{"id":111,"date":"2019-03-14T11:24:04","date_gmt":"2019-03-14T10:24:04","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/?p=111"},"modified":"2019-03-14T11:25:06","modified_gmt":"2019-03-14T10:25:06","slug":"vartov-hospital","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/2019\/03\/14\/vartov-hospital\/","title":{"rendered":"Vartov Hospital"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
I 1720 ble Vartov Hospital oppf\u00f8rt mellom Farvergade og L\u00f8ngangstr\u00e6de. Arkitekterne var\u00a0J. C. Krieger<\/em>\u00a0og\u00a0H. H. Egeberg<\/em>. Bilde hentet fra hovedstadshistorie.dk: http:\/\/www.hovedstadshistorie.dk\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Vartov-Hopital-efter-Trap-3-RES.jpg


<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

1: Hvem\/hvorfor<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vartov var et hospital for syke, som kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet. Noe som var spesielt med Vartov var at det var et hospital for mer \u00abheldige sjeler\u00bb.\u00a0 Hospitalet kom etterhvert til \u00e5 fungere prim\u00e6rt som gamlehjem.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne komme p\u00e5 Vartov m\u00e5tte man ha f\u00f8rt et anstendig liv, (men man kunne godt v\u00e6re fattig). Man var derfor heldig om man ble tildelt en sengeplass p\u00e5 Vartov.<\/p>\n\n\n\n

De forskjellige sengeplassene var \u00abeid\u00bb av forskjellige velst\u00e5ende mennesker, som kunne bestemme hvem de ville tildele \u00abderes seng\u00bb. Det fantes ogs\u00e5 noen \u00abkommunale senger\u00bb, kommunen bestemte over de kommunale sengene. <\/p>\n\n\n\n

Institusjonen ble derfor prim\u00e6rt drevet med hjelp fra private midler, og det skulle senere vise seg at Vartov skulle bli et ganske velst\u00e5ende hospital.\u00a0I 1800-tallet bodde det fattige og svakelige eldre mennesker p\u00e5 stedet.. Men det var ogs\u00e5 en type gamlehjem for pene, eldre borgere, som hadde levd et \u201ds\u00e6deligt levned\u201d. Det er denne type, som H. C. Andersen skriver om, i sin historie \u201dFra et vindue i Vartov\u201d. (Hovedstadshistorie.dk: u.\u00e5.)<\/p>\n\n\n\n

Pasientene som bodde p\u00e5 Vartov var ikke bare K\u00f8benhavnere, men kunne komme fra hele Sj\u00e6lland.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

2: Hvor<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vartov Hospitals f\u00f8rste kjente beliggenhet l\u00e5 ved Hellig\u00e5ndsklosteret i K\u00f8benhavn. I 1606 flyttet hospitalet til Vartov g\u00e5rd. Vartov g\u00e5rd l\u00e5 der hvor Hellerup er n\u00e5.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gamle Vartov i dagens Hellerup, fotografert i 1915. Bilde hentet fra: https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Vartov#\/media\/File:Gl_Vartov_1915.jpg Opphavsrett: Peter Elfelt (1915): Public Domain.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I 1630 flyttet hospitalet enda en gang. Den nye beliggenheten var ved Sortedamssj\u00f8ens \u00f8stside, og hospitalet endret navn til Ny Vartov. Ny Vartov bestod av en hovedbygning som bestod av fire fl\u00f8yer, i tillegg til dette s\u00e5 hadde Vartov ytterligere to sengfl\u00f8yer og en bolig for forstanderen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Institusjonen var tilknyttet en g\u00e5rd og en m\u00f8lle, som forsynte hospitalet med n\u00f8dvendig mat og s\u00e5 videre. <\/p>\n\n\n\n

I 1660 flyttet hospitalet retur til indre K\u00f8benhavn. Den nye beliggenheten var p\u00e5 Farvergade; p\u00e5 en tomt som var eid av fattigvesenet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3: Lukket institusjonsomr\u00e5de?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bygningene er bygget rundt en lukket byg\u00e5rd. Se kart under. Vartov er nummer 45. (midten til venstre)<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Farvergade.1757 (Vartov nummer 45) Rettigheter: Public domain. Hentet fra: https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/File:Geddes_Kvarterkort_-_Farvergade.jpg
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

4: Fredet\/ bevaringsverdig?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vartov i farvergade er fredet. Se fredningsvetaket her: Vedtak<\/a><\/p>\n\n\n\n

5: Annet unikt? \u00a0<\/strong>«De private senge» ; sengeplassene som tilh\u00f8rte overklassen som selv kunne bestemme hvem de ville skulle f\u00e5 plassen. (K\u00f8benhavns Stadsarkiv. U.\u00c5.)<\/p>\n\n\n\n

N.F.S. Grundtvig var prest i kirken som var tilknyttet Vartov Hospital. (1839-72). I dag eier Grundtvigsk Forum bygningerne som de kj\u00f8pte i 1947, og i dag befinner Grundtvigsk Forum, Grundtvig-Akademiet , Grundtvig-Biblioteket, Grundtvig Centeret p\u00e5 stedet, og flere kulturelle foreninger og virksomheter.\u00a0
<\/p>\n\n\n\n

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De umiddelbare forskjellene m\u00e5 v\u00e6re at dette var et hospital, og funksjonen var utelukkende ment for \u00e5 v\u00e6re et hospital. For at det skulle ligne p\u00e5 PCAm trenger institusjonen flere institusjoner, og omr\u00e5dets institusjoner m\u00e5 v\u00e6re lukket med bygg og mur, <\/p>\n\n\n\n

Kilder: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hovedstadshistorie.dk (u.\u00e5.), «Vartov Hospital», Hentet den 14.03.19 fra:http:\/\/www.hovedstadshistorie.dk\/indre-by\/farvergade\/vartov-hospital\/<\/p>\n\n\n\n

Grundtvig.dk (u.\u00e5.), «Om Vartov», hentet den 14.03.19 fra: https:\/\/grundtvig.dk\/vartov\/om-vartov\/<\/p>\n\n\n\n

K\u00f8benhavns Stadsarkiv (u.\u00e5.), «Vartov Hospital», hentet den 14.03.29 fra: https:\/\/www.kbharkiv.dk\/sog-i-arkivet\/kilder-pa-nettet\/hospitaler-og-fattiggarde\/vartov<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

1: Hvem\/hvorfor Vartov var et hospital for syke, som kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet. Noe som var spesielt med Vartov var at det var et hospital for mer \u00abheldige sjeler\u00bb.\u00a0 Hospitalet kom etterhvert til \u00e5 fungere prim\u00e6rt som gamlehjem. For \u00e5 kunne komme p\u00e5 Vartov m\u00e5tte man ha f\u00f8rt et anstendig liv, (men … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abVartov Hospital\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":205,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11,19],"tags":[42,29,41,13,40],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/users\/205"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=111"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":114,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111\/revisions\/114"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=111"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=111"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/ceciliee\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=111"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}