Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring for sykepleier- og vernepleierstudenter<\/strong><\/p>\n Bakgrunn<\/strong>:\u00a0Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring (TPS) blir definert som \u00abOccasions when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and quality of care\u201d (CAIPE, 2002). TPS fremheves som viktig i flere politiske styringsdokument, og tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring skal gi studentene mulighet til \u00e5 utvikle tverrprofesjonell samarbeidskompetanse (Alm\u00e5s, 2014). TPS er et begrep som har blitt institusjonalisert i utdanningsinstitusjonene. Likevel viser en unders\u00f8kelse at kun 20 % av h\u00f8gskolene og universitetene la til rette for TPS i utdanningen (Bj\u00f8rke et al, 2012). Tverrprofesjonelt samarbeidsl\u00e6ring utfordrer utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet (Willumsen, Sirnes & \u00d8deg\u00e5rd. 2014). Ved H\u00f8gskolen i Molde har vi siden 2013 gjennomf\u00f8rt et fellesprosjekt for vernepleier- og sykepleierstudentene i 2. studie\u00e5r. V\u00e5r studie har sin bakgrunn i dette prosjektet i perioden 2014 – 2016.<\/p>\n Hensikten<\/strong> med denne studien er \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan studenter best kan l\u00e6re \u00e5 samarbeide\u00a0tverrprofesjonelt, og hvilke faktorer som er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ringsutbyttene i TPS. Funnene kan v\u00e6re viktige bidrag for \u00e5 videreutvikle v\u00e5re pedagogiske metoder i dette fellesprosjektet.<\/p>\n Metode\u00a0<\/strong>Grunnlaget for dataene i studien er 131 utfylte sp\u00f8rreskjema og ett fokusgruppeintervju med 8 studenter.<\/p>\n Resultat\u00a0<\/strong>Sp\u00f8rreskjemaene er forel\u00f8pig ikke analysert ferdig. Fokusgruppeintervjuet er transkribert og analysert, der tre hovedtema peker seg ut:\u00a0Strukturelle forhold,\u00a0<\/span>Relasjonelle forhold,\u00a0<\/span>Profesjon og roller<\/span><\/p>\n Fagansvarlig, Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (VBU) ved HiM<\/strong><\/p>\n I tredje semester gj\u00f8r studentene i veiledningsgruppe et utviklingsprosjekt basert p\u00e5 Appreciative Inquiry, anerkjennende unders\u00f8kelser av det som gir liv til sosiale systemer og det som gj\u00f8r at systemene fungerer p\u00e5 sitt beste. AI metodikk inviterer de som deltar til \u00e5 l\u00e6re av de situasjonene organisasjonen (samarbeidet) fungerer p\u00e5 sitt beste.<\/p>\n Jeg har lyst til \u00e5 lete etter de historiene der \u00absamskaping\u00bb finner sted og skaper verdi. Tenker ogs\u00e5 p\u00e5 innovasjon i offentlig sektor. Innovasjon i betydningen av \u00e5 gj\u00f8re noe som skaper verdi for de som mottar tjenestene p\u00e5 en m\u00e5te som er eksperimenterende og l\u00f8sninga ikke er kjent p\u00e5 forh\u00e5nd.\u00a0 \u00a0Tenker at dette er knyttet til begrep som \u00abjoint working\u00bb.<\/p>\n Min tanke er forel\u00f8pig slik:<\/p>\n Innspill mottas med takk.<\/p>\n Within both health and social work, interprofessional collaboration is in general understood as important, and there is a significant and growing body of literature that addresses the topic. Still, the body of research concerning management of such teams are rather scarce, in special research that concerns how the employees find meaning, experiences mastery and collaborates to carry out daily tasks.<\/p>\n Through 15 interviews with employees from 6 different professions working in the same organizational unit within primary care, we find that interaction with users and collaboration with peers are appreciated. Further we see that constructive disagreements, productive differences and mutual respect is understood as beneficial within the team. We also find parallels between the values within the team and values in clinical practice, in where empowerment is an important component. Through our data, we also see that there is a common ground between the professionals, in where the professionals can make use of their specialities to mutual benefit. We also observe that the leadership style practiced by the team leader, have clear similarities with the transformational leadership style, in where the leader inspires, stimulates and care for their followers.<\/p>\n In sum, we see that the commonalities between how the team is managed, the way they carry out their interprofessional collaboration and the way the clinical practice is carried out, has clear parallels. Empowerment as shared value, creates a common ground for sharing stories, that all team-members can appreciate. These stories are thereby both serving as foundation for meaning and mastery, and serves as vehicles for communicating best practices.<\/p>\n Interprofessional collaboration and user involvement has gained importance within the child protection services. The arguments are mainly directed towards better services, but there are also an aspect of democratization within these concepts. On this basis we therefore investigates where the potential for the families might be, when IPC is understood as a decolonizing factor in the work of CPS.<\/p>\n We analyze data from two different investigations: one among students participating in a interprofessional seminar and one among social workers and health professionals working in a interprofessional team where user involvement is expressed as important. The investigation is based upon theories of knowledge, learning, power and Habermas\u2019 distinction between systems and Lifeworld.<\/p>\n The discussion shows that both interprofessional collaboration and user involvement has a decolonizing potential, due to opening up the knowledge base and through both shared understanding and a wider range of possible solutions. In terms of Lukes\u2019 three dimensional understanding of power and Habermas\u2019 concept of communicative action, this both leads to decolonization and greater congruence between the daily life of the families and the child protection services. On the other hand, if the professionals not are able to integrate the users experiential knowledge with their own professional knowledge, there is a potential of enacting an even stronger colonizing force through user involvement and interprofessional collaboration than without.<\/p>\n Teacher education programs have been assigned an important role in meeting the policy aims of professionalizing schools and preschools in Europe. To reach this objective, teacher education programs must be professionally-oriented and coherent. The purpose of this two-site case studyis to examine how teacher educators experienced their roles after an educational reform in Early Childhood Teacher Education (ECTE) in Norway. This new national guideline required multidisciplinarity with a team-based model. This case study selected teacher educators employed by two institutions. Four stages of qualitative data analyses were conducted. The main findings illustrate that teacher educatorsexperienced the need to balance their own academic expertise with the needs of the team. The findings show thatthere are tension between pedagogy specialists and practitioners of the other subjects. More, it perceived slowness in the development of a new, supportive institutional culture around the reformed structure of the program. The findings show thatimplementation of this reform changed the teacher educators\u2019 roles, while the style of cooperation between the disciplines and practices was enhanced through anewly developed role as team members. In particular, the teacher educatorsreported using a broker role to achieve collective responsibility for making the programs coherent.<\/p>\n Background:<\/em> Age-related changes in pharmacokinetics and pharmacodynamics, together with co-morbidity and polypharmacy, make the elderly patients receiving home care to be treated with increased attention. In addition an increased group of the health services would be perceived in the community health system instead of at hospitals, especially among elderly patients. Transitions of patients between hospitals and home care also increase the risk of medication errors due to lack of an accurate medication list, lack of communication and consequently information loss. Interprofessional medication reviews (IMRs) have been proposed, and introduced, as a method to improve prescribing practices.<\/p>\n Aim:<\/em> The aim of the study is to describe how nurses and general physicians (GP)\u2019 experienceinterprofessional collaboration during medication reviews among fifteen elderly patients in home care services in a Norwegian setting.<\/p>\n Method:<\/em> Two homogeneous focus groups with general physicians and nurses working in interprofessional teams running medication reviews among fifteen elderly home care patients. Thematic analysis was used to generate findings.<\/p>\n Findings:<\/em> Both nurses and GPs highlight IMRs as a necessity for increasing the quality and patient security in home care health services. Especially the need for closer interprofessional communication and collaboration to exchange complementary competence and skills were experienced in this study.<\/p>\n Conclusions:<\/em> It is strongly believed that the future of optimizing the home care patients` medication therapy as well as reducing medication risks can only be provided by collaborative health care team consisting of different professions. When targeting IMRs as interventions in home care services, a variety of influencing interprofessional collaboration factors have to be taken into account.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n H\u00f8sten 2017 utviklet en tverrfaglig gruppe undervisere ved H\u00f8gskulen i Volda et l\u00e6ringsopplegg for f\u00f8rstesemesterstudentene, med fokus p\u00e5 refleksjon over prosesser i l\u00e6ringsgruppene som de i starten av semesteret var blitt tildelt. Denne teksten vil utforske mulighetene for videreutvikling av l\u00e6ringsoppleggets neste fase: den andre gruppesamtalen i slutten av andre semester. Teksten tar utgangspunkt i to hypoteser som har tr\u00e5dt frem i kj\u00f8lvannet av l\u00e6ringsopplegget: For det f\u00f8rste at studenters opplevelse av manglende integrasjon mellom de ulike emnene de skal gjennom i l\u00f8pet av studiet, kan v\u00e6re et resultat av at den tverrfaglige ansattgruppen ved utdanningen ikke selv har et fokus p\u00e5 egne og hverandres kjernekompetanser. For det andre at dette ogs\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at studentene rapporterer manglende kobling mellom holdningene det undervises om, og de holdningene studentene opplever \u00e5 bli m\u00f8tt med av underviserne. Det vil argumenteres for at utviklingen av det nevnte l\u00e6ringsopplegget kan fungere som en modell for et studentaktivt l\u00e6ringsopplegg i sosialfaglig arbeid. Ved et st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00e5 kommunisere egen og kjenne hverandres kjernekompetanse, kan en lettere hjelpe studentene til \u00e5 integrere og skape en helhetlig forst\u00e5else av feltet de skal ut i. Gjennom at underviserne opptrer som fasilitatorer for samhandlingen, framfor veiledere som \u00abkjenner veien\u00bb, anerkjennes studentenes n\u00f8kkelposisjon i egen l\u00e6ring, og studentene vil gjennom modell\u00e6ring f\u00e5 eksempler p\u00e5 hvordan en kan fremme brukers stemme i tverrprofesjonelt sosialt arbeid. P\u00e5 den m\u00e5ten kan en fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse b\u00e5de hos undervisere og studenter.<\/p>\n En teoretisk modell for \u00e5 forst\u00e5 samhandling:\u00a0Samhandling som interaksjon, beslutning og strukturell kobling<\/strong><\/p>\n Samhandling fremst\u00e5r som b\u00e5de et politisk og faglig imperativ for \u00e5 effektivisere og optimalisere en funksjonelt differensiert velferdstjeneste. Samtidig er det stor ulikhet i hvordan begrepet benyttes og forst\u00e5s.\u00a0 M\u00e5let med denne artikkelen er \u00e5 presentere en teoretisk modell for hvordan vi kan operasjonalisere samhandling i lys av Nicklas Luhmanns systemteori. Dette vil ikke n\u00f8dvendigvis forenkle v\u00e5rt syn p\u00e5 hva samhandling inneb\u00e6rer, men det vil klargj\u00f8re og definere den kompleksitet og de spenninger som er tilknyttet fenomenet. Den teoretiske modellen vil bli presentert gjennom tre steg. Det f\u00f8rste steget viser hvordan samhandling tar ulik form i ulike systemer, det andre steget beskriver forutsetninger for integrasjon i de ulike formene for samhandling, og det siste steget dr\u00f8fter spenningene mellom de ulike formene for samhandling.<\/p>\n I Luhmanns teoretiske rammeverket kan man skille mellom tre ulike sosiale systemer; interaksjonssystemer, organisasjonssystemer og samfunnets funksjonsystemer. Et sentralt teoretisk poeng, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re med \u00e5 forklare hvorfor det er en s\u00e5 stor uklarhet tilknyttet samhandlingsbegrepet, er at samhandling som fenomen tar ulik form i de ulike systemene. I interaksjonssystemet tar samhandling form som kommunikasjon, i organisasjonssystemet som beslutninger, og mellom funksjonsystemer tar samhandling form som polyfoni.<\/p>\n I et systemteoretisk perspektiv er samhandling et n\u00f8ytralt begrepet. Det inneb\u00e6rer at samhandling ikke n\u00f8dvendigvis medf\u00f8rer integrasjon, men kan like gjerne medf\u00f8re konflikt og fragmentering. Konsekvensene av samhandlingen er alts\u00e5 et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Det modellen vil l\u00f8fte frem er hvilke teoretiske forutsetninger som m\u00e5 innfris for at samhandling som kommunikasjon, beslutning og polyfoni skal kunne f\u00f8re til integrasjon.<\/p>\n Den teoretisk tredeling av samhandlingsbegrepet er n\u00f8dvendig for \u00e5 fange opp og klargj\u00f8re de ulike sidene av fenomenet samhandling. Det siste steget i modellen retter fokuset mot hva som skjer n\u00e5r de ulike formene for samhandling kommer i kontakt med hverandre. Verken kommunikasjon, beslutninger eller polyfoni oppst\u00e5r i et vakuum, men er en del av en st\u00f8rre gjensidig kontekst, og et ikke gitt p\u00e5virkningsforhold. \u00a0Samhandlingssituasjoner befinner seg alts\u00e5 i spenningsfeltet mellom kommunikasjon, beslutninger og polyfoni. Denne artikkelen \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte opp dette spenningsfeltet, og gi det et teoretisk begrepsapparat slik at man kan analysere samhandlingssituasjoner med utgangspunkt i den kompleksitet som fenomenet faktisk omgir seg med.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Inger Elisabeth Bergum, Tone Hegdal Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring for sykepleier- og vernepleierstudenter Bakgrunn:\u00a0Tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring (TPS) blir definert som \u00abOccasions when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and quality of care\u201d (CAIPE, 2002). TPS fremheves som viktig i flere politiske styringsdokument, og tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring skal gi studentene mulighet til … <\/p>\nHelene Hoemsnes<\/h2>\n
\n
Knut Hunnes<\/h2>\n
Ann-Iren H\u00f8galmen<\/h2>\n
Torhild H\u00f8ydalsvik<\/h2>\n
Trude Eines<\/h2>\n
Betina Haug Olsson, HVO<\/h2>\n
Erlend Vik<\/h2>\n