Som en del av arbeidskrav 1b skal jeg finne ut hvilke arkiv som er tilgjengelige i min kommune. <\/p>\n\n\n\n
Jeg skrev en e-post til Stiftelsen Asta (opprettet av Arkivforbundet (tidl. LLP), som en n\u00e6ringsdrivende stiftelse i 1995). Stiftelsen er et likeverdig samarbeid mellom Arkivforbundet og Riksarkivaren som begge har ansvar for driften. Jeg r\u00e5df\u00f8rte meg med en konsulent her, for \u00e5 kunne kartlegge status for tilgjengelige arkiv i Oslo kommune. Dette skulle vise seg \u00e5 bli ganske utfordrende om jeg skulle inkludere private arkiv, fra for eksempel bedrifter, lag eller foreninger, eller fra enkeltpersoner.<\/p>\n\n\n\n
Konsulenten i ASTA svarte meg dette: <\/p>\n\n\n\n
«N\u00e5r du sier «Arkiver» mener du da arkiver som i arkivlovens definisjon som «dokumenter samlet som ledd i en virksomhet» – Eller som institusjoner som oppbevarer arkiver?. Konsulenten forklarte ytterligere at det var greit \u00e5 avklare s\u00e5nne ting f\u00f8r han kunne svare p\u00e5 min henvendelse, siden begrepet «Arkiv» er brukt noe ambivalent i dagligtalen.<\/p>\n\n\n\n I Oslo har man tre store arkivinstitusjoner som er:<\/strong> I tillegg fins det mange biblioteker og museer<\/a> som oppbevarer arkivmateriale i Oslo, og denne listen blir lang, siden Oslo er Norges st\u00f8rste by. Det er likevel mye informasjon \u00e5 finne i arkivstatistikken for 2017.
Den f\u00f8rste definisjonen er tiln\u00e6rmet umulig, siden arkiver sjelden registreres med tanke p\u00e5 organenes geografiske plassering men heller med tanke p\u00e5 samfunnsoppdrag.
Den andre er ikke s\u00e5 fryktelig vanskelig \u00e5 skaffe en oversikt over».<\/em>
<\/p>\n\n\n\n
Riksarkivet\/Statsarkivet i Oslo<\/a>
Oslo Byarkiv<\/a>
Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek.<\/a><\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n