{"id":295,"date":"2017-11-26T13:19:51","date_gmt":"2017-11-26T12:19:51","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/emeliel\/?p=295"},"modified":"2017-11-30T16:17:57","modified_gmt":"2017-11-30T15:17:57","slug":"295","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/emeliel\/2017\/11\/26\/295\/","title":{"rendered":""},"content":{"rendered":"

Takke- og tradisjonsbakst<\/h1>\n
\"\"
De sju slagene. (Foto hentet fra: https:\/\/www.tine.no\/oppskrifter\/sesong-og-tema\/jul\/temaside\/julens-kakeoppskrifter)<\/figcaption><\/figure>\n

Da var den fjerde samlingen av studiet ferdig og vi har laget b\u00e5de lefser, hardinger, s\u00f8st og flatbr\u00f8d. Det var en morsom \u00f8kt, med god stemning og musikk. Takkebakst er noe jeg har vokst opp med, og hvert \u00e5r samles alle «damene» i familien for \u00e5 bake flatbr\u00f8d, lefse og diverse julekaker til jul.<\/p>\n

Fakta om korn
\n<\/strong>Korn har blitt dyrket fra ca. 12 000 – 10 000 f.Kr. Og den f\u00f8rste kornh\u00f8stingen var i Tyrkia (Kurdistan, Syria og Irak) i «Den fruktbare halvm\u00e5ne».
\nKornartene i den i den fruktbare halvm\u00e5ne var neste ferdig til menneskebruk og en familie kunne skaffe seg en hel \u00e5rsforsyning med noen ukers innsats (Bj\u00f8rnstad, 2005).
\n<\/em>Det skjedde en forverring av klimaet \u00a0midt\u00f8sten, og \u00e5rstidene ble mer markerte og vegetasjonen endret seg. Dette f\u00f8rte til at menneskene m\u00e5tte lagre kornet over tid og ble mer bofaste. De begynte \u00e5 dyrke korn p\u00e5 \u00e5pne steder rundt husene og trolig kom villkornene av seg selv. Dette gjorde at b\u00e5de menneskene og kornet forandret seg. Fr\u00f8ene ble st\u00f8rre og rundere og mistet det harde skallet sitt, men aksen fikk en seigere stilk. N\u00e5r folk ble husfaste og dyr som sau, geit, ku og gris ble vanlige husdyr (Bj\u00f8rnstad, 2005).
\n<\/em>Korndyrkinga n\u00e5dde Norden og Norge \u00a0rundt ca. 4000 f.Kr. Kornet ble dyrket p\u00e5 sm\u00e5 \u00e5kerlapper der sandig og lett jord var en viktig energikilde.\u00a0I Norge idag dyrkes det blant annet korn, bygg, havre, rug og kveite.<\/p>\n

Tradisjonsbakst til jul<\/strong>
\nJulekaker er noe vi alle oppfatter som typisk norsk og en del av den norske juletradisjonen. Krumkaker, pepperkaker og goro er noen av kakene som er regner som «de syv slagene». \u00a0Selvom det kanskje ikke er s\u00e5 vanlig \u00e5 bake syv slag lenger, er det likevel en tradisjon det er verdt \u00e5 ta vare p\u00e5\u00a0(Opplysningskontoret for br\u00f8d og korn,\u00a0s.a)<\/span><\/span>.
\n<\/span><\/span><\/em>Julebaksten har i all tid v\u00e6rt sentral for juleh\u00f8ytiden, det m\u00e5tte b\u00e6re rikelig med bakst og det var en skam \u00e5 g\u00e5 tom for julebaksten f\u00f8r julen var omme.
\nDe typiske og mest vanlige julekakene ble bakt rett f\u00f8r jul og noen allerede p\u00e5 h\u00f8sten. Bakingen la grunnlaget for kostholdet i julen og m\u00e5let var \u00e5 bake s\u00e5 mye som 1000 flatbr\u00f8d per dag.\u00a0(Brunstad & Pettersen, 2007).<\/em><\/p>\n

Jeg har valgt \u00e5 lage Goro og lefse da dette er to bakverk jeg liker godt og er vandt med at blir bakt hjemme.\u00a0Siden jeg ikke har takke selv, valgte jeg \u00e5 bake p\u00e5 skolen sammen med Vilde og Christian.<\/p>\n

Min gamletante’s oppskrift p\u00e5 Goro:
\n<\/strong>1 egg
\n90 gram sukker
\n1 dl fl\u00f8te
\n1ss konjakk
\n1\/2 ts kardemomme
\n250 gram meierism\u00f8r
\n300 gram hvetemel
\n50 gram potetmel<\/p>\n

Fremgangsm\u00e5te:
\n<\/strong><\/p>\n