p>\n

References
\nBorkman, T. (1976). Experiential Knowledge: A New Concept for the Analysis of Self-Help Groups. The Social Service Review, 50(3), 445-456.
\nBorkman, T. (1999). Understanding Self-Help\/Mutual Aid: Experiential Learning in the Commons. New Brunswick, NJ: Rutgers University Press.
\nHabermas, J. (1984). The theory of communicative action. Boston, Mass.: Beacon Press.<\/p>\n

Hans Petter Iversen<\/h2>\n

Et sosialt og relasjonelt perspektiv p\u00e5 ledelse av samarbeids- og innovasjonsprosesser
\n<\/strong>Hans Petter Iversen og Stig O. Johannessen<\/em><\/p>\n

I dette kapitlet\/paperet tar vi opp et sosialt\u00a0<\/em>og relasjonelt<\/em>perspektiv p\u00e5 ledelse av innovasjon og tverrprofesjonelt samarbeid. N\u00e6rmere bestemt tar vi da utgangspunkt i teorien om komplekse responderende prosesser (Stacey og Griffin 2005) \u2013 og ser p\u00e5 mulighetene for ledelse av innovasjon og (tverrprofesjonelt) samarbeid ut fra et slikt perspektiv. Fra v\u00e5r side er bakgrunnen for dette sammensatt. For det f\u00f8rste den voldsomme vektleggingen p\u00e5 innovasjon<\/em>vi kan identifisere i dagens samfunn, ikke minst innen velferdssektoren (Iversen og \u00d8deg\u00e5rd 2016). Innovasjon ses mange ganger som selve l\u00f8sningen p\u00e5 sv\u00e6rt omfattende og komplekse fenomener og utfordringer i samfunnet, noe som ikke minst artikuleres fra styresmaktene (ref.). Dette kan ogs\u00e5 ses i sammenheng med diskusjonen om privatisering og profitt knyttet til velferdstjenestene (Herning 2016). Dernest ser vi n\u00e6rmest tilsvarende ambisjoner n\u00e5r det gjelder tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid \u2013 ogs\u00e5 relatert til velferdstjenestene. N\u00e5r disse to s\u00e5 koples med en kullsviertro p\u00e5 ledelse av slike prosesser i offentlig sektor, er det all grunn til \u00e5 se med et kritisk blikk p\u00e5 disse sammenhengene.<\/p>\n

Dette fors\u00f8ker vi \u00e5 gj\u00f8re ved \u00e5 ta i bruk begrepet \u00aborganisasjonspraksis\u00bb, og videre tematisere og konkretisere dette gjennom \u00e5 trekke fram noen allmenne erfaringer som mennesker opplever i organisasjoner. Disse fenomenene\/erfaringene er f\u00f8lgende fire sider av saken: kommunikasjon, makt, identitet og moral-etikk<\/em>. Dette er videref\u00f8ring av en tiln\u00e6rming som ogs\u00e5 er tatt opp i b\u00f8kene \u00abMyter og erfaringer om ledelse\u00bb (Johannessen 2011), \u00abPolitikultur\u00bb (Johannessen 2013) og \u00abStrategies, Leadership and Complexity in Crisis and Emergency Operations\u00bb (Johannessen 2017). Vi sp\u00f8r i denne sammenhengen p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi kan forst\u00e5 innovasjon, tverrprofesjonelt samarbeid og ledelse<\/em>i slike termer.<\/p>\n

Betina Haug Olson<\/h2>\n

Fasilitatorrolla som fremjar av tverrfagleg samhandlingkompetanse<\/strong><\/p>\n

Vi tek for oss eit nytt l\u00e6ringsopplegg der ein del er gruppevise refleksjonssamtalar om prosessar i l\u00e6ringsgruppene til studentar i sosialt arbeid. Data best\u00e5r av notata til ei tverrfagleg fasilitatorgruppe, samt lydopptak av samtale mellom fasilitatorane. Eit av funna viser parallelle prosessar mellom studentgrupper og tilsettgruppa. Det diskuterast korleis opplegget kan fungere som modell for studentaktiv l\u00e6ring, som fremjar tverrfagleg samhandlingskompetanse hj\u00e5 undervisarar og studentar.<\/span><\/p>\n

Atle \u00d8deg\u00e5rd:<\/h2>\n

Collaboration in the transition from prison to society
\n<\/strong>Atle \u00d8deg\u00e5rd, Elisabeth Willumsen and Sarah Hean<\/p>\n

Abstract<\/strong><\/p>\n

Background: Offender mental health is a major societal challenge. Improved collaboration between mental health and criminal justice services is required to address this challenge.<\/p>\n

Aims and objectives: This present study explores prison officers\u2019 perception of collaboration in the cross section of mental health and the criminal justice system. This study contributes further knowledge about the field of interprofessional collaboration, especially regarding collaboration processes in the transition from prison to society.<\/p>\n

Design: Non-experimental, exploratory research design.<\/p>\n

Methods: The questionnaire PINCOM-Q was modified for the purpose of the present study. A total of 160 prison officers participated in the study. The main statistical method was Principal Component Analysis.<\/p>\n

Results: Tentatively, four factors emerged in the analysis; 1) Communication, 2) Responsibility, 3) Leadership and 4) Collaboration culture. Reliability for 15 items were .89.<\/p>\n

Implications: The present study may be relevant to the practice field (MHS\/CS), especially leaders and prison officers in improving the transition from prison back to society. The study may also be relevant for other researchers as well as health and social policy makers.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her finn du programmet Inger Elisabeth Bergum, Tone Hegdal Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring for sykepleier- og vernepleierstudenter Bakgrunn:\u00a0Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring (TPS) blir definert som \u00abOccasions when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and quality of care\u201d (CAIPE, 2002). TPS fremheves som viktig i flere politiske styringsdokument, og tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring skal … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abTekster i prosess – april 2018 – abstrakt\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":0,"parent":144,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/200"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/users\/86"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=200"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/200\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":220,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/200\/revisions\/220"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/fogtps\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=200"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}