Velkommen til min første blogg og min første arbeidsoppgave. Vi studentene skal skrive blogg om produktene vi har laget selv hjemme. Vi hadde første samling den 17-18 August om konservering; safting, sylting og hermetisering.

Å konservere er å beskytte maten mot ødeleggelse. Konservering er å behandle produkter slik at de lar seg oppbevare i lengre tid uten at kvaliteter og egenskaper endres i vesentlig grad https://snl.no/konservering_av_n%C3%A6ringsmidler

Det finnes mange forskjellige metoder til å konservere maten. Vi kan bruke salt, sukker, eddik, osv. I denne oppgaven brukte jeg sukker, litt salt og eddik som konserveringsmiddel. Eddik er ett middel til å konservere mat. I følge Helmersen, H. (1994), s. 210, når surgraden aukar i det ytre eller indre miljøet, blir det vanskeligare for mikroorganisme å forme seg, og dermed kan maten halde seg god lenger.

Konservering med sukker startet på 1700-1800 tallet og vi gjøre det forsatt. Bakterier og sopp trives ikke hvis produkter inneholder mye sukker. Konservering med sukker forutsetter normalt en pasteuriserende varmebehandling. Gjennom varmebehandling drepes vi de mikroorganismene i maten og enzymer inaktiveres også, (Riddervold, AstriBerg, Per 2004, s. 58).

Hvorfor konserverer vi maten? En grunn er klima eller sesong. Her i Norge kan frukter og grønnsaker bare dyrkes om våren eller sommeren. Norges geografi og klima har i mange hundre år vært medvirkende til at matråstoffer kunne behandles på en slik måte at de ble holdbare i lengre tid. Derfor konserverer vi maten slik at den holder seg lenger.

Jeg valgte å lage syltetøy og sylte rødløk for denne oppgaven. Alt er nytt for meg. Dette er første gangen jeg lager syltetøy og sylte rødløk. Det er også første gang jeg blogger.

1. Bringebær og rips syltetøy

Bringebær, Foto: Angelie Telarma

Jeg plukket ripsbær og bringebær utenfor huset der jeg bor. Brukte 1 time til å samle 1kg bær (rips og bringebær). Ulempen med å plukke bær fra hagen er at det tar lenger tid eller å kjøpe bær på butikken. Det er  også viktig å sjekke kvaliteten på bærene. Jeg sjekket alle bærene for å sikre at det var ingen insekter eller andre ting.

Jeg brukte 1 time på å skille de gode bærene fra de dårlige bærene. Jeg fant 3 ormer på bringebærene og 2 andre små insekter.Det føltes bra at alt av insekter var vekk. Etter det vasket jeg bærene og la dem i kasserollen.

Rent bringebær, Foto: Angelie

Rent ripsbær, Foto: Angelie

På grunn av at jeg ikke har fruktpektin hjemme, så måte jeg vente før jeg kunne koke bærene.

Frukpektin, Foto: Angelie

Før jeg starte å koke bærene, steriliserte jeg glassene i ovnen på 100 grader i ca en time. Lokkene sterilisert jeg i kokende vann. Det er for å drepe alle slags bakterier som ligger på flaskene og glassene. Varmemengden må være tilstrekkelig til å inaktivere de mikroorganismer og enzymer som er ansvarlige for den biologiske omsetning man vil stanse, samt å tilrettelegge forholdene slik at nye mikroorganismer og enzymer ikke får anledning til å angripe produktet fra https://snl.no/konservering_-_metoder. Mikroorganisme som for eksempel virus, bakterier, sopp og gjær kan ødelegge produktene våre. Med bakterier er det en større sjanse for at produktene øddeleges.

 

Jeg brukte;

400 g rips

600 g bringebær

400 g sukker

1 ½ ss fruktpektin

Koking er viktig for å bryte ned gjær, muggsopper og andre mikroorganismer. Jeg kokte syltetøyet i en time. Jeg brukte 400g sukker for jeg ønsket at syltetøyet ikke skal være for søtt. Jeg brukte ikke så mye pektin for å sikre at konsistensen ikke blir like stiv som gele. Jeg blei veldig glad for at resultatet blei som jeg ønsket.

Helt ferdig bringebær og ripsbær syltetøy, photo by Angelie

Med 1 kg bær fikk jeg  2.5  glass syltetøy. Jeg hadde ikke vanskeligheter med å lage syltetøy. Jeg synes at det er lett å lage godt syltetøy. Jeg vil gjerne lage mer syltetøy i framtiden.

2. Sylte rødløk

Jeg brukte to røde løker og kuttet dem i små biter.

Rødløk i små biter, Foto: Angelie Telarma

 

Jeg brukte oppskriften jeg fikk fra læreren.

2 stk rødløk

1 båt finnhakket hvitløk

1 ½ dl vann

½ dl eplecidereddik

½ ts salt

¼ ts hel pepper

Jeg følgte prosessen som står på oppskriften. Kok opp hvitløk, vann, sukker, eddik og salt i en kasserolle. Legg rødløken i når sukker og salt løst seg opp. La det småkoke i 2 minutter. Trekk kasserollen av platen og avkjøl. Oppbevar gjerne syltet rødløken på glass med lokk.

Rødløk sylte, Foto: Angelie Telarma

Jeg brukte raffinert salt, ikke grovt salt. Jeg synes at smaken på raffinert salt er litt svak. Derfor brukte jeg litt mer salt for å få mer smak. «Utfellinger av de ulike salter avhenger av ionenes konsentrasjon og de dannede saltkrystallers løselighet».Raffinert salt inneholder svært lite tungmetaller og gir mindre risiko for harskning (Lynum, Leif, 2011, s. 130).

Det glasset jeg brukte er helt ny vasket i vaskemaskinen. Jeg tenkte at det er greit å bruke glasset uten å varme det i ovnen. Jeg tørker glasset før jeg legger inn sylterødløk. Glasset er allerede kaldt når jeg legger inn sylten. Jeg er ikke sikkert på resultatet. Jeg håper at sylterødløken ikke er myglet når vi skal smake på den.

 

 

Litteraturliste

Innli, K. E.Helmersen, H. (1994) Konserveringsmetodar: MKK101: Kompendium i konservering. Volda: Høgskulen i Volda

Lynum, Leif (2011): Konserveringsmetoder – og kjemiske reaksjoner ved tilberedning og lagring av mat. MKK101: Kompendium i konservering. Volda: Høgskulen i Volda

Riddervold, AstriBerg, Per (2004): Spekemat. MKK101: Kompendium i konservering. Volda: Høgskulen i Volda

(Lest August 24 2017) https://snl.no/konservering_av_n%C3%A6ringsmidler

(Lest August 24 2017) https://snl.no/konservering_-_metoder