{"id":120,"date":"2017-09-27T00:47:49","date_gmt":"2017-09-26T22:47:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/emeliel\/?p=120"},"modified":"2017-10-09T00:05:50","modified_gmt":"2017-10-08T22:05:50","slug":"120","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/emeliel\/2017\/09\/27\/120\/","title":{"rendered":""},"content":{"rendered":"

Familiedag p\u00e5 Haualeite<\/h1>\n

S\u00f8ndag 24. September 2017, deltok vi i MKK101 p\u00e5 forskningsdagene i Volda. Her skulle vi ha et «matverksted» p\u00e5 Volda bygdetun, der bes\u00f8kende kunne komme innom de forskjellige gruppene \u00e5 se, delta og smake p\u00e5 produktene som ble laget. Jeg og Christian valgte \u00e5 vise hvordan man lager hjemmelaget sm\u00f8r.<\/p>\n

M\u00e5l med opplegget
\n<\/b>Det vi \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 med dette opplegget, var \u00e5 vise og fortelle voksne og barn, hva sm\u00f8ret er laget av og hvordan det ble laget f\u00f8r i tiden. Siden vi valgte \u00e5 lage sm\u00f8r ved \u00e5 riste fl\u00f8te i glass, var det mulig for b\u00e5de barn og voksne \u00e5 lage sitt eget sm\u00f8r.<\/p>\n

\"\"
En l\u00e6rerik dag for b\u00e5de store og sm\u00e5. Foto: Kari Ryslett<\/figcaption><\/figure>\n

Forberedelse og gjennomf\u00f8ring
\n<\/strong>Den praktiske delen av forberedelsene gikk ut p\u00e5 \u00e5 teste ut selve prosessen \u00e5 lage sm\u00f8r. Metoden vi brukte var \u00e5 riste fl\u00f8te i glass til det ble sm\u00f8r, dette tok ca mellom 5-10 minutter. \u00a0Vi valgte \u00e5 ikke riste fl\u00f8te med r\u00f8mme, med tanke p\u00e5 at den ikke er homogenisert. Det ble en del sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende dette p\u00e5 Haualeite, men de fleste hadde forst\u00e5else n\u00e5r vi forklarte hvorfor.<\/p>\n

Utfordringer og erfaringer<\/b>
\nVi hadde ingen store utfordringer n\u00e5r det kom til forberedelsene f\u00f8r Haualeite. Den ene komplikasjonen som oppsto var at fl\u00f8ten vi hadde tatt opp kvelden i forveien ikke hadde tint, s\u00e5 vi m\u00e5tte kj\u00f8pe nytt.
\nN\u00e5r det kom til selve dagen var utfordringene at lokalet vi fikk tildelt var litt lite. Dette gjorde at det ble fort fullt opp med bes\u00f8kende, og vanskelig \u00e5 formidle det vi ville, i tillegg til at det ble vanskeligere for de bes\u00f8kende \u00e5 f\u00e5 \u00a0med seg hele prosessen\/formidlingen.\u00a0<\/b>Det l\u00f8nte seg \u00e5 kj\u00f8pe mer fl\u00f8te, da vi brukte ca 19 bokser totalt.<\/p>\n

\"\"
Vasking av sm\u00f8r. Foto: Kari Ryslett<\/figcaption><\/figure>\n

Hva er sm\u00f8r og hva er historien bak?
\n<\/b>Sm\u00f8r er et produkt av melkefett, vann og salt<\/span><\/span> s<\/span><\/span>om kan brukes til blant annet baking, matlaging, steking eller som <\/span><\/span>p\u00e5legg<\/span><\/span>. Sm\u00f8r kan fremstilles b\u00e5de saltet og usaltet, syrnet og <\/span><\/span>usyrnet<\/span><\/span>. I Norge er det mest vanlig med saltet og syrnet sm\u00f8r\u00a0(«sm\u00f8r»,s.a<\/em><\/span><\/span>).\u00a0<\/em><\/span><\/span>Definisjonen p\u00e5 sm\u00f8r er at det kun er laget av meieriprodukt. Tilsettes det olje blir produktet margarin\u00a0(«L\u00e6r \u00e5 lage sm\u00f8r, s.a.).\u00a0
\n<\/strong><\/em>Sm\u00f8r er en viktig del av v\u00e5r matkultur og har\u00a0<\/span><\/span>gjennom tidene<\/span><\/span> hatt e<\/span><\/span>n<\/span><\/span> viktig rolle i historien, spesielt innen handel.\u00a0Det meste av sm\u00f8ret som ble laget <\/span><\/span>ble<\/span><\/span> brukt som salgsvare\u00a0(«sm\u00f8r», 2017).<\/em>\u00a0<\/span><\/span>F\u00f8r det kom meieri\u00a0<\/span><\/span>ble <\/span><\/span>sm\u00f8ret laget hjemme p\u00e5 g\u00e5rdene<\/span><\/span> eller p\u00e5 setra i sommertiden. <\/span><\/span>Der var det budeia som hadde ansvar for \u00e5 melke og <\/span><\/span>ta seg av <\/span><\/span>husdyra som gikk p\u00e5 <\/span><\/span>sommerbeite. Det meste av melken gikk til sm\u00f8r og ost, \u00a0og r<\/span><\/span>edskapen<\/span><\/span>\u00a0som ble brukt til \u00e5 lage sm\u00f8r var\u00a0<\/span><\/span>kinne<\/span><\/span>, kjerne eller sm\u00f8rkinne.\u00a0<\/span><\/span>Den vanligste og eldste er stavkinne «<\/span><\/span>stroplekinne<\/span><\/span>«. <\/span><\/span>\u00a0<\/span>
<\/span>Hygiene har ogs\u00e5 spilt en rolle for at sluttresultatet skulle bli bra. <\/span><\/span>N\u00e5r man f\u00f8rst forsto hvilke prosesser som \u00f8dela matr\u00e5stoffene, forsto man ogs\u00e5 hvor viktig renslighet var for \u00e5 forhindre overf\u00f8ring av smitte og sykdomsfremkallende bakterier\u00a0<\/span><\/span>(Riddervold, 1996).
\n<\/em><\/span><\/span><\/p>\n

\"\"
Utstillingsglass som viser prosessen fra fl\u00f8te til sm\u00f8r. Foto: Emelie Lindset<\/figcaption><\/figure>\n

Hvordan lage sm\u00f8r og hva skjer n\u00e5r man rister fl\u00f8te til sm\u00f8r?
\n<\/strong><\/span><\/span><\/span><\/span>Sm\u00f8r blir laget ved at man separerer melk til fl\u00f8te, og deretter fra fl\u00f8te til sm\u00f8r. Vatnet som er igjen, blir kalt kjernemelk eller saup, og blir tappet av. Deretter blir sm\u00f8ret vaske<\/span><\/span>t<\/span><\/span> for \u00e5 f\u00e5 <\/span><\/span>v<\/span><\/span>ekk<\/span><\/span> sm\u00f8rkorn og knadd sammen med salt. Kjernemelken er n\u00e6ringsrik og kan drikkes eller brukes i matlaging og bakst\u00a0(«L\u00e6r \u00e5 lage sm\u00f8r, s.a.).<\/em>
\n<\/em><\/span><\/span>
\n<\/strong><\/span><\/span>I melk og fl\u00f8te finnes det flere sm\u00e5 fettkuler. Disse er \u00a0omgitt av et beskyttende lag, kalt en membran. Dette laget s\u00f8rger for at fettkulene frast\u00f8ter hverandre, slik at fettet fordeles rundt i fl\u00f8ten og beskytter melkefettet mot nedbrytning og harskning («sm\u00f8r», s.a.). Om man rister et glass med fl\u00f8te vil fettkulene binde seg sammen med luftboblene som blir dannet n\u00e5r man rister glasset.\u00a0N\u00e5r kremen bryter sammen i kjernen, skiller den seg f\u00f8rst i sm\u00f8rkorn og kjernemelk. Sm\u00f8rkornene flyter opp og kjernemelken blir tappet av, sluttresultatet vil da bli til sm\u00f8r («Sm\u00f8r», s.a.).<\/em>
\n<\/span><\/span><\/span><\/span>
\nHomogenisering
\n<\/strong>Homogenisering er en prosess som gj\u00f8r at fettet fordeler seg jevnt i melken. Uten denne prosessen vil fettet samle seg\/klumpe seg og flyte opp. Kremfl\u00f8te g\u00e5r ikke gjennom denne prosessen fordi det vil \u00f8delegge piskeegenskapene og dermed kvaliteten p\u00e5 kremen\u00a0(«Homogenisering», s.a.).<\/em><\/p>\n

Oppsummering
\n<\/strong>Dagen p\u00e5 Bygdetun var velykket og vi er begge forn\u00f8gde med opplegget. De bes\u00f8kende virket interesserte og forn\u00f8gde med \u00e5 lage sitt eget sm\u00f8r. Vi sitter igjen med mye kunnskap rundt sm\u00f8rets verdi og hvordan man kan lage dette p\u00e5 egen h\u00e5nd.
\nSynes det er et kjempe bra opplegg, som gir muligheten for b\u00e5de barn og voksne \u00e5 reise tilbake i tid \u00e5 oppleve gamle mattradisjoner.<\/p>\n


\nKilder<\/strong><\/span><\/p>\n